2S19 Msta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Msta-S - TankBiathlon2013-26.jpg

2S19 «Msta-S» (russisk: Мста, navngitt etter elven Msta) er en selvgående 152,4 mm haubits designet av Sovjetunionen. Den kom i tjeneste i 1989 som en etterfølger til 2S3 Akatsija. Kjøretøyet er basert på et T-80-chassis, men er drevet av en T-72 dieselmotor. Navnet Msta er etter elven Msta i Russland.

Utvikling[rediger | rediger kilde]

Msta er en moderne haubits designet for distribusjon enten som en upansret haubits som må flyttes med traktor eller lastebil, eller monteres i pansret kjøretøy som selvdrevet artilleri. Dagens produksjon av taua modell er benevnt Msta-B, mens selvdrevet modell er Msta-S (også kjent under GRAU-indeks 2S19).

Utvikling av 2S19 starta i 1980 under navnet Ferma Prototypen ble kjent som Ob'yekt 316. 2S19 i standardversjon består av et semi-automatisk leggingsystem 1P22, en automatisk lader, et ABC-vern system, passiv nattsyn for sjåføren, et dosarblad, en røykgenerator og 81mm røykraketter, 1V116 intercom system og en 16 kW generator AP-18D. I 2008 bestilte det russiske forsvaret en forbedret modell med et automatisert ildkontrollsystem.

2S19 kan avfyre følgende typer ammunisjon: HE (24.7 km), HEAT-FS, røyk, kjemiske, taktiske, kjernefysiske, belysning og cargoammunisjon (ICM). OR Laserstyrt «Krasnopol» (9K25 system) kan også lanseres, og dessuten en kortere versjon av «Krasnopol-M» som passer inn i den automatiske ladaren.

Msta-S er også brukt i Krigen i Donbass av den ukrainske hæren og dessuten pro-russiske separatister som overtok minst ett slikt våpen under konflikten.[1]

Spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]

Msta-S spesifikasjoner oppgitt av produsent

  • Skuddvidde:
    • 29 km base-bleed"
    • 36 km rakett-assistert
  • Skuddtakt: 6-8 skudd per minutt
  • Våpen-elevasjon: -4° til +68°
  • Våpen-travers: 360°
  • Distribusjonstid: 22 minutt
  • Avdelingsammunisjon: 50 granater

Varianter[rediger | rediger kilde]

  • 152 mm haubits 2A65 - en slept versjon av samme haubits.
  • 1K17 Szhatie - en «laserstridsvogn» væpna med et batteri av lasere ment å deaktivere optoelektroniske systemer; bruker Msta-S understell og tårn.
  • 2S19M1 (2000) - Forbedret versjon med automatisk leggesystem og GLONASS.
  • 2S19M2 «Msta-SM» (2013) - Forbedret versjon utstyrt med et nytt automatisk ildkontrollsystem som øker studdtakten. Digitale elektroniske kart er i (2012) tilgjengelige.
  • 2S19M1-155 (2006) - 155mm eksport-versjonen av 2S19M1, utstyrt med et L/52 røyr.
  • 2S27 «Msta-K» - Hjulvariant (K = kolyosnij), basert på et 8x8 lastebilchassis. Det var flere ulike prototyper, inkludert en som er basert på en KrAZ-ChR-3130 og to basert på Ural-5323 (med og uten tårn).
  • 2S30 «Iste» - ein forbedret versjon, prototype.
  • 2S35 «Koalitsiya-SV» - Prosjektet for et nytt artillerisystem for de russiske landstyrkene (SV = sukhoputnije vojska). Tidlige prototyper var på et 2S19 chassis med endra tårn, og utstyrt med en over-og-under dobbel automatladet 152mm haubits. Utviklinga av denne varianten ble etter hvert valgt bort til fordel for et helt nytt artillerisystem som brukte samme benevning.[2]

Msta-S-haubitsere har blitt brukt av den ukrainske hæren og av pro-russiske separatister i krigen i Donbass.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]