Adèle av Frankrike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Adèle av Frankrike
Baldwin V of Flanders and Adela of France.jpg
Født1009
Paris
Død8. januar 1079 (juliansk)
Mesen
Gravlagt Belgia
Ektefelle Boudewijn V av Flandern, Rikard III av Normandie
Far Robert II av Frankrike
Mor Constance d'Arles
Søsken Henrik I av Frankrike, Robert I av Burgund, Hugh Magnus, Hedwig av France, grevinne av Nevers
Barn Matilda av Flandern, Baldwin VI, Count of Flanders, Robert I av Flandern
Beskjeftigelse Feudatory
Nasjonalitet Frankrike

Adèle av Frankrike, grevinne av Flandern[1] (født 1009, død 8. januar 1079) var en fransk prinsesse som datter av kong Robert II av Frankrike, og ved ekteskap med hertug Richard II var hun hertuginne av Normandie og ved sitt andre ekteskap med Boudewijn V, grevinne av Flandern. Adèles betydelige innflytelse skyldtes i høy grad hennes familieforbindelser. Etter sin ektemanns død dro hun til Roma, ble nonne og etter sin død erklært som helgen under navnet Adela av Messines. Hennes festdag er 8. september.[2][3]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Adèle var andre datter av Robert II av Frankrike (kalt for Le Devot, «den fromme»), konge av Frankrike fra 996 og til 1031 som andre konge av dynastiet Capet, og hans tredje hustru Constance av Arles. Hun hadde to eldre brødre og en yngre bror.[4] Hun høyst sannsynlig identisk med den Adèle som i januar 1027 ble gift med Richard III, hertug av Normandie.[5][6] Hans tid som hertug var kortvarig, og det samme var hans ekteskapet da hertug Richard III døde brått den 6. august det samme året. Adèle giftet seg året etter, i 1028, med Boudewijn V, greve av Flandern.

Adela fikk ved sitt giftermål grevskapet Corbie av sin far og tittelen grevinne av Corbie, som hun beholdt fram til at Corbie i 1074 ble tatt tilbake av den franske krone.

Adèles innflytelse synes å ha ligget hovedsakelig i hennes familieforbindelser. Da hennes bror Henrik I av Frankrike døde ble omsorgen og regentskapet for hans sju år gamle sønn Filip fordelt likt på hans enke, Anne av Kiev, og på hans svoger, det vil si Adèles ektemann Boudewijn. Fra 1060 og fram til 1067 var de regenter av Frankrike.

Sønnens opprør[rediger | rediger kilde]

Hennes ektemann Boudewijn døde i 1067, og grevskapet ble arvet deres eldste sønn Boudewijn VI, men han døde allerede i juli 1070. Hans tidlige død etterlot Flandern og Hainaut i hendene på sin unge sønn Arnulf III med hans enke Richilde som regent.[7] Bortimot umiddelbart brøt Adèles tredje sønn Robert I av Flandern (med tilnavnet «friseren») sin ed til sin bror og gjorde opprør ved å bestride Arnulfs rett til Flandern.[8] Han planla å invadere Flandern, men da Adèle fikk høre om sønnens planer rettet mot hennes sønnesønn, og hun henvendte seg til kong Filip I av Frankrike, som innkalte Robert til seg for irettesettelse.[9] Robert nektet og fortsatte sin aggresjon mot Arnulf. Richilde henvendte seg til William FitzOsbern, en slektning av Vilhelm av Normandie, hertug av Normandie og konge av England. Han giftet seg med henne og tok med seg ti normanniske riddere til Flandern. De to partene møttes i slaget ved Cassel den 22. februar 1071. Til tross for de store ressursene som sto til Arnulf rådighet, gikk Robert seirende ut av kampen ved å angripe Arnulfs hær før den hadde organisert seg. Hans nevø Arnulf ble drept og det samme ble William FitzOsbern.[10] Kong Filip anerkjente senere Robert som grev av Flandern.[9]

Religiøst arbeid[rediger | rediger kilde]

Klosteret ved Ename ble grunnlagt av Adèle, og her døde hun og ble gravlagt. I dag i ruiner og et kulturarvsted.

Adèle hadde sterke interesser i ektemannen Boudewijns kirkereformer og støttet hans opprettelser av flere kollegiatkirker, det vil si sivile klostre uten klosterløfter. Direkte eller indirekte var hun ansvarlig for etableringen av slike kirker i Aire-sur-la-Lys (1049), Lille (1050) og Harelbeke (1064), foruten også klostrene i Mesen (1057) og Ename (1063).[11] En etter Boudewijns død i 1067 reiste Adèle til Roma, tok nonnesløret fra pave Alexander II selv, og trakk seg tilbake til benediktinerordenens nonnekloster Mesen (Messines) i nærheten av Ieper. Der døde hun i 1079 og ble gravlagt ved klosteret.

Hun ble æret som en helgen av den katolske kirke og hennes festdag er 8. september.[2]

Familie[rediger | rediger kilde]

Hennes antatte første ekteskap var i 1027 med Richard III, hertug av Normandie (døde 1027). Ekteskapet var kortvarig og ga ingen barn.

Hennes andre ekteskap ble inngått i 1028 med Boudewijn V, greve av Flandern (døde 1067).[12] Deres barn var:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Andre varianter av navnet er Adela, Adélaïde, Adelheid, Aelis og Alix
  2. ^ a b «St. Adela», Catholic Online
  3. ^ «Den hellige Adela av Messines ( -1071)», Katolsk.no
  4. ^ «France, Capetian Kings», Foundation for Medieval Genealogy
  5. ^ Morillo, Stephen (2005): Haskins Society Journal, Volum 14; Volum 2003, Boydell Press, s. 113, fig 5
  6. ^ Schwennicke, Detlev (1984): Europäische Stammtafeln: Stammtafeln zur Geschichte der Europäischen Staaten, Neue Folge, bind II, Marburg, Verlag von J. A. Stargardt, tavle 79
  7. ^ Nip, Renée (1999): «The Political Relations between England and Flanders (1066–1128)» i: Harper-Bill, Christopher, red.: Anglo-Norman Studies 21: Proceedings of the Battle Conference 1998, Woodbridge: The Boydell Press, s. 154
  8. ^ Bradbury, Jim (2007): The Capetians: The History of a Dynasty (987–1328), London & New York: Hambledon Continuum, s. 114
  9. ^ a b Gilbert av Mons (2005): Chronicle of Hainaut, overs. av Laura Napran, Woodbridge: The Boydell Press, s. 6
  10. ^ Beeler, John (1971): Warfare in Feudal Europe, 730-1200, Cornell University Press, s. 38-39.
  11. ^ «Provinciaal archeologisch museum Ename»
  12. ^ a b c d Schwennicke, Detlev (1984): Europäische Stammtafeln: Stammtafeln zur Geschichte der Europäischen Staaten, Neue Folge, bind II, Marburg: Verlag von J. A. Stargardt, tabell 5