Act of Accord

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Act of Accord var en lov som ble vedtatt av det engelske parlamentet den 25. oktober 1460, under rosekrigene,[1] tre uker etter at Richard, hertug av York, hadde gått inn i Rådskammeret (Council Chamber) og lagt hånden på den tomme tronen. Under denne loven ble det foreskrevet en ny arverekkefølge til den engelske tronen. Kong Henrik VI av England skulle beholde kronen livet ut, men York og hans etterkommere skulle etterfølge, noe som ekskluderte Edward av Westminster, som tidligere hadde fått tittelen prins av Wales ved fødselen, og var regnet som tronarving. Henrik ble tvunget til godta loven. Samtidig ble York den 31. oktober gjort til prins av Wales og jarl av Chester, hertug av Cornwall, og Lord Protector av England.[2]

Istedenfor å avslutte rosekrigene ble kongeriket ytterligere splittet da dronning Margaret av Anjou ikke aksepterte at hennes sønn ble satt til side på denne måten. I den påfølgende tiden etter greide huset Lancaster å samle seg, og i slaget ved Wakefield den 30. desember 1460 vant Lancaster en avgjørende seier, og hvor hertugen av York var en av de mange som ble drept (selv om den nevnte loven hadde gjort det til høyforræderi å drepe ham). Imidlertid ble Lancaster beseiret våren 1461 av Richard av Yorks eldste sønn Edvard IV som dermed ble konge.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «The Act of Accord», Britain Express
  2. ^ Cokayne, George Edward et al. (1887-1898): The Complete Peerage, XII/2, s. 908.
  3. ^ Wagner, John A. (2001): Encyclopedia of the Wars of the Roses, ABC-CLIO, s. 1.