Ahmed III
| Ahmed III | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. des. 1673[1][2] Dobritsj (Det osmanske rike, Silistra Eyalet) | ||
| Død | 1. juli 1736[1][3] (62 år) Konstantinopel Topkapipalasset (Det osmanske rike, Istanbul, Rumelia Eyalet) | ||
| Beskjeftigelse | Hersker, lyriker, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Rabia Sultan Amina Mihr-i Shah Ayşe Hanım Sultan Emetullah Kadın Efendi | ||
| Far | Mehmed IV | ||
| Mor | Emetullah Rabia Gülnûş Sultan | ||
| Søsken | Hatice Sultan Mustafa II | ||
| Barn | 11 oppføringer
Mustafa III
Abd-ul-Hamid I Hatice Sultan Esma Sultan Ümmügülsüm Sultan Saliha Sultan Fatma Sultan Atike Sultan Ayşe Sultan (daughter of Ahmed III) Zeynep Asima Sultan Zübeyde Sultan | ||
| Nasjonalitet | Det osmanske rike | ||
| Gravlagt | Istanbul | ||
| Signatur | |||
 | |||
Ahmed III (arabisk: أحمد الثالث, født 30. desember 1673, død 1. juli 1736 i Istanbul) var sultan av Det osmanske riket fra 1703 til 1730.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Ahmed var sønn av Mehmed IV. Hans mor var Mâh-Pâre Ummatullah (Emetullah) Râbi'a Gül-Nûş validesultan, som opprinnelig het Evmania Voria, og som var etnisk gresk. Ahmed besteg tronen i 1703, etter at hans bror Mustafa II var blitt avsatt. I lys av at krig truet mot Det russiske keiserrike utbedret han forbindelsene til Frankrike. Begge hans hustruer var franske.
Epoken fra 1703 til 1730 ble kjent som tulipantiden (Lale devrı). Det var en kulturell blomstringsperiode, særlig kjennemerket med sine miniatyrmalerier. I 1725 utkom en illustrert tulipankatalog. I 1727 lot Ahmed Ibrahim Müteferrika etablere en trykkpresse med arabiske bokstaver, noe som frem til da hadde vært forbudt i Det osmanske rike. Boktrykk hadde eksistert i Konstantinopel i 1480, men alle verker trykket frem til 1729 var på gresk, armensk eller hebraisk.
Ahmed III eide tulipanfelter på sommerengene i Spil Dağı ovenfor Manisa, og de ble allment beundret[4] og importerte havetulipaner fra Holland[5]. Sultanen fremmet generøst litteratur og kunst også på mange andre måter.
Ahmed gav asyl til den svenske kongen Karl XII etter at denne hadde tapt slaget ved Poltava mot Russland i år 1709. Det osmanske riket var nemlig formelt i koalisjon med Sverige, sammen med Frankrike. Av denne grunn ble de trukket inn i krig mot Russland, en krig som osmanene vant. Hadde det ikke vært for at safavidene truet rikets sørgrenser, ville sultanen ikke ha sluttet fred da han gjorde det, men sendt sine styrker nordover i retning Moskva.
Russerne måtte returnere Azov til osmanene, de lovet å rive Taganrogs festning og likeså andre i samme område, og forsikret at de ville slutte å blande seg i Det polsk-litauiske samveldets indre anliggender.
Etter fredsslutningen med Russland 1711 ville man bli kvitt Karl XII, som forsøkte å få Ahmed til å fortsette krigen, noe som resulterte i kalabaliken i Bender. Ahmed førte flere fremgangsrike kriger mot Venezia, og klarte å erobre Morea og De egeiske øyer for Det osmanske rike. Derimot havnet man også i krig med Østerrike, som sluttet med freden i Pozarevac i 1718, da Banatet, Nord-Serbia med Beograd og Lille Valakia gikk tapt til Østerrike.
Han førte deretter krig med Persia, noe som til å begynne med gikk godt for osmanene, men som endte i et avgjørende nederlag i Anjedalen i 1726.
I 1730 brøt det ut opprør -Patrona-Halil-opprøret etter dets albanske leder, og under dette ble Ahmed avsatt av 17 janitsjarer. Ahmed III etterlot seg rikets finanser i meget godt skikk, noe som var en stor bragd i lys av at han hadde klart dette uten tung skattlegging eller avgiftsileggelse eller utpressing/korrupsjon.
Han døde i 1736 i fangenskap.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ahmed-III, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Ahmet III, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0001253[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Ahmed (Ahmed III.), Brockhaus Online-Enzyklopädie-id ahmed-ahmed-iii, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ John H. Harvey 1976: Turkey as a Source of Garden Plants. Garden History 4/3, 22. Stable URL: http://www.jstor.org/stable/1586521
- ^ Liz Dobbs: Tulip. Quadrille, London 2004, 6
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Ferenc Majoros, Bernd Rill: Das Osmanische Reich 1300-1922. Die Geschichte einer Großmacht. Marix, Wiesbaden 2004, ISBN 3-937715-25-8.
- Josef Matuz: Das osmanische Reich. Grundlinien seiner Geschichte. 4. Auflage. Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 2006, ISBN 3-534-20020-9.
- Nicolae Iorga: Geschichte des Osmanischen Reiches. Nach den Quellen dargestellt. 5 Bände, Verlag Perthes, Gotha 1908-1913, Nachdruck Frankfurt/Main 1990.
- Gabriel Effendi Noradounghian: Recueil d’actes internationaux de l’Empire Ottoman 1300-1789. Tome I. Paris, Neufchâtel 1897. Reprint: Kraus, Nendeln 1978, ISBN 3-262-00527-4.
| Forgjenger Mustafa II |
 Osmansk sultan 1703–1730 |
Etterfølger Mahmud I |