Acheuléen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kart over utbredelsen av steinhakker fra epoken midtre pleistocen (acheuléen).
Acheuléen-håndøks funnet i Sainte-Gabelle.

Acheuléen er en arkeologisk underbenevnelse på en av de eldste kulturene i eldre steinalder, karakterisert av store håndøkser og klyver, framstilt av oppkuttet stein, bein, gevir eller tre.[1] Kulturen er oppkalt etter funnstedet Saint-Acheul ved Amiens nordvest i Frankrike, hvor det var en steinindustri for produksjon av steinverktøy preget av de karakteristiske ovale og pæreformede håndøksene assosiert med de tidlige mennesketypene homo erectus og og avledede arter som homo heidelbergensis. Kulturen ble oppdaget av Jacques Boucher de Crèvecoeur de Perthes på 1830-tallet da han undersøkte avsetninger fra elven Somme. Funnene fra acheuléen viste at menneskene hadde levd i Europa mye tidligere enn tidligere antatt. Den begynte for rundt 1,7 millioner år siden og varte til ca. 250 000 år før nåtiden.[2] Notarchirico i sørlige Italia har gitt de eldste arkeologiske bevisene for acheuléenbosetting i Italia.[3]

Ei oval handøks er det karakteristiske redskapet for denne perioden. Denne typen øks er gjennomgående flatere og bedre tilhogd enn tidligere. De fleste funnene omfatter også mindre redskaper, som skraper, spisser og kniver laget av avslåtte og retusjerte flintskiver. Dette viser at flekketeknikken også var i bruk i acheuléen.

Acheuléenverktøy ble produsert under tidlig paleolitikum (den eldre steinalder) i mellom- og sørlige Europa, over hele Afrika og store deler av vestlige, sørlige og østlige Asia, og finnes vanligvis med levninger fra homo erectus. Det antas at acheuléenteknologier først utviklet seg for rundt 1,76 millioner år siden, avledet fra den mer primitive teknologien til oldowan assosiert med homo habilis.[4] Acheuléen omfatter i det minste den den elste delen av midtre paleolitikum. Slutten er ikke godt definert, avhengig av om sangoan[5] (også kjent som «epi-acheuléen»)[6] er inkludert, kan det anses å vare til så sent som for 130 000 år siden. I Europa og Vest-Asia tok tidlige neandertalere i bruk acheuléenteknologi, og gikk over til moustérienkulturen med litisk reduksjon som erstattet acheuléenteknologi for rundt 160 000 år siden.[7]

Forskningshistorie[rediger | rediger kilde]

Håndøks fra Hoxne (høyre) ved siden av håndøks Gray's Inn Lane Handaxe i British Museum.

Det arkeologiske utgangspunktet for acheuléen er Saint-Acheul, en forstad til Amiens i departementet Somme i Picardie, nordvest i Frankrike, hvor gjenstander ble funnet i 1859.[8]

John Frere er generelt kreditert som den første som foreslo en veldig gammel dato for acheuléenhåndøkser. I 1797 sendte han to eksempler til Royal Academy i London fra Hoxne i Suffolk. Han hadde funnet dem i forhistoriske innsjøforekomster sammen med bein fra utdødde dyr og konkluderte med at de ble laget av mennesker «som ikke hadde tatt i bruk metaller» og at de tilhørte en «svært eldgammel periode, til og med utenfor den nåværende verden».[9] Hans ideer ble imidlertid ignorert av hans samtidige, som abonnerte på et før-darwinistisk syn på menneskelig evolusjon.[10]

Senere samlet Jacques Boucher de Crèvecœur de Perthes, som arbeidet mellom 1836 og 1846, ytterligere eksempler på håndøkser og fossile dyrebein fra elveterrassene langs elven Somme nær Abbeville i nordlige Frankrike. Også hans teoriene hans som tilskrev funnene som meget gamle, forkastet av kollegene hans,[10] inntil en av de Perthes’ viktigste motstandere, Marcel Jérôme Rigollot, begynte å finne flere steinverktøy i nærheten av Saint Acheul. Etter besøk til både Abbeville og Saint Acheul av geologen Joseph Prestwich, ble verktøyenes alder endelig akseptert.[11]

I 1872 beskrev Gabriel de Mortillet de karakteristiske håndøksene som tilhørende L'Epoque de St Acheul og denne steinøksindustrien fikk den arkeologiske betegnelsen acheuléen i 1925.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Acheulean», WordReference
  2. ^ «Acheulean industry prehistoric toolmaking», Britannica
  3. ^ Moncel, Marie-Hélène et al (14. august 2020): «The origin of early Acheulean expansion in Europe 700 ka ago: new findings at Notarchirico (Italy)», Scientific Reports
  4. ^ Wood, B. (2005), s. 87.
  5. ^ «Sangoan Culture», Oxford Reference
  6. ^ Epi-Acheulian, Archaeologs.com
  7. ^ «Neanderthal Tools», Facts and Details
  8. ^ Jordan, David K.: «the Acheulean Tradition», UCSD
  9. ^ Frere, John (1800): «Account of Flint Weapons Discovered at Hoxne in Suffolk», Archaeologia 13, s. 204-205
  10. ^ a b Sackett, James (6. januar 2014): «Boucher de Perthes and the Discovery of Human Antiquity», Bulletin of the History of Archaeology, 24(2)
  11. ^ «Stone Tool Stories: Acheulean Industry», Museum of Stone Tools
  12. ^ «Acheulian», Oxford Reference

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Butler, C. (2005): Prehistoric Flintwork. Tempus, Stroud. ISBN 978-0-7524-3340-0.
  • Milliken, S; Cook, J., red. (2001): A Very Remote Period Indeed. Papers on the Palaeolithic presented to Derek Roe. Oxford: Oxbow. ISBN 978-1-84217-056-4.
  • Renfrew, C., Bahn, P. (1991): Archaeology, Theories Methods and Practice. London: Thames and Hudson. ISBN 978-0-500-27605-1.
  • Scarre, C, red. (2005): The Human Past. London: Thames and Hudson. ISBN 978-0-500-28531-2.
  • Wood, B (2005): Human Evolution A Very Short Introduction. Oxford: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-280360-3.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Acheuléen&oldid=24276588»