Agne
Agne (norrønt: Agni, Hogne eller Agni Skjálfarbondi) var en mytisk konge i Uppsala i Svitjod (Sverige) av Ynglingeætten. Agne er omtalt i kildene Ynglingatal av skalden Tjodolv den kvinværske og Historia Norvegiæ som sønn av Alrik som var Dag den vises sønn[1], og i Ynglingesagaen av Snorre Sturlason og fornaldersagaen Hvordan Norge ble bygd (Hversu Noregr byggðist) som sønn av Dag den vise og far til Alrik[2][3]. Hans eksistens er høyst tvilsom. Ynglingatal og de senere nedskrivinger har primært hatt som formål å legitimere Ynglingeætten og Harald Hårfagres slekt gjennom å legge fram deres ættlinjer direkte tilbake til de norrøne gudene.
Agne var en mektig og navngjeten hærmann. Han dro på felttog mot Finland og slo den finske høvdingen Froste (som oppgis å være sønn av Snø den gamle). Han røvet med seg Frostes datter Skjålv (norrønt: Skjálf) som han senere giftet seg med, og også hennes bror Loge (norrønt: Loga). Under drikkegildet da Agne giftet seg med Skjålv, hadde Agne på seg en halsring av gull etter sin tipp-tipp-oldefar Visbur. Agne ble, ifølge Snorre, svært drukken og sovnet i teltet sitt. Skjålv bandt da et tau i halsringen og fikk sine menn til å henge Agne i et tre hvor han døde. Liket av Agne ble brent ved det sted som siden heter Agnafit, ved Stockholm.
I Tjodolvs dikt Ynglingatal heter det om Agne:
- Underlig var det
- om Agnes hær
- likte Skjålvs
- listige råd,
- da i lufta
- Loges dis
- heiste kongen
- ved halsringen;
- han ved Taur
- temme måtte
- Hagbards hest
- henge i galgen[4]
Ifølge Snorre ble Agne etterfulgt som konge av sine og Skjålvs tvillingsønner Alrik og Eirik som ifølge legenden slo hverandre i hjel med sine hestebissel. Historia Norvegiae forteller at Agne – som der (feilaktig?) kalles Hogne, ble etterfulgt av sin sønn Ingjald (Yngve).