Abraham Sutzkever
| Abraham Sutzkever | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Абрам Герцевич Суцкевер 15. juli 1913[1][2][3][4]  Smarhon (Guvernementet Vilna, Det russiske keiserdømmet) | ||
| Død | 20. jan. 2010[3][5] (96 år) Tel Aviv (Israel)[6] | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, skribent, skribent | ||
| Nasjonalitet | Israel Polen | ||
| Medlem av | Fareynigte Partizaner Organizatsye | ||
| Utmerkelser | Israel-prisen (1985) Itzik Manger Prize | ||
Abraham Sutzkever (født 15. juli 1913 i Smorgon i Tsarrussland, død 20. januar 2010 i Tel Aviv i Israel) var en jiddisk dikter.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Under første verdenskrig flyktet hele familien hans østover fra den tyske invasjonen og bosatte seg i Omsk i Sibir, hvor hans far, Hertz Sutzkever, døde. Tre år etter første verdenskrig flyttet familien til Vilna. I 1930 sluttet han seg til den jødiske speiderbevegelsen. Han giftet seg med Freydke i 1939, en dag før den andre verdenskrig brøt ut.
I 1941 ble han og hans kone sendt til den jødiske ghettoen i Vilna. Hans mor og nyfødte sønn ble myrdet av nazistene under krigen. Den 12. september 1943 rømte han og hans kone til skogsområdet, og sammen med den jiddiske dikteren Shmerke Kaczerginsky, kjempet han sammen mot okkupasjonsmakten som en partisan.
Sutzkever deltok i en jødisk enhet under kommando av Moshe Judka Rudnitski, og han deltok i flere oppdrag før de ble smuglet inn i Sovjetunionen. I juli 1943 ga han en annen partisan en notisbok av hans egne dikt, som nådde frem til den jødiske antifascistiske komité i Moskva. I mars 1944 ble et lite fly sendt til skogene i Vilna for å bringe Sutzkever og hans kone trygt til Russland.
I februar 1946 ble han kalt opp som et vitne i Nürnbergprosessen for å vitne mot Franz Murer, hans mor og sønns drapsmann. Etter en kort opphold i Polen og Paris, emigrerte han til Palestinamandatet. Han ankom til Tel Aviv i 1947. Sutzkever fikk to døtre, Mira og Rina.
Sutzkever skrev poesi fra tidlig alder, først på russisk og senere på hebraisk. Han publiserte sin poesi i jødiske magasiner. Sutzkever var blant de modernistiske forfattere og kunstnere av Yung Vilne-gruppen i begynnelsen av 1930-tallet. I 1937 publiserte han sin første bind av sine jiddiske poesi.
Sutzkevers andre diktsamling, Valdiks ("From the Forest"), ble utgitt i 1940. I Moskva, skrev han en kronikk om sine erfaringer i Vilna gettoen, og han påbegynte Geheymshtot ("Secret City"), et episk dikt om jødene som gjemmer seg i kloakken i Vilna. Han er blitt kalt den viktigste jødiske dikteren i etterkrigstidens verden. Han ble en offentlig talsmann for jiddisk, og han oppmuntret det jødiske samfunn rundt om i verden om å ikke å la det jødiske språket dø.
Sutzkevers poesi ble senere oversatt til hebraisk av Nathan Alterman, Avraham Shlonsky og Leah Goldberg. I 1985 ble Sutzkever tildelt Israel Pris for jiddissk litteratur. Sutkevers dikt er oversatt til minst 30 språk.
Han døde 20. januar 2010 i Tel Aviv i en alder av 96 år.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Avrom Sutzkever, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Avrom-Sutzkever, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6m05jkj, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Z. Shazar (utg.): Yovel-Bukh tsum Fuftsikstn Geboyrentog fun Avram Suzkeiver. 1963.
- Joseph Leftwich: Abraham Sutzkever: Partisan Poet. New York 1971.
- John F. Oppenheimer (Red.): Lexikon des Judentums. Bertelsmann-Lexikon-Verlag, Gütersloh u. a. 1971, ISBN 3-570-05964-2, Sp. 787.
- Günter Stemberger: Geschichte der jüdischen Literatur. 1977.
- Yehiel Szeintuch: Abraham Sutzkever. I: Encyclopaedia of the Holocaust. Band 4. 1990.
- Ludger Heid: Abraham Sutzkewer. I: Julius H. Schoeps (utg.): Neues Lexikon des Judentums. Gütersloh / München 1992.
- Daniel Kac: Wilno Jerozolimą było. Rzecz o Abrahamie Sutkeverze. Wydawnictwo Pogranicza, 2003.