Adiabene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Adiabene (fra gammelgresk: Ἀδιαβηνή, Adiabene, i seg selv avledet fra gammelsyrisk: ܚܕܝܐܒ, Ḥaḏy’aḇ eller Ḥḏay’aḇ, gammelpersisk: Nodshirakan,[1] armensk: Նոր Շիրական, Nor Shirakan) var et oldtidskongedømme i Assyria i tiden 15116.[2][3] med hovedstad i Arbela (dagens Arbil i Irak).

Dets herskere konverterte til jødedommen fra asjurisme (den første kjente religionen til asjurittfolket, assosiert med gammeltestamentlige Asjer av bibelforskningen) på 100-tallet e.Kr.[4] Det er umulig å slå fast i hvilken grad folket i regionen fulgte herskernes eksempel og ble jødiske.[4] Dronning Helena av Adiabene (død ca. 50-56 e.Kr.), kjent i jødiske kilder som Heleni HaMalka, flyttet til Jerusalem hvor hun bygde et palass for seg selv og sine sønner. I henhold til Talmud donerte hun store midler til tempelet i Jerusalem.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Frye, Richard Nelson (1984): The history of ancient Iran, bind 3, del 7, s. 222
  2. ^ Rosenmüller, Ernst Friedrich Karl (1836): The Biblical Geography of Central Asia, Thomas Clark, s. 122
  3. ^ Parpola, Simo: Assyrian Identity in Ancient Times and Today (PDF), Helsinki, Aina.org. Sitat: «...several semi-independent kingdoms of decidedly Assyrian identity (Osrhoene, Adiabene, Hatra, Assur) popped up in the east...»
  4. ^ a b Gottheil, Richard: «Adiabene». Jewish Encyclopedia.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Brauer, E. (1993): The Jews of Kurdistan, Wayne State University Press, Detroit.
  • Grayzel, Solomon (1968): A History of the Jews, New York: Mentor.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]