1921 i USA

Hendelser fra år 1921 i USA.

Statsledere

President :

Woodrow Wilson (til 4. mars)

Warren G. Harding (starter 4. mars)

Hendelser

1. januar - Amerikansk fotball beseirer University of California Ohio State 28–0 i Rose Bowl .
2. januar
- Den første religiøse radiosendingen høres over stasjonen KDKA (AM) i Pittsburgh, Pennsylvania .
- De Young-museet åpner i Golden Gate Park, San Francisco . ^[1]
21. januar - Den stumfilm Småen (The Kid) i full lengde, skrevet, produsert, regissert av og med Charlie Chaplin, med Jackie Coogan, blir utgitt.
4. mars – Warren G. Harding blir tatt i ed som USAs 29. president, og Calvin Coolidge blir tatt i ed som USAs 29. visepresident .

19. mai – Nødkvoteloven vedtar den USAs kongress, og etablerer nasjonale kvoter for immigrasjon. Fordi dette drastisk begrenser immigrasjonen fra Øst-Europa, begynner jøder som emigrerer derfra å foretrekke Palestina som reisemål fremfor USA
22. mai – I den første golflandskampen mellom de to landene, slår USA Storbritannia 9 mot 3 runder.
31. mai – 1. juni – Tulsamassakren (Tulsa race massacre på engelsk): Mobber av hvite innbyggere angriper svarte innbyggere og bedrifter i Greenwood District, Tulsa, Oklahoma. Det offisielle dødstallet er 36, men senere undersøkelser tyder på et faktisk tall mellom 100 og 300. 1250 hjem er ødelagt og omtrent 6000 afroamerikanere fengslet i en av de verste hendelsene med masserasevold i USA .
15. juni – 29 år gamle Bessie Coleman får sitt pilotsertifikat i Frankrike og blir den første afroamerikansk som får et internasjonalt pilotsertifikat. ^[2]

2. juli - USAs president Warren Harding signerer en felles kongressresolusjon som erklærer en slutt på USAs krigstilstand med Tyskland, Østerrike og Ungarn . ^[3]
11. juli - Tidligere USAs president William Howard Taft blir sverget inn som USAs sjefsjef, noe som gjør ham til den eneste personen noensinne som har hatt begge stillingene.
14. juli - En jury i Massachusetts finner Nicola Sacco og Bartolomeo Vanzetti skyldige i førstegradsdrap etter en mye publisert rettssak.
26. juli – USAs president Warren G. Harding mottar prinsesse Fatima av Afghanistan som blir eskortert av bedrageren Stanley Clifford Weyman .
5. august - Den første radiobaseballkampen sendes: Harold Arlin kunngjør Pirates - Phillies- spillet fra Forbes Field over Westinghouse KDKA i Pittsburgh.
11. august
- Franklin D. Roosevelts paralytiske sykdom rammer mens han ferierer på Campobello Island ; 25. august får han diagnosen polio og blir 39 år gammel varig ufør. ^[4]
- James Coyle, en katolsk prest i Birmingham, Alabama, blir skutt og drept av Klan-medlemmet ER Stephenson etter å ha presidert bryllupet til Stephensons datter, Ruth, og Pedro Gussman, en Puerto Rican som jobber for faren hennes.
25. august – 2. september – Et opprør av streikende kullgruvearbeidere i West Virginia fører til slaget ved Blair Mountain .
5. september – Den populære komikeren Roscoe "Fatty" Arbuckle deltar på en fest på St. Francis Hotel, San Francisco, hvor skuespilleren Virginia Rappe blir dødelig skadet; Selv om han til slutt blir frikjent for voldtekt og drap, avsporer skandalen karrieren hans.
8. september - Seksten år gamle Margaret Gorman vinner Golden Mermaid-trofeet på en skjønnhetskonkurranse i Atlantic City, New Jersey ; tjenestemenn kalte henne senere den første Miss America .
13. september - White Castle hamburgerrestaurant åpner i Wichita, Kansas, grunnlaget for verdens første hurtigmatkjede .

5. oktober – World Series baseballkamp i Nord-Amerika sendes først på radio, av Newark, New Jersey, stasjon WJZ, Pittsburgh stasjon KDKA, og en gruppe andre kommersielle og amatørstasjoner over hele det østlige USA
11. november – Under en våpenhviledagen-seremoni på Æresgravlunden i Arlington blir de ukjentes grav innviet av USAs president Warren G. Harding .
13. desember - I Firemaktsavtalen om øygrupper blir Keiserriket Japan, USA, Storbritannia og Den tredje franske republikk enige om å anerkjenne status quo i Stillehavet.

Fødsler

11. januar - Gory Guerrero, wrestler, far til Eddie Guerrero (d. 1990)
14. januar - Murray Bookchin, amerikansk skribent (d. 2006)^[5]
19. januar - Patricia Highsmith, krimforfatter (d. 1995)
27. januar - Donna Reed, skuespillerinne (d. 1986)
4. februar - Betty Friedan, feministisk forfatter (død 2006)
8. februar - Lana Turner, skuespillerinne (død 1995)^[6]
11. februar - Lloyd Bentsen, amerikansk politiker (død 2006)^[7]
12. mars - Gordon MacRae, sanger og skuespiller (død 1986)^[8]
9. april - Mary Jackson, matematiker og ingeniør (død 2005)^[9]
9. mai - Daniel Berrigan, jesuittprest, antikrigsaktivist og poet (død 2016)
23. mai - James Blish, science fiction-forfatter (død 1975)
25. mai
- Hal David, låtskriver, tekstforfatter (død 2012)
- James C. Quayle, avisutgiver (død 2000)
6. juli - Nancy Reagan (født Anne Frances Robbins), skuespiller og tidligere USAs førstedame (død 2016)^[10]
10. juli - Eunice Kennedy Shriver, filantrop, medlem av Kennedy-familien og grunnlegger av Special Olympics (død 2009)
15. juli - Robert Bruce Merrifield, kjemiker, nobelprisvinner (død 2006)
18. juli
- Aaron T. Beck, psykiater (død 2021)^[11]
- John Glenn, astronaut og politiker (død 2016)
19. juli - Elizabeth Spencer, forfatter (død 2019)^[12]
11. august
- Henry Graff, historiker (død 2020)
- Alex Haley, forfatter (død 1992)
14. august - Sidney Rittenberg, journalist, konsulent og forfatter (død 2019)
19. august - Gene Roddenberry, TV-produsent (død 1991)
23. august - Kenneth Arrow, økonom, mottaker av Nobels minnepris i økonomisk vitenskap i 1972 (død 2017)
13. september - Odore Joseph Gendron, prest (død 2020)
18. oktober - Jesse Helms, politiker (død 2008)
3. november - Charles Bronson, skuespiller (død 2003)
26. desember - Steve Allen, programleder på TV (død 2000)

Dødsfal

29. mars - John Burroughs, naturforsker (født 1837)
19. mai - Edward Douglass White, 9. USAs sjefsjef fra 1910 til 1921, assisterende dommer ved Høyesterett fra 1894 til 1910 og amerikansk senator fra Louisiana fra 1891 til 1894 (født 1845)
12. oktober – Philander C. Knox, USAs justisminister fra 1901 til 1904 og USAs utenriksminister fra 1909 til 1913 (født 1853)
25. oktober – Bat Masterson, pistolkjemper (født 1853)
12. desember – Henrietta Swan Leavitt, astronom (født 1868)

Referanser

↑ Chris Pollock. San Francisco's Golden Gate Park: A Thousand and Seventeen Acres of Stories. Graphic Arts Center Publishing Co. ISBN 978-1-55868-545-1.
↑ Onkst, David H. «Women in History: Bessie Coleman». Arkivert fra originalen 16. februar 2016. Besøkt 20. november 2020.
↑ «Harding Ends War; Signs Peace Decree at Senator's Home. Thirty Persons Witness Momentous Act in Frelinghuysen Living Room at Raritan.». The New York Times. 3. juli 1921.
↑ Tobin, James (2013). The Man He Became: How FDR Defied Polio to Win the Presidency. Simon & Schuster. ISBN 978-0743265164.
↑ Small, Mike (8. august 2006). «Murray Bookchin» (Obituary). The Guardian. Besøkt 30. juni 2018.
↑ Lou Valentino. The Films of Lana Turner. Citadel Press. s. 13. ISBN 978-0-8065-0553-4.
↑ United States; United States. Congress. Senate. Committee on Finance. Anticipated Nomination of Hon, Lloyd Bentsen: Hearing Before the Committee on Finance, United States Senate. U.S. Government Printing Office. ISBN 978-0-16-040767-3.
↑ Folkart, Burt A. (24. januar 1986). «Gordon MacRae, Star of 'Oklahoma,' Dies at 64». Los Angeles Times. Besøkt 25. november 2018.
↑ Blair Imani (16. oktober 2018). Modern HERstory: Stories of Women and Nonbinary People Rewriting History. Potter/Ten Speed/Harmony/Rodale. ISBN 978-0-399-58224-0.
↑ «Nancy Reagan 1921-2016». Besøkt 11. mars 2025.
↑ Smith, Vicki; Collard, Patrizia; Nicolson , Paula (1. mai 2012). Key Concepts in Counselling And Psychotherapy: A Critical A-Z Guide To Theory: A critical A-Z guide to theory. McGraw-Hill Education (UK). ISBN 978-0-335-24221-4.
↑ McFadden, Robert D. (23. desember 2019). «Elizabeth Spencer, Author of 'The Light in the Piazza,' Dies at 98». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 23. desember 2019.

[1] Chris Pollock. San Francisco's Golden Gate Park: A Thousand and Seventeen Acres of Stories. Graphic Arts Center Publishing Co. ISBN 978-1-55868-545-1.

[2] Onkst, David H. «Women in History: Bessie Coleman». Arkivert fra originalen 16. februar 2016. Besøkt 20. november 2020.

[3] «Harding Ends War; Signs Peace Decree at Senator's Home. Thirty Persons Witness Momentous Act in Frelinghuysen Living Room at Raritan.». The New York Times. 3. juli 1921.

[4] Tobin, James (2013). The Man He Became: How FDR Defied Polio to Win the Presidency. Simon & Schuster. ISBN 978-0743265164.

[5] Small, Mike (8. august 2006). «Murray Bookchin» (Obituary). The Guardian. Besøkt 30. juni 2018.

[6] Lou Valentino. The Films of Lana Turner. Citadel Press. s. 13. ISBN 978-0-8065-0553-4.

[7] United States; United States. Congress. Senate. Committee on Finance. Anticipated Nomination of Hon, Lloyd Bentsen: Hearing Before the Committee on Finance, United States Senate. U.S. Government Printing Office. ISBN 978-0-16-040767-3.

[8] Folkart, Burt A. (24. januar 1986). «Gordon MacRae, Star of 'Oklahoma,' Dies at 64». Los Angeles Times. Besøkt 25. november 2018.

[9] Blair Imani (16. oktober 2018). Modern HERstory: Stories of Women and Nonbinary People Rewriting History. Potter/Ten Speed/Harmony/Rodale. ISBN 978-0-399-58224-0.

[10] «Nancy Reagan 1921-2016». Besøkt 11. mars 2025.

[11] Smith, Vicki; Collard, Patrizia; Nicolson , Paula (1. mai 2012). Key Concepts in Counselling And Psychotherapy: A Critical A-Z Guide To Theory: A critical A-Z guide to theory. McGraw-Hill Education (UK). ISBN 978-0-335-24221-4.

[12] McFadden, Robert D. (23. desember 2019). «Elizabeth Spencer, Author of 'The Light in the Piazza,' Dies at 98». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 23. desember 2019.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]