Aietes
| Aietes | |||
|---|---|---|---|
 Kong Aietes av Kolchis | |||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||
| Originalt navn | Αἰήτης | ||
| Foreldre | Helios og Perse | ||
| Søsken | Kirke, Faëton, Pasifaë, Perses, Faethusa, Lampetia | ||
| Make | Idyia | ||
| Barn | Kalkiope, Medeia, Apsyrtus | ||
| Bosted | Kolchis | ||
| Tekster | Bibliotheca (Apollodoros), Argonautika (Apollonios Rhodios) | ||
Aietes (gresk: Αἰήτης) var en mytologisk konge i oldtidsriket Kolchis som lå ved østkysten av Svartehavet i dagens Georgia. Navnet er avledet av aietos (gresk: αἰετός) som betyr «ørn».[1] Aietes er først og fremst kjent gjennom sin datter Medeia og hennes forbindelse med Jason og hans argonauter som dro til Kolchis for å hente det gylne skinn.
Familie[rediger | rediger kilde]
Aietes var sønn av solguden Helios og okeaniden Perse og bror til trollkvinnen Kirke, Faëton, Pasifaë, Perseïs, Faethusa og Lampetia. Han var far til Medeia, Kalkiope og Absyrtus. Når det gjelder hans hustru spriker kildene. Den yngste av okeanidene, Idyia, nevnes av Hesiod[2] og Apollodorus[3] Andre nevner okeaniden Asterodia, nereiden Nearea eller navn som Klytia, Ipsia og Eurylyte.
Geografen Pausanias skriver at Aietes var bror (eller halvbror) til Aloeus og at Helios delte landet mellom dem slik at Aietes fikk Efyra og Aloeus fikk Asopos i Korint. Aietes ga senere bort sitt land til Bounos, sønn av Hermes og Alkidameia, og han dro til Kolchis og etablerte sitt kongerike der.
Tvillingenes flukt og det gylne skinn[rediger | rediger kilde]
.jpg)
Tvillingene Friksos og Helle var barna til Atamas, konge av Boiotia, og himmelnymfen Nefele. Da Atamas giftet seg på ny med Ino dro Nefele sin vei og etterlot barna. Ino hatet stebarna sine og ville ha dem drept. Hun la en plan om å svi av kornåkrene, og da bøndene fryktet sult, gikk de til oraklet og ba om råd. Men Ino hadde bestukket oraklet til å si at gudene krevde at Friksos ble ofret til gudene. Dette kom Nefele for øre, og hun sendte en bukk med gyllent skinn, en gudegave fra Hermes, for å redde dem. De to barna ble fløyet bort på ryggen av bukken. De hadde fått vite at de ikke måtte se ned, men Helle gjorde del likevel og falt av bukken og druknet i det havet som siden har hett Hellesponten (Helles hav, Bosporos). Friksos kom velberget til Kolchis og ble mottatt av kong Aietes. Han fikk gifte seg med kongens datter Kalkiope. Bukken ble ofret til gudene. Den var en sønn av havguden Poseidon, og symbolsk betydde ofringen at den ble gitt tilbake til gudene. Det gylne skinnet ble hengt opp i et eiketre i en hellig lund viet til guden Ares.[4]
Friksos levde ved kong Aietes’ hoff i lang tid, men Aietes fikk en gang beskjed fra et orakel at han kom til å bli drept av en etterkommer etter Aiolos.[5] Friksos var sønnesønn av Aiolus og Aietes drepte ham på grunn av denne spådommen.[6] Hans fire sønner med Kalkiope fryktet for sine liv og satte kursen mot Hellas.
Jason og argonautene[rediger | rediger kilde]
Jason var sønn av kong Aison av Iolkos. Aison var blitt fordrevet av sin halvbror Pelias. Da Jason krevde sin fars rike tilbake lovte Pelias at det kunne skje dersom Jason hentet Det gylne skinn i Kolchis. Jason fikk bygd skipet Argo og samlet et mannskap bestående av de mest fremragende krigerne i Hellas, de såkalte argonautene. Underveis på ferden mot Kolchis traff de på de fire sønnene til Frixos som hadde fått skipet sitt knust i en storm på Svartehavet og som sluttet seg til Jasons ferd.
Da argonautene kom til Kolchis la de fram ærendet sitt for kong Aietes. Han satte som betingelse at Jason, før han kunne få det gylne skinn, skulle utføre en bragd. Dette var å sele på to fryktinngytende ildsprutende okser og pløye opp et jordstykke med dem. Deretter skulle han så til jordstykket med dragetenner som Aietes hadde fått fra gudinnen Athene, og nedkjempe den armeen av krigere som vokste fram av det som var sådd.[7] For å få tak i det gylne skinn måtte han også overliste den alltid årvåkne dragen som voktet skinnet. Denne bragden mente Aietes at var umulig å utføre og ville resultere i at Jason ble drept.
Jason hadde fått sympati hos noen av de olympiske gudene, og Hera og Athene sørget for at Afrodites sønn Eros skjøt sine kjærlighetspiler mot Aietes’ andre datter Medeia. Medeia ble forelsket i Jason og lovte å hjelpe ham med sine trolldomskunster til å klare oppgaven Aietes hadde pålagt ham. Men da måtte Jason love å ta henne til hustru. Med Medeias hjelp klarte Jason å utføre bragden og argonautene forlot Kolchis med trofeet. Under flukten fra de kolchiske skipene drepte Medeia sin yngre bror Apsyrtus. Det er forskjellige versjoner av dette drapet.
Historisitet[rediger | rediger kilde]
Historien om den mytiske Aietes kan ha basis i et minne om en historisk personlighet. Navnet hans går igjen i historiske fortellinger av klassiske forfattere som hevder å ha sett ruiner knyttet til Aietes i Kolchis eller møtt mennesker som har hevdet å nedstamme fra ham. Historikeren Arrianos som reiste i regionen på 200-tallet, rapporterte å ha sett steder og ruiner fra Aietes tid. Forfatteren Zosimus av Konstantinopel (5. århundre) hevdet å ha sett ruiner av palasset hans, og han er også nevnt som en historisk person av Plinius den eldre og Strabon.[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Judith Yarnall (1994). Transformations of Circe: The History of an Enchantress. University of Illinois Press. s. 28. ISBN 0252063562.
- ^ Hesiod (2014). Thegonien. Gydendal. s. 65. ISBN 978-82-05-44660-1.
- ^ Apollodorus. «9.1.23». Bibliotheca.
- ^ Roman, L., & Roman, M. (2010). Encyclopedia of Greek and Roman mythology. s. 12.
- ^ Aiolos var konge i Thessalia og sønn av Hellen, det eponymiske opphavet til hellenerne. Aiolos var i sin tur det eponymiske opphavet til aiolerne.
- ^ «Hyginus, Fabulae 1-49». Theoi Classical Texts Library.
- ^ Apollonius Rhodius. «Argonautica». s. Bok 3, 396-422.
- ^ David Braund (1994). Georgia in Antiquity: A History of Colchis and Transcaucasian Iberia, 550 BC–AD 562. Clarendon Press. s. 11, 30, 90–91. ISBN 0198144733.