Aden-protektoratet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Aden-protektoratet

Kart over Aden-protektoratet

Statusbritisk protektorat, 1800-tallet–1959/1963
Grunnlagt1869

Aden-protektoratet var et britisk protektorat sør på Den arabiske halvøy. Det eksisterte fra 1800-tallet og fram til det ble omorganisert til føderasjoner, først i 1959 og igjen i 1963. I 1967 ble området protektoratet dekket til den selvstendige Folkerepublikken Sør-Jemen. Protektoratet, som ikke omfattet selve havnebyen Aden, var av praktiske hensyn delt i to enheter: Øst-Aden-protektoratet og Vest-Aden-protektoratet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Britene ble involvert i området tidlig på 1800-tallet. I 1802 ble det undertegnet en traktat med sultanen av Lahej, som hadde benyttet Aden som havn for angrep mot skipsfarten. Det britiske ostindiakompaniet tok kontroll over Aden i 1839. Kompaniet mente byen kunne bli viktig for handelen med India. Aden hadde da lenge vært i tilbakegang og hadde rundt 500 innbyggere.[1] Etter at britene sikret seg Aden i 1839, ble havnebyen administrert av generalguvernøren i India, først underlagt Bombay presidentskap.

Noen av lederne i området søkte å unngå å bli underlagt Det osmanske rike og kongeriket Jemen. Ni områder gikk i allianse med britene. I 1886 ble en beskyttelsestraktat undertegnet med sultanen av Qishn og Sokotra. Året etter, i 1887, aksepterte sultanen av Lahej at hans stat ble britisk protektorat, mot at britene betalte en månedlig sum på 1250 Maria-Teresia-daler.[2] Fram til 1954 undertegnet Storbritannia en rekke traktater og andre avtaler med forskjellige ledere, sultaner, emirer, sjeiker og andre i Sør-Arabia.[3] Storbritannia lovet å beskytte herskerne det ble inngått avtale med og deres etterfølgere, mot at de på sin side ikke hadde direkte forbindelser med andre stater og heller ikke avsto territorium til noe annen makt enn Storbritannia. Det ble etablert protektorater som var samlet i det som ble kalt Aden-protektoratet, som igjen av praktiske grunner var inndelt i Vest-Aden-protektoratet (med 21 stater) og Øst-Aden-protektoratet (med seks stater).[4]

Selve havnebyen Aden var ikke en del av Aden-protektoratet. Etter å ha vært underlagt Bombay presidentskap som en provins i Britisk India, ble Aden i 1932 direkte underlagt sentralregjeringen i India. Fra 1937 var Aden en separat britisk koloni. Til Aden-kolonien hørte også øyene Perim og Kamaran i Rødehavet og Kuria Muria utenfor Dhofar.

På 1950-tallet ønsket britene større samordning og fikk i stand Føderasjonen av sørarabiske emirater, som i 1962 ble omdannet til Den sørarabiske føderasjon, bestående av statene i Vest-Aden-protektoratet med unntak av én. I 1963 ble Aden-kolonien en del av føderasjonen som Staten Aden. De fire statene som ikke sluttet seg til Den sørarabiske føderasjon, sultanatene Øvre Yafa, Kathiri, Qishn og Sokotra samt Shihr og Mukalla, ble fra januar 1963 samlet i Sør-Arabia-protektoratet.[5]

Vest-Aden-protektoratet[rediger | rediger kilde]

Foto fra byen Lahej i 1930-årene. Byen var sete for sultanatet som også ble kalt Lahej (eller også Abdali). Dette sultanatet lå i Vest-Aden-protektoratet
Flere av statene utga egne frimerker. Her et merke fra sultanatet Shihr og Mukalla utgitt i 1942. Dette sultanatet, som også ble kalt Quaiti, lå i Øst-Aden-protektoratet

Vest-Aden-protektoratet omfattet 21 stater:[6]

Øst-Aden-protektoratet[rediger | rediger kilde]

Øst-Aden-protektoratet omfattet seks stater:[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tom Little: South Arabia. Arena of Conflict, London: Pall Mall Press, 1968, s. 9–10.
  2. ^ Little 1968, s. 15.
  3. ^ Noel Brehony: Yemen Divided. The Story of a Failed State in South Arabia, London: I. B. Tauris, 2013, s. 4–8 og 215–217.
  4. ^ Jf. oversikten i Tom Little: South Arabia. Arena of Conflict, London: Pall Mall Press, 1968, s. 16.
  5. ^ Kenneth J. Panton: «South Arabia, Protectorate of», i Historical Dictionary of the British Empire, Rowman & Littlefield, 2015, s. 492.
  6. ^ Antallet kan variere mellom ulike kilder. Oversikten her er basert på Tom Little: South Arabia. Arena of Conflict, London: Pall Mall Press, 1968, s. 16.
  7. ^ Antallet kan variere mellom ulike kilder, særlig på grunn av skiftende inndeling av Wahidi-sultanatet over tid. Oversikten her er basert på Tom Little: South Arabia. Arena of Conflict, London: Pall Mall Press, 1968, s. 16.