Adolf Ziegler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Adolf Ziegler
Født16. okt. 1892[1][2][3]Rediger på Wikidata
Bremen[1][4]
Død18. sep. 1959[2]Rediger på Wikidata (66 år)
Varnhalt[1]
BeskjeftigelseKunstmaler, politiker, universitetslærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedAkademie der Bildenden Künste München
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
NasjonalitetTyskland

Adolf Ziegler (født 16. oktober 1892 i Bremen; død 18. september 1959 i Varnhalt) var en tysk maler. Han var sterkt involvert i den tyske nasjonalsosialismen, ble president i Reichskammer der bildenden Künste (Reichskunstkammer) i Hitler-Tyskland og stod bak beslag av kunstverk fra tyske museer og kunstutstillinger da verkene ble betegnet som «degenererte» og «utyske» (Entartete Kunst).

Han var soldat under første verdenskrig og ble medlem i NSDAP i 1929.

Entartete Kunst[rediger | rediger kilde]

Arkivene viser at tyske myndigheter beslagla omtrent 5000 malerier og 12.000 grafiske arbeider fra 101 museer i løpet av 1937. Av dette ble 5300 arbeider tatt før utstillingen og over 11.000 etter utstillingen. Beslagene omfattet over 1000 verker av Nolde som sympatiserte med nazistene. Beslag av Franz Marcs arbeider var vanskelig for kommisjonen og disse ble ikke tatt med da utstillingen flyttet fra München til Berlin. Beslaget ble gjennomført av en kommisjon ledet av Adolf Ziegler og han valgte seg fem medlemmer til kommisjonen: Wolfgang Willrich, Hans Schweitzer (under pseudonymet «Mjölnir» laget han propagandaplakater for regimet; senere utnevnt til assisterende rikskommissær for artistisk formgiving), Klaus Graf von Baudissin, Otto Kummer (som representerte Bernhard Rusts departement) og Robert Scholz (Scholz var Rosenbergs kunstekspert, anti-modernist i kunstsyn og en rotfestet rasist). Kommisjonen ble ivrigere og mer pågående etter utstillingen. Ziegler avviste Baudissins mer ytterliggående forslag om å konfiskere kunst i private samlinger. Hitler utstedte personlig en fullmakt til Zieglers kommisjon 4. august 1937 etter utstillingen åpnet i München og etter at kommisjonen hadde gjort en god del av arbeidet. Goebbels hadde gitt kommisjonen skriftlig oppdrag 30. juni 1937. Goebbels sørget for at det ble vedtatt og offentliggjort en lov 31. mai 1938 som legaliserte beslagene nesten ett år etter at de faktisk var gjennomført.[5]

Bernhard Rust utfordret Joseph Goebbels' ledelse av prosjektet med beslag av kunstverk fordi Rust mente kunstverkene hørte under hans eget departement. Rust appellerte til Hermann Göring som var ministerpresident for Preussen. Göring hadde selv sans for blant annet impresjonistene og hadde planer om selge kunstverk til egen vinning, men spilte med i en nedlatende omtale av den «såkalte» kunsten. Dessuten mislikte Göring at Goebbels ble stadig mektigere. Striden ble løftet til Hitler som i august 1937 avgjorde at Goebbels fortsatt skulle ha hånd om entartete-prosjektet og Hitler irettesatt Rust for uroen og instruerte Rust om å støtte Zieglers arbeid.[5]

Livet etter 1945[rediger | rediger kilde]

Etter den andre verdenskrig bodde Ziegler først hos sin søster i Baden-Baden og flyttet så til USA hvor han bodde til sin død. Han ble ansett for å være en «medløper», men nå avnazifsert.[6] I den sovjetiske okkupasjons-sonen ble hans bok Die russische Gottlosenbewegung fra 1932 satt på listen over forbudt litteratur.[7]

Referanser [rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c www.olympedia.org[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 139576, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ RKDartists, rkd.nl, besøkt 23. august 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ rkd.nl[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Petropoulos, J. (1999). Art as politics in the Third Reich. University of North Carolina Press.
  6. ^ Ernst Klee: Das Kulturlexikon zum Dritten Reich.
  7. ^ Liste over forbudt litteratur

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]