21’s rapport

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «21's rapport»)

«21's rapport» er et skillingstrykk. Alf Prøysen presenterte den i sin visespalte i «Magasinet for alle» og noterte der at den var laget av Olaves Pedersen og at den synges på melodien «Sørensens Reinlender».

Teksten[rediger | rediger kilde]

1.Jo Herr Løytnant nå skal Dem få høre lell
åssen det gikk tell akkurat i kveld.
Det som nå ingens tid har hendt meg før
hendte da, for reint ut, jeg ble kastet på dør.
Den tid at vi gikk på Bøida stan møtte vi en spellemann
han ble med vors for å spelle han.
Utenfor ved neste gård der sto det tre tøser som var særdeles galante å se.
Kan I og tør I og vil I så hei,
her skal det bli dans i en fyk og i en fei,
for jeg og så førr og så firs vi er folk
som ingen dansemenster inn i byen tørr love svolk.

2.Tøsene dem vart nå først unnselig
aldri grann vi tre brydde oss om det.
Spellemann spell opp og så fort du kan
så får jeg og førr og firs nok dansen istand.
Liksom reven lar seg ta på åt straks dem hørte felelåt
ga dem aldri unnseligheten på båt.
Der ble dans foruten stans te langt på kveld.
Gudbevare Dere vel da for spas og for spell
fram og tebars og så opp og så ner
gikk den nå en reinlender som aldri mest dem ser.
For jeg og så førr og så firs vi er folk
som ingen dansemenster inn i byen tørr love svolk.

3.Jaggu gikk dei deilig ja men best det var
kom en sevil kar reint som en dromedar.
Hei sa han, det var rett sa han, la meg få en dans.
Å er du for en, sa jeg, jo jeg, sa han heter Hans.
Hør min kjære Hans sa jeg, ja takk
skal du ha sa jeg men pakk deg nå bare uten snikk og snakk.
Nei gud nei sa han Hans for jeg her hime her.
Vi er like faen glad å helst som du er
ut kom han ut i en rødende rapp.
Jaggu fikk han danse lell, førr i fra vors han slapp
for jeg og så førr og så firs vi er folk
som ingen dansemester inn i byen tørr love svolk.

4.Men som det med dansen nå gikk aller best
og tøsene var mest løstig og trefest
satte dem med en gang i et skrål og et skrik
for i fra vårs vekk så bleik som ei lik.
Det var husbondsfolket som kom hjem
Hans, han hadde henta dem, heldig var dem som De veit nok hvem.
Spellemann fortelle kan å vondt det gjør
når at en ta hellig folk blir kasta på dør.
Huff dem slo hardt men vi klarte vors au
dem kan legge merke tell vi tok tebeins og flau.
For je og så førr og så firs vi er folk
som ingen dansemester inn i byen tørr love svolk.

Kilder[rediger | rediger kilde]