Abercorn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Abercorn Church

Abercorn (skotsk-gælisk: Obar Chùirnidh) er en landsby og et sogn i West Lothian i Skottland. Den ligger nær sørkysten av Firth of Forth, omtrent 5 km vest for South Queensferry.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Stedsnavnet Abercorn er av kumbrisk opprinnelse i betydningen «munningen av elven Cornie». Navnet på elven er også kumbrisk og synes å være avledet av *kernan, «haug, ås», og er således navngitt etter høyden som Abercorn er bygget på.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Huset Binns

Den angelsaksiske munken og historikeren Beda nevner Abercorn som stedet for et kloster og setet til biskop Trumwine, som var den eneste biskopen av det northumbriske bispesetet for pikterne, det innfødte folket i Skottland. Klosteret er nå kjent for å ha stått nært dagens kirke. Kirken i seg selv er datert delvis fra 1100-tallet, skjønt dens mest interessante trekk er de private midtgangene som ble opprettet for de tre fremste slektene i områdene, Dalyell, Hamilton, og senere familien Hope, som hadde deres eget avlukke bak alteret bygget av arkitekt William Bruce (1630–1710). Hopes mausoleum, formgitt av William Burn (1789–1870), er lokalisert i kirkegården. Det finnes også eldre gravmonumenter, blant annet norrøne svineryggsteiner (engelsk: hogback),[2] og fragmenter av northumbriske steinkors fra 600-tallet.[3][4][5]

Det var reist en normannisk festning her, men det ble ødelagt i 1455 av kong Jakob II av Skottland under en beleiring mot «de svarte douglasene» og deres høvding James Douglas, 9. og den siste jarl av Douglas.[6][7] Huset Binns, setet til slekten Dalyell, er innenfor sognet.[3] Det er datert til tidlig på 1600-tallet og i dag er det bevart av National Trust for Scotland. Det inneholder en samling porselen, møbler og portretter som viser familiens liv og interesser gjennom århundrene.[8]

Landområdet Abercorn ble gitt til Claud Hamilton, herre av Paisley, på 1500-tallet. Hans sønn ble senere kreert som jarl av Abercorn. Tidlig på 1600-tallet flyttet en gren av slekten Hamilton til Ulster i nordlige Irland. Familien spilte deretter en betydningsfull del i politikken i Ulster mens eiendommen i Skottland ble solgt til familien Hope, som ble kreert som jarl av Hopetoun, og bygget slottet Hopetoun House øst for landsbyen.[3]

Abercorns befolkning utgjorde ved folketellingen i 1821 hele 1 044 innbyggere, men har siden minsket i antall.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bethany Fox (2007): «The P-Celtic Place-Names of North-East England and South-East Scotland», The Heroic Age, 10 (appendiks)
  2. ^ Lang, J.T.: «Hogback monuments in Scotland» (PDF), Waugh Family
  3. ^ a b c «Abercorn History», The Seton Family
  4. ^ «Abercorn Parish Church», Corpus of Scottish medieval parish; flere bilder av steinmonumentene
  5. ^ «Abercorn Churchyard», Canmore; beskrivelse av kirken
  6. ^ «James, 9th Earl of Douglas», The Douglas Archives
  7. ^ Maxwell, Herbert (1902): A history of the house of Douglas from the earliest times down to the legislative union of England and Scotland, Freemantle, s. 180
  8. ^ «House Of The Binns», National Trust for Scotland
  9. ^ «Abercorn», Vision of Britain

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Koordinater: 55°59′36″N 3°28′24″V