Ad fontes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Ad fontes er et latinsk uttrykk som betyr «til kildene» (eller «til utspringene»). Uttrykket er programmatisk for humanismen, også bibelhumanismen, i middelalderen og tidlig nytid, som ivret for at man fornyet sitt kjennskap til gresk og latinsk klassisk litteratur.

Uttrykket ad fontes forekommer i bibeloversettelsen Vulgatas gjengivelse av en passasje fra Salme 42:

quemadmodum desiderat cervus ad fontes aquarum ita desiderat anima mea ad te Deus.[1]
(Likesom hjorten lengter etter vannutspringene, lengter min sjel etter deg, Gud.)

Ifølge Hans-Georg Gadamer i hans «Sannhet og metode» hentet spanske humanister uttrykket fra dette bibelstedet.

Erasmus av Rotterdam benyttet uttrykket i sitt verk De ratione studii ac legendi interpretandique auctores[2]:

Sed in primis ad fontes ipsos properandum, id est graecos et antiquos.
(Men fremst må man haste til kildene selv, det vil si til grekerne og de gamle.)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • J.D. Tracy: «Ad Fontes: The Humanist Understanding of Scripture as Nourishment for the Soul», i Christian Spirituality II: High Middle Ages and Reformation, (1987), editor Jill Raitt

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Latin Vulgate Bible, Book Of Psalms Psalm 41
  2. ^ «Om metoden for studium og lesning og tilkning av forfattere». Erasmus von Rotterdam: «De ratione studii ac legendi interpretandique auctores», Paris 1511, i: Desiderii Erasmi Roterodami Opera omnia, Utgitt av J. H. Waszink og andre, Amsterdam 1971, Vol. I 2, 79-151.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]