Abdullah Öcalan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Abdullah Öcalan
Abdullah Öcalan.png
Født 4. april 1948 (67 år)
Riha Urfa i Tyrkia
Bror Mehmet Öcalan
Søster Fatma Öcalan
Yrke Politisk aktivist, forfatter og ideolog
Parti Kurdistans Arbeiderparti
Nasjonalitet Tyrkia
Religion ateisme
Utdannelse Q1060621

Abdullah «Apo» Öcalan (født 4. april 1948 i Tyrkia) er en tyrkisk-kurdisk aktivist som grunnla og styrte den militante kurdiske organisasjonen PKK (som er på listen over terrororganisasjoner i både USA og EU), inntil han ble arrestert i 1999. Han er omstridt, men blir fortsatt regnet[av hvem?] som den fremste leder for den kurdiske befolkningen i Tyrkia, Irak, Iran og Syria.

Oppvekst og aktivitet[rediger | rediger kilde]

Öcalan vokste opp i en fattig bondefamilie i Riha (Urfa) i Tyrkia. Han fikk sin politiske skolering på 1970-tallet da han studerte statsvitenskap i Ankara. Stiftet PKK i 1978, men ble etter militærkuppet i Tyrkia i 1980 tvunget til å forlate landet. Levde så i flere år i Syria hvor han blant annet arbeidet med å bygge opp et nettverk av militante støttegrupper i hele Europa. Måtte forlate landet i 1998 da Tyrkia begynte å utøve politisk og militært press overfor Syria. Problemet var at mange stater nektet å ta imot Ocalan, både Russland, Tyskland og Hellas nektet å ta imot ham. Var så en kort periode i Italia, men måtte forlate landet da hans nærvær førte til en krise i landets forhold til Tyrkia. Til slutt fikk ham komme til Nairobi i Kenya, men ble i 1999 tatt av tyrkiske sikkerhetsagenter (i samarbeid med CIA og israelske Mossad) og fraktet til Tyrkia.

Fredsforhandlinger[rediger | rediger kilde]

21- mars 2013 offentligjorde Öcalan en erklæring der han oppfordret PKKs gerilja til å innføre våpenhvile og trekke seg tilbake til sine baser i Irak[1]. Meldingen ble mottatt med jubel av hundretusener demonstranter i Amed (Diyarbakir) og av kurdere generelt. Initiativet kom etter lengre tids halv-offentlige forhandlinger mellom Öcalan og representanter for den tyrkiske regjering. Tyrkias statsminister, Erdogan, karakteriserte utspillet som et skritt i riktig retning, men la til at det nå kommer an på hvordan avtalen kan gjennomføres og utvikles[2].

Dommen og fengselsoppholdet[rediger | rediger kilde]

Ocalan ble den 29. juni samme år dømt til døden ved hengning for høyforræderi, separatisme og mord. Etter press fra EU avskaffet Tyrkia dødsstraff i fredstid i 2002, slik at Öcalan fikk omgjort straffen til livsvarig fengsel. Han har siden dommen vært den eneste fangen på fengselsøya Imrali i Marmara-havet ved Istanbul. Over 1 000 soldater vokter ham.

Kontakten med omverdenen er avgrenset og alle som vil besøke han må søke om spesialtillatelse. Han får sett begrenset antall TV-kanaler og hørt på begrenset antall radiokanaler. Imidlertid kan få lese de bøkene han vil. Hvis han ikke oppfører seg slik hans fangevoktere vil, risikerer han isolasjon i isolasjonen[trenger referanse]. Da er Öcalan blitt fratatt familiebesøk, lufting, bøker og radio i perioder av 20 dager av gangen, ifølge advokaten[trenger referanse].

Advokatene fortsetter å forfølge det de mener er en urettmessig behandling av Öcalan i domstolene, og venter også på resultatene av undersøkelser Den europeiske komité for bekjempelse av tortur (CPT) foretok i mai 2007. Komiteen skal ha tatt hårprøver av Öcalan fordi han selv hevdet at han kunne ha blitt forgiftet av tungmetaller.

Tilhengere som demonstrerer til støtte for Öcalan i London, April 2003

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.mcclatchydc.com/2013/03/22/186711/turkish-kurds-take-big-step-toward.html
  2. ^ http://www.aa.com.tr/en/news/145788--erdogan-armed-elements-need-to-retreat-beyond-border