Adolf Bredo Stabell (1908–1996)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Artikkelen er om diplomaten Adolf Bredo Stabell (1908–1996), ikke om hans oldefar, journalisten Adolf Bredo Stabell (1807–1865), heller ikke om arkiktekten Adolf Bredo Stabell Greve (1871–1931).
Adolf Bredo Stabell
Født12. august 1908
Død5. desember 1996 (88 år)
Gravlagt Vestre gravlund
Barn Thea Stabell
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Beskjeftigelse Diplomat
Nasjonalitet Norge

Adolf Bredo Stabell (født 12. august 1908 i KolbuØstre Toten, død 5. desember 1996) var en norsk diplomat og ambassadør.[1]

Etter examen artium 1927 og cand.jur. 1932 fra Det Kongelige Frederiks Universitet i Oslo, var han studerende i London 1933 og Paris 1934, før det ble tre år i heimtraktene, først som sakfører på Gjøvik 1934, dernest som dommerfullmektig Nord i Hedemarken 1935–1937. Fra 1937 var han sekretær i Utenriksdepartementet, ved Norges utenriksstasjon i Washington 1940–1945 til sist som førstesekretær, fra 1941 også krigsadvokat for norske styrker i USA og Canada. Etter den andre verdenskrig var han byråsjef et par år, før han i 1948 ble handelsråd ved Norges ambassade i Brüssel og var den norske delegerte til det inter-allierte erstatningsbureau. Derpå var han ambassaderåd ved Norges faste delegasjon til De forente nasjoner i New York City 1949–1951, så ambassaderåd (nestsjef) ved Norges ambassade i Paris 1951–1954. Etter å ha vært ekspedisjonssjef i UD 1954–1961 var han ambassadør ved Norges ambassade i Ottawa 1961–1966, Norges ambassade i Helsingfors 1966–1972 og Norges ambassade i Lisboa 1972–1976.

Adolf Bredo Stabell var sønn av overrettssakfører Bernhard Dunker Stabell (1878–1929) og Dorothea Antoinette Platou (1883–1964). I 1938 giftet han seg med den amerikanske Viola Katherine Jordan (1906–1997). Han var bror til Peter Platou Stabell og far til skuespiller Thea Stabell (født 1939).

Se også[rediger | rediger kilde]

Premier[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]