Adjø solidaritet
| Adjø solidaritet | |||
|---|---|---|---|
| Generell informasjon | |||
| Sjanger | Drama | ||
| Utgivelsesår | 1985 | ||
| Prod.land | Norge | ||
| Lengde | 2 t. 21 min. | ||
| Språk | Norsk | ||
| Aldersgrense | 16 (Norge) | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Svend Wam Petter Vennerød | ||
| Produsent | Svend Wam Petter Vennerød | ||
| Manusforfatter | Svend Wam Petter Vennerød | ||
| Musikk | Svein Gundersen | ||
| Sjeffotograf | Philip Øgaard | ||
| Klipp | Inge-Lise Langfeldt | ||
| Foran kamera | |||
| Hovedrolle(r) | Svein Sturla Hungnes Knut Husebø Jorunn Kjellsby | ||
| Prod.selskap | Mefistofilm | ||
| Premiere | 13. mars 1985 (Norge) 1. november 1986 (USA) | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb · Norsk Filmografi | |||
Adjø solidaritet er en norsk dramafilm fra 1985 regissert, skrevet og produsert av Svend Wam og Petter Vennerød.
Filmen er den tredje av en trilogi som har fått fellesbenevnelsen Sangen om den knuste drømmen som filmskaperne har beskrevet som «et oppgjør med den selvhøytidelige 1968-arven».[1] De to andre er Åpen framtid og Drømmeslottet. Den er utgitt året før Drømmeslottet, men ligger innholdsmessig sist i trilogien. Adjø solidaritet regnes som filmduoens hovedverk.[2]
Handling[rediger | rediger kilde]
Handlingen strekker seg over tre generasjonsperspektiver. Sentralt står Atle, en 40 år gammel psykiater og hans jevnaldrende venn, Eigil, som er teaterregissør. De er begge skilt og har barn som ikke bor hos dem. De mimrer om gamle dager og drømmer om å reise til Kina, men utenom det er de gamle idealene glemt og de koser seg med sin velstand og «vellykkethet». Begge sliter for å holde en fasade som hele tiden truer med å sprekke. Under Eigils 40-årslag kommer sannheten fram og aggresjonene slår ut i full blomst. Det ene ordet tar det andre og festen avsluttes i masseslagsmål og rasert festlokale. Etter festen rammes Atle hardt av en tragedie.
Om filmen[rediger | rediger kilde]
Magnus Nikolaisen i nettmagasinet Montages skrev følgende om filmen i 2010: «Vi møter gamle 68′ere som i det fyller 40 år har mektige stillinger et samfunn de selv ville styrte. De sliter med indre tanker og problemer grunnet konflikten mellom deres gamle idealer og deres levesett – har de sviktet idealene og feiget ut eller har de blitt klokere med alderen og innsett at de tok feil og at opprørene var til ingen nytte? I filmen blir de gjenlevende kommunistene kroppsliggjort gjennom pasientene ved mentalsykehusene hvor filmens ene hovedperson er overlege. Samtidig som vi følger ungdommenes kamp mellom fascister og pønkere. Dette er tydelige signaler på hvordan filmen prøver å uttrykke at kampsakene skiftes, men kampene består».[2] Nikolaisen skrev videre at: «Filmens scenografi er fantastisk, den er veldig ekspressiv og kanskje overdrevet, men den gir filmen temperatur, gnist og tydelighet – og det florerer av symbolikk. Filmen er også veldig bra klippet, den makter å holde et rolig, men gradvis økende, tempo som passer utmerket til filmens manus».[2]
Filmen ble påbegynt allerede i 1983.[3] 83 profesjonelle skuespillere medvirker i den.[3] Dette var den første filmen i Skandinavia som brukte digital lydteknikk fra starten av.[3]
I USA ble en klippet versjon lansert som Farewell Illusions.
Filmanmelderne[rediger | rediger kilde]
Aftenpostens Per Haddal kalte den årets Opus og mente den var en av de beste filmene til Wam og Vennerød.[4] Den fikk jevnt over gode kritikker da den ble vist i USA i 1986.[5]
Popularitet og økonomi[rediger | rediger kilde]
Filmen ble en publikumssuksess på norske kinoer. Den spilte inn over en halv millioner kroner de første fem dagene.[6][7]
Rolleliste[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Evensmo, Sigurd (1912-1978) (1992). Det store tivoli: film og kino i Norge. Oslo: Gyldendal. s. 394. ISBN 8205206074.
- ^ a b c «Montages (Magnus Nikolaisen) - Adjø solidaritet». Arkivert fra originalen 8. november 2010. Besøkt 19. januar 2012.
- ^ a b c Aftenposten aften - Ny film på nytt lerret (13.3.1985, s.15)
- ^ Aftenposten morgen – Film Tips (15.3.1985, s.62)
- ^ Aftenposten aften – Erotisk ladet skjebnedrama (20.11.1986, s.20)
- ^ Aftenposten morgen – Tet-kamp for norske filmer (21.3.1985, s.62)
- ^ Aftenposten morgen – Velkommen til byn (13.4.1985, s.46)
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Adjø solidaritet på Internet Movie Database
- (no) Adjø solidaritet i Nasjonalbibliotekets filmografi
- (no) Adjø solidaritet hos Filmfront
- (en) Adjø solidaritet på AllMovie
- (en) Adjø solidaritet på Turner Classic Movies
