Adolf Bredo Stabell (1908–1996)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Adolf Bredo Stabell
Født12. aug. 1908[1]Rediger på Wikidata
Død5. des. 1996[1]Rediger på Wikidata (88 år)
BeskjeftigelseDiplomat Rediger på Wikidata
Embete
  • Norges ambassadør til Finland (1966–1972)
  • Norges ambassadør til Canada (1961–1966) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
SøskenPeter Platou Stabell
BarnThea Stabell
NasjonalitetNorge
GravlagtVestre gravlund[1]

Adolf Bredo Stabell (født 12. august 1908 i KolbuØstre Toten, død 5. desember 1996) var en norsk diplomat.[2]

Etter examen artium 1927 og cand.jur. 1932 fra Det Kongelige Frederiks Universitet i Oslo, var han studerende i London 1933 og Paris 1934, før det ble tre år i heimtraktene, først som sakfører på Gjøvik 1934, dernest som dommerfullmektig Nord i Hedemarken 1935–1937. Fra 1937 var han sekretær i Utenriksdepartementet, ved Norges utenriksstasjon i Washington 1940–1945 til sist som førstesekretær, fra 1941 også krigsadvokat for norske styrker i USA og Canada. Etter den andre verdenskrig var han byråsjef et par år, før han i 1948 ble handelsråd ved Norges ambassade i Brüssel og var den norske delegerte til det inter-allierte erstatningsbureau. Derpå var han ambassaderåd ved Norges faste delegasjon til De forente nasjoner i New York City 1949–1951, så ambassaderåd (nestsjef) ved Norges ambassade i Paris 1951–1954. Etter å ha vært ekspedisjonssjef i UD 1954–1961 var han ambassadør ved Norges ambassade i Ottawa 1961–1966, Norges ambassade i Helsingfors 1966–1972 og Norges ambassade i Lisboa 1972–1976.

Adolf Bredo Stabell var sønn av overrettssakfører Bernhard Dunker Stabell (1878–1929) og Dorothea Antoinette Platou (1883–1964). I 1938 giftet han seg med den amerikanske Viola Katherine Jordan (1906–1997). Han var bror til Peter Platou Stabell og far til skuespiller Thea Stabell (født 1939).

Se også[rediger | rediger kilde]

Premier[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]