Abdali

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Abdali (persisk: ابدالی) er navnet på en pashtunsk stamme, den kalles også durrani. Stammen anslås å ha 7 millioner medlemmer i Afghanistan[når?] (20% av befolkningen), 1-2 millioner i Pakistan (fortrinnsvis vest i landet)[når?] og hundretusentalls i nordøstre [[Iran|Iran[når?]]].

Abdaliene taler i likhet med andre pashtuner det indo-iranske språket pashto.

De slo seg ned i området nær Kandahar en gang mellom år 2000 f.Kr. og år 1500 f.Kr. I epoken som tilsvarer europeisk tidlig middelalder spredte Abdali-stammen seg, i likhet med andre pashtunstammer, over et større område.Senest omkring år 1000 f.Kr. var abdaliene bosatt i størstedelen av dagens Afghanistan, og var for det meste underlagt persisk styre.

Abdalihøvdingen Ahmad Shah Abdali, som var medlem av sadozai-klanen, var en ledende general i den persiske armé. I 1747 kalte han pashtunstammene sammen til et stort møte – et såkalt loya jirga – der de inngikk en felles overenskomst. Han skiftet deretter navn til Ahmad Shah Durrani og utropte seg selv til konge over Afghanistan. Siden da har alle kongene i Afghanistan tilhørt Durrani-dynastiet. Det gjelder også en rekke afghanske ledere i moderne tid, som ekskongen Zahir Shah og hans allierte, president Hamid Karzai (som tilhører popalzai-klanen). Navnet «Durrani» benyttes også ofte som synonym for abdalistammen.