Abushiri-opprøret
Abushiri-opprøret var et opprør i 1888-1889 av den arabiske befolkningen og Swahilifolket i den delen av Tysk Østafrika som, under protester, hadde blitt gitt av Tyskland til sultanen av Zanzibar i 1888. Opprøret ble slått ned av en tysk-britisk blokade av kysten.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Sent i 1884 nådde en ekspedisjon ledet av Karl Peters fra Gesellschaft für Deutsche Kolonisation (Foreningen for tysk kolonisering) Zanzibar og fikk lokale høvdinger på det nærliggende fastlandet til å skrive under på «beskyttelsesavtaler» som gav hans organisasjon store landområder. De det hadde etablert fotfeste, fikk raskt Peters nyetablerte Deutsch-Ostafrikanische Gesellschaft (Tysk Øst-Afrikakompani) flere områder i Tanganyika opp til Uluguru- og Usambarafjellene. Dette ble møtt med motstand fra sultan Barghash bin Said av Zanzibar, som likevel måtte gi opp kampen etter at Peters fikk offisiell støtte fra det tyske utenriksdepartementet i Berlin og en flåte fra Kaiserliche Marine under kontreadmiral Eduard von Knorr kom til Zanzibars kyst. 28. april 1888 måtte sultan Khalifah bin Said av Zanzibar skrive under på en avtale der han frasa seg kontrollen over fastlandet til Tanganyika til Tysk Øst-Afrikakompani.
Fra august 1888 prøvde organisasjonen å ta over kystbyene i Tanganyika, og ble møtt med hard motstand fra den arabiske eliten som var redd for handelen med slaver og elfenben, men også den innfødte befolkningen gjorde motstand. Forsøkene fra Emil von Zelewski, den tyske administratoren i Pangani, på å heise kompaniets flagg i byen utløste opprøret.
Opprør[rediger | rediger kilde]
Opprøret ble ledet av Abushiri ibn Salim al-Harthi, som ble støttet av både araberne i området og de lokale swahilistammene. Abushiris far var en etnisk araber og moren hans kom fra oromoene.[1] Opprøret spredte seg snart over hele kysten fra Tanga i nord til Lindi og Mikindani i sør. Representantene fra Tysk Øst-Afrikakompani ble utvist eller drept, bortsett fra i Bagamoyo og Dar-es-Salaam.
I februar 1889 grep den tyske kansleren Otto von Bismarck inn og utnevnte løytnant Hermann Wissmann til Reichskommissar fro Tysk Øst-Afrika. Wissmann etablerte en Schutztruppe av tyske offiserer og innfødte askarisoldater som med støtte fra marinen og britene slo ned opprøret.
Etter at Abushiri hadde blitt forrådt og levert til tyskerne mens han var på flukt til Mombasa i desember 1889, ble han dømt til døden av en krigsdomstol og hengt offentlig i Pangani. Etter en avtale inngått 20. november 1890 måtte Øst-Afrikakompaniet gi kontrollen over Tanganyika over til den tyske regjeringen. Ikke før tidlig i 1891 kunne derimot Wissmann melde til Berlin at opprøret var helt slått ned.