Acanthocinus griseus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Acanthocinus griseus
hunn
Nomenklatur
Acanthocinus griseus[1]
Fabricius, 1792
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieTrebukker
SlektAcanthocinus
Miljøvern
Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

EN — Sterkt truet
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: barskog, larven under bark på døde bartrær
Utbredelse: den palearktiske sone
i Norge på sør-østlandet.

Liten tømmermann (Acanthocinus griseus) er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den er nokså sjelden i Norge, funnet mest rundt Oslo.

Utseende[rediger | rediger kilde]

En liten til middelsstor (9–12 mm), avlang, gråspraglete trebukk med svært lange antenner. Den kan minne om slektningen tømmermann Acanthocinus aedilis, men er mindre, kroppsformen er mer avlang og den er mer kontrastrikt tegnet. Hannens antenner er litt over dobbelt så lange som kroppen, hunnens ca. en og en halv gang så lange som kroppen. Hvert antenneledd er tydelig tofarget, lysgrått i den indre delen og mørkt i den ytre. Pronotum er bredere enn langt, med en nokså liten, spiss tagg på sidene litt bak midten. Dekkvingene er avlange og parallellsidige, mer markerte skuldre, ganske grovt og sparsomt punkterte. De er brokete farget med mer eller mindre tydelige, lyse og mørke tverrbånd. Bakkroppsspissen stikker noe ut bak dekkvingespissene hos begge kjønn, mest hos hunnen som har et forlenget eggleggingsrør. Beina er middels lange og kraftige.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Larvene utvikler seg under barken på nylig døde stammer av furu, av og til også gran. Den ser ut til å foretrekke stående trær, gjerne slike som er drept av skogbranner. I motsetning til den større slektningen tømmermann tar utviklingen oftest to år, men den kan gjøre det under på ett år under særlig gunstige vilkår. Den fullvoksne larven bygger et "reir" under barken, likesom larvene til tømmermann og bartreløper. De voksne billene er ute i juni-juli, men er lette å overse fordi de hovedsakelig er nattaktive, og gjemmer seg under løs bark om dagen.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Arten er noe spredt utbredt i Europa og i Sibir, østover til Korea. I Norge er den sjelden og funnet først og fremst på Sør-Østlandet, ett funn på det indre Sørlandet.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 28. februar 2022. Besøkt 28. februar 2022. 
  2. ^ Ødegaard F, Hanssen O, Laugsand AE og Olberg S (24. november 2021). «Biller. Vurdering av Acanthocinus griseus for Norge»Åpent tilgjengelig. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 27. mars 2023. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]