Adrian Mitchell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Adrian Mitchell
Født 24. oktober 1932
Hampstead Heath, nordlige London
Død 20. desember 2008 (76 år)
Nordlige London
Utdannet ved Christ Church
Yrke Poet, forfatter, dramatiker
Nasjonalitet Storbritannia Storbritannia
England England
Språk Engelsk
Medlem av Royal Society of Literature
Utmerkelser PEN Translation Prize, Eric Gregory Award
Sjanger Poesi, romaner, drama

Adrian Mitchell (24. oktober 1932 - 20. desember 2008) var en engelsk poet, romanforfatter og dramatiker. Han var en tidligere journalist, en kjent figur innen britisk venstreorientert politikk, og i nesten et halvt århundre tilknyttet landets antiatombombebevegelse. Kritikeren Kenneth Tynan kalt ham for «den britiske Majakovskij».[1]

Mitchell søkte i sine verk å motvirke virkningene fra hva han selv hevdet at «De fleste mennesker overser poesi ettersom nesten all poesi overser folk.»[2]

Under en avstemning for en nasjonal dikt i 2005 ble hans dikt «Human Beings» stemt fram som det ene som flest mennesker ville se beæret med å bli sendt ut i verdensrommet.[3] I 2002 ble han nominert, delvis seriøst, av magasinet Red Pepper som Storbritannias «Skygge-poet laureate».[4] Mitchell var for en del år poesiredaktør av avisen New Statesman, og var den første som trykte et intervju med the Beatles.[5] Hans arbeid for Royal Shakespeare Company omfattet Peter Brooks US og den engelske versjonen av Peter Weisss Marat/Sade.[6]

Selv inspirert av eksempelet av hans egen favorittpoet og forgjenger William Blake, som han skrev det anerkjennende dramaet Tyger for Royal National Theatre, hans ofte rasende produksjon svingte fra anarkistiske antikrigssatire, via kjærlighetsdikt til i økende grad skrive fortellinger og dikt for barn. Han skrev også librettoer. Nettstedet Poetry Archive har identifisert hans kreative utbytte som meget frodig.[7] The Times uttalte at Mitchell hadde vært en «likefrem stemme som ofte var snøret med ømhet.» Hans dikt omhandlet emner som kjernefysisk krig, Vietnamkrigen, fengsel og rasisme at de «ble en del av folkeminnet til venstresiden. Hans tekster ble lest og sunget ved demonstrasjoner og samlinger.»[8]

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Poems (1964)
  • Out Loud (1968)
  • Ride the Nightmare (1971)
  • The Apeman Cometh (1975)
  • For Beauty Douglas: Collected Poems 1953-79, illus. av Ralph Steadman (1981)
  • On the Beach at Cambridge (1984)
  • Nothingmas Day, illus. av John Lawrence (1984)
  • Love Songs of World War Three: Collected Stage Lyrics (1988)
  • All My Own Stuff (1991)
  • Adrian Mitchell's Greatest Hits - The Top Forty, illus. av Ralph Steadman (1992)
  • Blue Coffee: Poems 1985-1996 (1996)
  • Heart on the Left: Poems 1953-1984 (1997)
  • All Shook Up: Poems 1997-2000 (2000)
  • The Shadow Knows: Poems 2001-2004 (2004)
  • Tell Me Lies: Poems 2005-2008, illus. av Ralph Steadman (2009)
  • Umpteen Pockets (2009)
  • Shapeshifters, illus. av Alan Lee (2009)
  • Come On Everybody: Poems 1953-2008 (2012)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Writers Speak» Arkivert 2. mars 2008 hos Wayback Machine.. Adrian Mitchells nettsted
  2. ^ «Adrian Mitchell: Poet and playwright whose work was driven by his pacifist politics». London: The Independent. 23. desember 2008. Arkivert fra originalen den 26. desember 2008
  3. ^ «Poet Adrian Mitchell dies at 76». BBC Online. 21. desember 2008. Arkivert fra originalen den 3. januar 2009.
  4. ^ Red Pepper magasin, 2002.
  5. ^ «Rotterdam International Poetry Festival» Arkivert 31. januar 2009 hos Wayback Machine.
  6. ^ Kustow, Michael (21. desember 2008): «Poet Adrian Mitchell dies, aged 76». The Guardian.
  7. ^ «Adrian Mitchell», Poetry Archive
  8. ^ Burgess, Kaya (22. desember 2008): «Adrian Mitchell, ‘Shadow Poet Laureate’, dies aged 76». London: The Times.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]