Abraham ibn Daud

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Abraham ibn Daud
Født1110
Córdoba
Død1180
Toledo
Beskjeftigelse Historiker, skribent, filosof, rabbiner
Nasjonalitet Almoravidene

Abraham ibn Daud (født 1110 i Córdoba, død 1180 i Toledo; hebraisk: אברהם אבן דאוד) var en jødisk kronikør (historiker), filosof og astronom, og den første jødiske aristoteliker før Maimonides.

Liv og verk[rediger | rediger kilde]

Abraham ibn Daud eller Avraham ben David ha-Levi var sefardisk jøde, og barnebarn av Isaac ben Baruch Albalia. Han vokste opp hos onkelen på morssiden, Baruch ben Isaac Albalia, i Granada. Baruch ben Isaac Albalia underviste nevøen i Halakhá, filosofi og astronomi.

Sammen med Dominicus Gundissalinus oversatte Abraham ibn Daud arabiske vitenskapelige og filosofiske tekster til latin. Mellom 1160 og 1161 skrev han Sefer ha-Kabbalah («overleveringens bok»), samt bøkene Dibre malkej Jisra'el be-Bajjit schnej (en kronikk over israelittiske konger) og Zikron dibre Romij (en kronikk over Romas historie).

Verket Sefer ha-Kabbalah sammenfatter Israels historie, og belegger den uavbrutte overleveringen av jødisk tradisjon frem til forfatterens tid (1146).

I boken Zikron dibre Romij argumenterer han for at Konstantin hadde forfalsket Det nye testamente. Al-aqida al-Rafi'a er et forsøk på å harmonisere tro og vitenskap, og er et jødisk filosofisk verk som er preget av aristoteliske tanker.

Utgaver og oversettinger[rediger | rediger kilde]

  • G.D. Cohen (red.): Sefer Ha-Qabbala: The Book of Tradition by Abraham Ibn Daud. Philadelphia 1967.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Resianne Fontaine: IBN DAUD, ABRAHAM BEN DAVID HALEVI. I Encyclopaedia Judaica. 2. opplag. Bind 9, Detroit/New York o.a. 2007, ISBN 978-0-02-865937-4, S. 663–665
  • Hermann Greive: Abraham ibn Daud. I Theologische Realenzyklopädie (TRE). Bind 1, de Gruyter, Berlin/New York 1977, ISBN 3-11-006944-X, s. 388–389.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]