A Hard Day’s Night (film)
| A Hard Day's Night | |||
|---|---|---|---|
| Generell informasjon | |||
| Sjanger | komedie | ||
| Utgivelsesår | 6. juli 1964 (Storbritannia) 11. august 1964 (USA) | ||
| Prod.land | Storbritannia | ||
| Lengde | 87 minutter min. | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Richard Lester | ||
| Produsent | Walter Shenson | ||
| Manusforfatter | Alun Owen | ||
| Musikk | The Beatles George Martin | ||
| Sjeffotograf | Gilbert Taylor | ||
| Klipp | John Jympson | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | The Beatles | ||
| Annen informasjon | |||
| Budsjett | ~NOK1,632,000 | ||
| Totalomsetning | ~NOK 20,400,000 | ||
| Prod.selskap | United Artists | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
A Hard Day's Night er en britisk film fra 1964, skrevet av Alun Owen og regissert av Richard Lester, med gruppemedlemmene i The Beatles (John Lennon, Paul McCartney, George Harrison, Ringo Starr) i hovedrollene. Filmen er originalt utgitt av filmselskapet United Artists.
The Beatles startet innspillingen den 2. mars 1964, kort tid etter at de returnerte fra USA.[1] Til tross for at samtiden så på dette som en lettere underholdningsfilm, er den tatt med i filmutvalget i den amerikanske boka 1001 Movies You Must See Before You Die fra 2004. Filmen er en komisk skildring av den klaustrofobiske situasjonen til bandet under Beatlemania.[2] Filmen hadde i utgangspunktet oddsene mot seg, da rockefilmer var sett på som meningsløse og handlingsløse reklamer for artisten, og mange kritikere var skeptiske før premieren.[3] Filmen ble imidlertid en stor suksess, og New York Times' kritiker kalte filmen «a whale of a comedy»[4]
Handling[rediger | rediger kilde]
Etter en lengre sekvens hvor medlemmene av The Beatles klarer å rømme fra sine fans, kommer de ombord på toget til London, hvor deres neste konsert skal finne sted. På toget møter de Pauls bestefar, som tar følge med dem på resten av turen. Manageren deres Norm (Norman Rossington)[5] og roadien Shake (John Junkin) møter dem, der også Pauls bestefar (Wilfrid Brambell) er med fordi Pauls mor mente at det ville hjelpe ham å komme tilbake etter kjærlighetssorg.[6] På toget flørter de med jenter, gjør narr av konservative, gamle menn og generelt finner på så mye tull at Norm låser dem inne i bagasjevognen.
Framme i London blir de alle sammen plassert i et hotellrom, som de av Norm får forbud mot å forlate før konserten, og de får i oppgave å besvare fanmail. Så fort Norm forsvinner, sniker de seg ut og besøker istedenfor en danseklubb. Pauls bestefar stjeler Ringos invitasjon til et casino og går selv ikledd en hotell-tjeners smoking. Han havner i trøbbel etter å ha brukt mange penger, men gruppen finner ham og tar ham med tilbake. De må på en pressekonferanse der de svarer morsomt og tidvis småfrekt på en rekke uinteressante spørsmål før de løper vekk og leker seg på et jorde. Innimellom går Harrison seg vill og blir valgt ut som modell til en skjorte han ikke liker. Lennon kommer i en samtale med en jente som synes at han likner på John Lennon.
Under oppholdet i teateret hvor konserten skal foregå, kommer de i krangel med en nervøse TV-produsenten (Victor Spinetti). Forberedelsene til forestillingen tar så lang tid at bestefaren klarer å overbevise Ringo om at det han trenger er litt tid for seg selv. Ringo drar dermed ut på en ensom spasertur gjennom byen. Da de andre bandmedlemmene oppdager dette, blir de fortvilet og begynner å lete etter ham. Imens blir Paul og bestefaren hans arrestert ved en misforståelse, men slipper unna idet resten av bandet oppdager dem og får dem med tilbake til teateret akkurat tidsnok.
Blant scenene som ble sløyfet var det en der Paul McCartney møtte en skuespillerinne i historisk kostyme. Scenen fungerte ikke og ble sløyfet, dermed fikk ikke McCartney en egen scene i filmen.[7]
Karakterer[rediger | rediger kilde]
- John Lennon som seg selv.
- Paul McCartney som seg selv.
- George Harrison som seg selv.
- Ringo Starr som seg selv.
- Wilfrid Brambell som John McCartney, Pauls bestefar.
- Norman Rossington som Norm, manager for The Beatles.
- John Junkin som Shake.
- Victor Spinetti som en TV-direktør.
- Anna Quayle som Millie
- Deryck Guyler som en politi-betjent.
- Richard Vernon som Johnson.
- Edward Malin som en hotell-kelner.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Filming A Hard Day's Night - Beatles Bible
- ^ A Hard Day's Night Arkivert 8. juli 2015 hos Wayback Machine. - The Beatles' offisielle hjemmeside
- ^ A HardDay's Night - rogerebert.com
- ^ A Hard Day s Night (1964) - New York Times, 12. august 1964
- ^ Obituary: Norman Rossington - Independent, 4. juni 1999, hentet 7. juli 2015
- ^ Grandfather - Beatles Wikia, hentet 7. juli 2015. Ettersom Pauls mor døde da han var 14 og hun hadde liten kontakt med faren sin, og ettersom Pauls farfar i motsetning til bestefaren i filmen aldri drakk og la seg tidlig, er dette sannsynligvis fri fantasi.
- ^ Filming: Paul McCartney's unused scene in A Hard Day's Night - Beatles Bible, hentet 7. juli 2015
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) A Hard Day's Night på Internet Movie Database
- (no) A Hard Day's Night hos Filmfront
- (sv) A Hard Day's Night i Svensk Filmdatabas
- (da) A Hard Day's Night i Danmark Nationale Filminstitut
- (en) A Hard Day's Night på AllMovie
- (fr) A Hard Day's Night på Allociné
- (nl) A Hard Day's Night på MovieMeter
- (en) A Hard Day's Night på Turner Classic Movies
- (en) A Hard Day's Night på American Film Institute
- (en) A Hard Day's Night på Rotten Tomatoes
