Aglaonike
| Aglaonike | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født |  Thessalia | ||
| Beskjeftigelse | Astronom | ||
Aglaonike, også kjent som Aganice i Thessalia, er nevnt som den første kvinnelige astronomen i antikkens Hellas.[1] Hun var interessert i himmelfenomener og tilgenget seg dyktighet i astronomisk observasjon og beregninger, en sjeldenhet for kvinner på hennes tid.[1] Hun er nevnt i skrifter av Plutark og Apollonius av Rhodos som datter av Hegetor i Thessalia. Hun ble betraktet som en trollkvinne for sin evne til å få månen til å forsvinne fra himmelen, som betydde at hun kunne forutsi tiden og området hvor en måneformørkelse ville skje.
Plutark skrev at med hennes kunnskap om astronomi og astronomiske utregninger, kjente hun til periodene for fullmåne og kunne forutsi nøyaktig tid og og sted for måneformørkellse. Med en slik kunnskap kunne hun overbevise andre tessaliske kvinner om at hun hadde evnen til å trekke månen ned fra himmelen.[2] Etter henne har grekerne et ordtak som på norsk lyder: «Ja, som månen lystrer Aglaonike»![1]
Plutarks mål med å nevne Aglaonike var ikke å rose hennes dyktighet, men å bruke henne som eksempel når han skrev at slike «hekser» med hensikt ønsket å villede andre kvinner som ikke hadde noen astronomisk kunnskap. Platon[3], Horats[4] og Vergil[5] nevner også disse tessaliske trollkvinnene og de magiske kreftene deres som gjør at de kan få månen til å forsvinne når de ønsker. I Plutarks Råd til bruden og brudgommen skriver han at bare gjennom å studere filosofi og astronomi kan kvinner unngå å tro på slikt vrøvl.[6]
Ettermæle[rediger | rediger kilde]
Aglaonike er en av de 998 kvinnene som er navngitt i flisene på The Heritage Floor, del av den amerikanske feministiske kunstneren Judy Chicacos kunstinstallasjon The Dinner Party. Kriteriene for å bli inkludert på var disse, ifølge Chicago:
- Hun hadde gitt et vesentlig bidrag til samfunnet.
- Hun hadde prøvd å forbedre livet for andre kvinner.
- Hennes liv og arbeid hadde vist fram vesentlige sider ved kvinners historie.
- Hun hadde framstått som rollemodell for ei mer likestilt framtid.
I Jean Cocteaus film Orphée fra 1950 er «Aglaonice» og «Eurydice» to av karakterene. Juliette Gréco hadde rollen som Aglaonice, mens Maria Déa spilte Eurydice.[7]
Aglaonike er indirekte del av et rituale i wicca-religionen: «Drawing Down the Moon» (norsk: Trekke ned månen). Frasen er også brukt i tittelen på en bok skrevet av wicca-prestinnen Margot Adler: Drawing Down the Moon: Witches, Druids, Goddess-Worshippers and Other Pagans in America.[8]
Et av kraterne på planeten Venus er oppkalt etter Aglaonike.[9]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Hockey, Thomas, red. (2014). «Aglaonike». Biographical Encyclopedia of Astronomers (engelsk). Springer New York. s. 30–30. ISBN 978-1-4419-9916-0. doi:10.1007/978-1-4419-9917-7_100010. Besøkt 20. april 2021.
- ^ Plutark De defectu oraculorum, 13
- ^ Platon, Gorgias, s. 513
- ^ Horats, Epodes 5.45
- ^ Vergil Eclogues 8.69
- ^ Plutark, Coniugalia praecepta
- ^ Marais, Jean; Périer, François; Casares, María; Déa, Marie (29. september 1950). «Orphée». Andre Paulve Film, Films du Palais Royal. Besøkt 20. april 2021.
- ^ Adler, Margot (1979). Drawing Down the Moon: Witches, Druids, Goddess-Worshippers and Other Pagans in America. New York City: Viking Press. ISBN 978-0-670-28342-2.
- ^ Roth, Ladislav E. (red.); Wall, Stephen D. (red.) (1995). The Face of Venus: The Magellan Radar-mapping Mission. s. 51.