Adolf Michaelis
| Adolf Michaelis | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. juni 1835[1][2][3][4] Kiel[5] | ||
| Død | 12. aug. 1910[1][3][4][6] (75 år) Strasbourg[7] | ||
| Beskjeftigelse | Klassisk arkeolog, universitetslærer, kunsthistoriker | ||
| Ektefelle | Luise von der Launitz | ||
| Far | Gustav Adolf Michaelis | ||
| Søsken | Ida Michaelis | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark Kongeriket Preussen Det tyske keiserrike | ||
| Medlem av | Det prøyssiske vitenskapsakademiet Deutsches Archäologisches Institut Göttingens vitenskapsakademi Det greske filologiske selskap i Konstantinopel grunnlagt 1861 (1885–) (æresmedlem) Graeca (1893–1910) | ||
| Utmerkelser | Travel Scholarship of the German Archaeological Institute (1859–1860) | ||
Adolf Theodor Friedrich Michaelis (født 22. juni 1835 i Kiel i hertugdømmet Holstein, død 12. august 1910 i Strassburg) var en tysk klassisk arkeolog.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Michaelis var fra 1872 professor i arkeologi ved universitetet i Strassburg, fra 1874 medlem av sentraldireksjonen for det tyske arkeologiske institut.
I perioden 1857—61 foretok han, til dels sammen med Alexander Conze, en studiereise i Hellas og Italia.
Hans hovedverker er: Parthenon (1871), Geschichte der deutschen archäologischen Instituts (1879), Ancient marbles in Great Britain (1882). Dessuten besørget en ny utgave av Otto Jahns bearbeidelse av flere oldtidsskrifter (Sofokles' Elektra, Apuleius' Psyche og Cupido, Pausanias' beskrivelse av Athens Akropolis), og deltok i utgivelsen av Die attischen Grabreliefs og forfattet avhandlinger i vitenskapelige tidsskrifter, blant annet en beretning om studiereisen i Hellas (Annali dell' instituto, 1861), studier over de antikke amazonestatuer og undersøkelser over klassiske kunstverkers skjebne i renessanseperioden og nyere tid (i Jahrbuch des deutschen archäologisehen Instituts).
Verker[rediger | rediger kilde]
- Der Parthenon, Leipzig, 1870-1871. (Plates og text @ Universitätsbibliothek Heidelberg)
- Geschichte des Deutschen Archäologischen Instituts, 1829-1879, Berlin, 1879. (@ Universitätsbibliothek Heidelberg)
- Rede über die Entwicklung der Archäologie in unserem Jahrhundert, Straßburg, 1881.
- Ancient Marbles in Great Britain, Cambridge, 1882. (Internet Archive)
- Zur aristotelischen Lehre vom ΝΟΥΣ, Neu-Strelitz, 1888. (Internet Archive)
- Literaturnachweis zur siebenten Auflage des ersten Bandes von Anton Springers Handbuch der Kunstgeschichte, Leipzig, 1904. (Internet Archive)
- Die archäologischen Entdeckungen des neunzehnten Jahrhunderts, Leipzig, 1906. (@ Universitätsbibliothek Heidelberg)
- 2. utgave: Ein jahrhundert kunstarchäologischer entdeckungen, Leipzig, 1908. (Internet Archive)
- A century of archaeological discoveries, London, 1908. (Internet Archive)
- 2. utgave: Ein jahrhundert kunstarchäologischer entdeckungen, Leipzig, 1908. (Internet Archive)
- Das Altertum, Leipzig, 1911.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Adolf Theodor Friedrich MichaËlis, CTHS person-ID 115516, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Michaelis, Adolf[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 122482661[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Adolf Michaelis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Michaëlis, Adolph Theodor Friedrich i Christian Blangstrup, Salmonsens Konversationsleksikon (2. udgave, 1924)