Aagot Vangen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aagot Vangen
Født29. juni 1875[1][2]Rediger på Wikidata
Stor-Elvdal
Død29. juli 1905[1][2]Rediger på Wikidata (30 år)
Drøbak
BeskjeftigelseBilledhugger Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Aagot Vangen (født 29. juni 1875 i Stor-Elvdal, død 29. juli 1905 i Drøbak) var en norsk billedhugger.

Faren Ola Vangen var jernbaneingeniør, og familien flyttet i 1875 til Kongsvinger der hun vokste opp. Hun ble konfirmert i Vinger kirke 1891.

I 1895 begynte hun på «Tegneskolen». I 1896 dro hun til Paris for å fortsette sin utdannelse der. Vangen begynte på Académie Julian under ledelse av billedhugger Denys Puech (1854-1942). Allerede etter tre måneder vant den 21 år gamle Vangen Julian-akademiets medalje ved en konkurranse.[3]

I barndomsbyen Kongsvinger står Vangens skulptur "Sittende pike" fra 1897 i Bankparken.

I 1902 vant hennes bidrag til konkurransen om «Abelmonumentet» som skulle reises i Oslo (daværende Kristiania), annenpremie bak forslaget fra Ingebrigt Vik. Vangens utkast bar tittelen «Hans Petter». Gustav Vigeland hadde innlevert det forslaget som konkurranse-juryen likte best, men Vigelands bidrag var ikke i tråd med konkurransereglene som var oppsatt på forhånd og kunne derfor ikke premieres. Juryen anbefalte likevel ingen av de premierte utkastene oppført. Jurymedlemmet Andreas Aubert skrev etter juryavgjørelsen til Vik at det ble diskutert hvorvidt Vigeland skulle få oppdraget eller VIk og Vangen skulle få konkurrere seg imellom med nye forslag. Det var Vigeland som til slutt fikk ansvaret for monumentets utførelse.[4]

Forfatteren Kaia Bruland-Nilssen utga i 1903 en biografisk roman om Aagot Vangen.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Aagot_Vangen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 530d0f12-7539-4fae-818d-33a7439b8a2e, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Jan Kokkin (1983). «Aagot Vangen. En kunstnerskjebne i skyggen av Vigeland». Solør-Odal (Særtrykk): 4–10. 
  4. ^ Brenna, Arne (1967). Billedhuggeren Ingebrigt Vik. Oslo: Ingebrigt Vik museum, i kommisjon John Grieg. s. 35, 38, 41. 
  5. ^ Bruland-Nilssen, Kaia (1903). Aagot Vangen - et livsbillede. B. Omtvedts forlag.