Abduksjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Abduktiv resonnering»)

Abduksjon (av latin ab-ducere, lede bort) er i tradisjonell logikk betegnelse for en syllogisme (logisk utledning) der første premiss (oversetningen) er logisk sann, men hvor andre premiss (undersetningen) kun er sannsynlig. Den utledete konklusjonen blir dermed ku og dermed konklusjonen kun er sannsynlig.[trenger referanse]

Hos Charles S. Peirce er abduksjon på linje med, eller sidestilt med, deduksjon og induksjon.[trenger referanse] Støter man på en eller annen form for merkverdig kjensgjerning, benyttes abduksjon hvis man oppstiller en hypotese som forklarer den merkverdige kjensgjerningen og at den derved følger deduktivt av hypotesen.[trenger referanse]

Litteratur[rediger | rediger kilde]