Abdul Ali Mazari

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Abdul Ali Mazari
Født1946[1]Rediger på Wikidata
Balkh (Nadir Shahs og Zahir Shahs styre)
Død13. mars 1995[2]Rediger på Wikidata
Ghazni (Islamic State of Afghanistan)
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
PartiHizb-i-wahdat
NasjonalitetIslamic State of Afghanistan
Nettstedbabamazari.info Rediger på Wikidata

Abdul Ali Mazari (persisk: عبدلعلی مزاری,[3] født ca. 1946 i Charkint, Afghanistan, død mars 1995 i Ghazni) var en afghansk politisk leder tilhørende det politiske partiet Hizb-i-wahdat som representerte hazarafolket. Han var selv etnisk hazaraisk og var en av de største lederne for hazarafolket.[3] Han var motstander av den sovjetiske invasjonen av Afghanistan,[4] og mente at løsningen på de innenlandske stridighetene i Afghanistan lå i et føydalt styre hvor hvert etnisk folk hadde egne og særskilte rettigheter.[5]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Tidlige år[rediger | rediger kilde]

Som etnisk hazaraisk ble Abdul Ali Mazari født i landsbyen Charkint, sør for den nordlige byen Mazari Sharif (derav hans etternavn Mazari). Hans studier besto i å lese og pugge Koranen i den lokale skolen før han fortsatte med muslimske studier i Mazari Sharif, deretter til Qom i Iran, og så til Najaf i Irak.

Politisk liv[rediger | rediger kilde]

Samtidig som Sovjetunionens røde armé okkuperte Afghanistan, vendte Abdul Ali Mazari tilbake til sin hjemby og fikk etter hvert en framtredende plass i den antisovjetiske motstandsbevegelsen. I løpet av de første årene av motstandskrigen ble hans yngre bror drept, deretter hans søster og andre medlemmer av motstandsbevegelsen. Hans onkel Mohammad Ja'afar og hans sønn Mohammad Afzal ble begge tatt til fange og drept. Han mistet også sin far Haji Khudadad.

Hezbe Wahdat[rediger | rediger kilde]

Abdul Ali Mazari var en av grunnleggerne og ble den første lederen av partiet Hezbe Wahdat («Enhetspartiet»). I den første partikongressen i Bamiyan ble han valgt til leder av sentralkomiteen, og i den neste kongressen ble han valgt til generalsekretær. På hans initiativ ble Jonbesh-e Shamal («Den nordlige bevegelse») opprettet. Denne bevegelsen forente de fremste militære styrkene med opprørerne. Det førte til statskupp og til sist at kommunistregimet i Kabul ble veltet.[6]

Borgerkrigen[rediger | rediger kilde]

Etter at Kabul var falt, forsøkte de ulike politiske partiene og fraksjonene å bli enige om fred og maktfordeling, en avtale kalt for Peshawar-overensstemmelsen. Denne opprettet Afghanistan som en islamsk stat[7] og utpekte en midlertidig regjering for en overgangsperiode som skulle følges av demokratiske valg. I henhold til Human Rights Watch

Afghanistans uavhengighet ble formelt overført til Den islamske staten Afghanistan, en enhet opprettet i april 1992 etter at den sovjetiskstøttede regjeringen Najibullah falt. (...) Med unntak av Gulbuddin Hekmatyars Hezb-e Islami, (...) ble alle parter tilsynelatende forent under denne regjeringen i april 1992. (...) Hekmatyars Hezb-e Islami for sin del nektet å anerkjenne regjeringen for det meste av perioden (...) og satte i gang angrep mot regjeringens styrker, men projektiler og raketter falt ned overalt i Kabul og førte til mange sivile skader.[8]

Hizb-i-wahdat tok i begynnelsen del i den islamske staten og hadde en del posisjoner i regjeringen, men snart brøt det ut konflikter mellom de ulike krigsherrene. Mazari hadde dannet en allianse med Gulbuddin Hekmatyar og Dostum mot Rabbani Forsvarsministeren Ahmad Shah Massoud forsøkte å megle mellom fraksjonene, men våpenhvilen varte ikke lenge. I juni 1992 drev Jamiat-e Islami, Hizb-i-wahdat og Ittihad-i Islami direkte krigshandlinger mot hverandre i Kabuls gater. Med støtte fra Saudi-Arabia og Pakistan[9] angrep Ahmad Shah Masoud og Abdul Rasul Sayyafs Ittihad-i Islami og dets styrker gjentatte ganger boligområdene i det sørvestlige området av Kabul, og det førte til omfattende sivile tap. I desember 1992 drepte Hizb-i-wahdat mange av mostanderne vest for Kabul, og Koti Sangi gikk ut av regjeringen og inn i en allianse med Gulbuddin Hekmatyar og general Abdul Rashid Dostum.[8]

Taliban-tiden og død[rediger | rediger kilde]

Den 12. mars 1995 ble Abdul Ali Mazari invitert til politiske samtaler av Taliban med muligheter for en allianse mot den islamske staten, men tok ham deretter til fange i Chaharasyab i nærheten av Kabul sammen med fem av hans følgesvenner. På denne tiden var det et flertall av krigerne i hans eget parti Hizb-i-wahdat som stilte spørsmål ved hans autoritet, siden de ville alliere seg med den islamske staten mot Taliban. Den neste dagen ble Mazari drept og lempet ut av et Taliban-helikopter som fløy over Ghazni.

Taliban offentliggjorde en uttalelse om at Mazari hadde angrepet Taliban-vakter mens han ble fløyet til Qandahar. Da likene av ham og hans følgesvenner ble funnet, var de mishandlet og viste åpenbare tegn på å ha blitt torturert. Mazaris lik ble fraktet til fots fra Ghazni i vest til Mazar-e-Sharif nord i Afghanistan av hans tilhengere. Marsjen skal ha tatt førti dager, og mange tusen fulgte hans gravferd i Mazar-i Sharif.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ oppført som Abdul Alí Mazari, www.mcnbiografias.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.afghan-web.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Afghanistan Online: «Biography (Abdul Ali Mazari)» Arkivert 24. desember 2010 hos Wayback Machine.. Afghan-web.com. 13. mars 1995
  4. ^ «Afghanistan rocked by northern bombing». Asia Times Online. Arkivert fra originalen den 22. mai 2008.
  5. ^ Mazari, Abdul Ali (1995 (1374 AH)): Iḥyā-yi huvyyat: majmū‘ah-’i sukhanrānīha-yi shahīd-i mazlūm ... Ustād ‘Abd ‘Ali Mazāri (rah) («Resurrecting Identity: The collected speeches of Abdul Ali Mazari») Cultural Centre of Writers of Afghanistan, Sirāj, Qum, Iran, OCLC 37243327
  6. ^ Father of Hazara Nation, Abdul Ali Mazari at Hazara.net.
  7. ^ Directorate of Intelligence (2001): «CIA -- The World Factbook – Afghanistan» Arkivert 19. oktober 2012 hos Wayback Machine. (speilnettsted). Sitat: «note - the self-proclaimed Taliban government refers to the country as Islamic Emirate of Afghanistan»
  8. ^ a b «Blood-Stained Hands, Past Atrocities in Kabul and Afghanistan's Legacy of Impunity». Human Rights Watch
  9. ^ Saikal, Amin (2006): Modern Afghanistan: A History of Struggle and Survival (1. utg.). London New York: I.B. Tauris & Co. ISBN 1-85043-437-9. s. 352.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]