1917 i Sverige

	1917 i Sverige
	År i Sverige
	1916 \| 1917
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Film \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Religion \| Tegneserier \| Teater \| TV \|
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \| Økonomi
	Teknologi og vitenskap; Polarhistorie \| Meteorologi \| Vitenskap
	Land; Danmark \| Frankrike \| India \| Japan \| Korea \| Norge \| Sverige \| USA
	Ledere; Statsledere

Begivenheter i året 1917 i Sverige.

Statsledere[rediger | rediger kilde]

Monark – Gustav V, konge av Sverige (1907–1950)
Statsminister –
1. Hjalmar Hammarskjöld, statsminister (1914–1917)
2. Carl Swartz, statsminister (1917)
3. Nils Edén, statsminister (1917–1920)

Hendelser[rediger | rediger kilde]

Januar[rediger | rediger kilde]

1. januar – I Sverige får Katrineholm og Sollefteå byrettigheter.^[1]
8. januar – Den svenske staten beslaglegger all brødkorn, mel og brød av rasjoneringshensyn.
15. januar – Brødet rasjoneres i Sverige då verdenskrigen umuliggjør kornimport og den svenske avlingen hadde slått feil^[1]. Dagsrasjonen er 250 gram mel pr person.^[2]
29. januar – Victor Sjöströms film "Terje Vigen", etter Henrik Ibsens roman, har kinopremiere^[2] og innleder svensk films storhetstid.^[3]

Februar[rediger | rediger kilde]

19. februar – Kafferasjonering innføres i Sverige, seinere i måneden ble også melkerasjoneringen innført^[2].
26. februar – 11 personer omkommer når et tog ruser gjennom en feilstilt sporveksel og velter i Holmsveden i Hälsingland.^[4]

Mars[rediger | rediger kilde]

27. mars – Hjalmar Hammarskjöld går av som svensk statsminister. SAP vil bli kvitt ham, og kaller ham for den "tyskvennlig Hungerskjöld" da han får skylden for prisøkninger og rasjoneringer^[2]. Sveriges riksdag har forkastet Storbritannias forslag til allmenn handelsavtale med Sverige.
30. mars – Høyremannen Carl Swartz blir ny svensk statsminister og erstatter Hjalmar Hammarskjöld^[1]. Arvid Lindman blir utrikesminister^[2] og Conrad Carleson blir finansminister. Den svensje regjeringen kommer overens med Storbritannia om øket tilførsel av matvarer mot at britiske fartøy får trafikkere den minelagte Kogrundsrännan i Öresund.

April[rediger | rediger kilde]

1. april – Sverige anerkjenner Russlands provisoriske regjering^[2] som ble innsatt etter den russiske tsarens abdikasjon i mars 1917^[2].
4. april – Hunger- og militærdemonstrasjonene i Sverige 1917 innledes med uroligheter i Borlänge, Hagfors, Hofors, Linköping og Skara
13. april – På vei fra Sveits til Petrograd oppholder Lenin seg i Stockholm for å treffe svenske sosialdemokrater.^[5]
16. april
- Vladimir Lenin ankommer Petrograd etter togreise i plombert jernbanevogn gjennom Tyskland og Sverige^[1]. Lenin og hans nærmeste medarbeidere fikk tillatelse fra de tyske myndighetene til å passere gjennom Tyskland fra Sveits. Ferden gikk deretter videre gjennom det nøytrale Sverige for videresending til Russland.
- Som en følge av matvaremangelen i Sverige oppstår det hungeropptøyer i Västervik^[1].
16.–23. april – Hungersmarsjer gjennomføres i 23 svenske byer.
20. april – Verkstedsklubbenes medlemmer i Västerås protesterer mot den dårlige matvareforsyningen i Sverige.^[6]
22. april – 10 000 personer demonstrerer utenfor det svenske riksdagshuset.^[7]
24. april – Demonstrasjoner og sultopptøyer utbryter på mange plasser i Sverige.
27. april – I Stockholm demonstrerer 5 000 kvinnelige fabrikkarbeider mot melkemangel og de forhøyde matvareprisene^[1]. De protesterer utenfor Mjölkcentralens sentraler på Torsgatan i Stockholm^[2].
28. april – Et privat heimevern ble dannet i Stockholm for å opprettholdige ro og orden ved førstemaidemonstrasjonene. Etter et skarpt sosialdemokratisk angrep i Sveriges riksdag oppløses heimevernet^[5].

Mai[rediger | rediger kilde]

1. mai – 590 000 personer deltar i de største demonstrasjonene noensinne i Sverige, med fred som fremste krav.^[8] I Göteborg samles 500 000 personer til demonstrasjon.^[9]
4. mai – Ved hungeropprør i Norrköping stormer kvinner matvarebutikker. Politiene forsøker først stanse demonstrantene, men gir snart opp.^[6]
13.-16. mai – Sveriges socialdemokratiska arbetareparti splittes da en gruppe ekskluderte ungsosialister danner Sveriges socialdemokratiska vänsterparti^[1] under ledelse av Zeth ”Zäta” Höglund.^[10] Stammen i partiet utgjøres av Socialdemokratiska Ungdomsförbundet (SSU). Sveriges socialdemokratiska arbetareparti danner derfor et nytt ungdomsforbund, Sveriges socialdemokratiska ungdomsförbund (SSU).
23. mai – En måneds uroligheter i Milano avsluttes når Italias armé med makt slår ned anarkistene og de antikrigsrevolutionære. 50 personer blir drept, og 800 arresteres.^[11]
29. mai-4. juni – Hungeropprøret på Seskarö finner sted. Arbeiderne avvepner utkommandert militær og tar over matdistribusjonen.
31. mai – Militære settes inn mot hungerdemonstrantene på svenske Seskarö sørvest om Haparanda^[1].
Mai – Det oppstår et hungeropprør i blant annet Norrköping, Göteborg og Stockholm, derfor danner sosialdemokratene og LO en arbeiderkomité, for å gjenvinne kontrollen over arbeiderne.

Juni[rediger | rediger kilde]

5. juni
- Svensk politi angriper stemmerettsdemonstranter utenfor riksdagshuset i Stockholm^[2], der 20 000 arbeidere samles i anledningen av debatten om gjennomgripende demokratiske reformer. Tumultene bryter ut når politiet sperrer veien.^[6]
- Svensk politi støter sammen med stemmerettstilhengere på Gustav Adolfs torg i Stockholm^[5].
13. juni – Hilda Nilsson blir den siste kvinnen i Sverige som dømmes til døden (for åtte barnemord), men hun rekker å ta sitt eget liv før dommen blir iverksatt.
14. juni – Brattsystemet (motbok på Systembolaget) innføres i hele Sverige.^[12]

Juli[rediger | rediger kilde]

9. juli – John Zander, Sverige setter verdensrekord på 3 000 meter løp. I løpet av året tar han også rekordene på 1 500 meter og 2 000 meter^[5].
18. juli – Karl XIIs grav åpnes for undersøkelser.
26. juli – Melkerasjonering i Sverige^[10].

August[rediger | rediger kilde]

5. august – John Zander, Sverige setter verdensrekord på 1 500 meter løp med tiden 3.54.7^[2].
26. august – Det første lokalavdelningen av SLU, seinere Centerpartiets ungdomsförbund dannes i Läckeby i Småland.

September[rediger | rediger kilde]

20. september – I det svenske Andrekammarvalget går høyre kraftigt tilbake^[5]. Sosialister og liberalere får majoritet, og den svenske kongen sier at han ikke kan akseptere Hjalmar Branting i Sveriges regjering. Han vil i stedet ha en minister fra høyre, parlamentarismen i Sverige stilles på prøve^[2].
29. september – Ernst Rolf gjør suksess på Fenixpalatset i Stockholm^[5].

Oktober[rediger | rediger kilde]

1. oktober – I Sverige danner den liberale ledaren Nils Edén en koalisjonsregjering der sosialdemokratene Hjalmar Branting, Erik Palmstjerna, Värner Rydén og Östen Undén blir de første sosialdemokratene i Sveriges regjering^[1].
17. oktober
- Det svenske AB Vin- & Spritcentralen konstitueres^[5].
- Dan Anderssons diktsamling Svarta ballader kommer ut^[2].
18. oktober – Svenska Tändsticks AB grunnlegges ved en sammenslåing av den svenske fyrstikkindustrien til et konsern under Ivar Kreugers ledelse^[10].
19. oktober – Carl Swartz går av som svensk statsminister og ettertredes av liberalen Nils Edén. Sosialdemokraten Hjalmar Branting blir finansminister. Dermed har sosialdemokratene for første gang kommet i regjeringsposisjon i Sverige^[5] og parlamentarismen har slått igjennom.

November[rediger | rediger kilde]

15. november – Sveriges første flyselskap dannes i Landskrona av den svenske flypioneren Enoch Thulin^[5].
28. november – Sveriges konge Gustaf V begir seg på statsbesøk til Norge. I sin tale i Kristiania betoner kongen sitt varme ønske om enighet og samarbeid mellom folkene i Norden.

Desember[rediger | rediger kilde]

13. desember – Sverige forhandler i London om en ny handelsavtale. Framfor alt handler det om å overlate svenske fartøy og minsket svensk malmeksport til Tyskland^[2].
31. desember – Ved nyttårsfeiringen på Skansen leses Nyårsklockan av skuespilleren Ivan Hedqvist.
Desember
- Danmarks, Norges og Sveriges konger møtes i Kristiania.
- Det oppstår køer i Sverige når kaffeen holder på å ta slutt, et hekto pr person selges til jul^[5].

Ukjent dato[rediger | rediger kilde]

Den nye svenske bibeloversettelsen, Gustav Vs bibel, stadfestes.^[13] Bibelkommissionen har arbeidet med den nye oversettelsen siden 1773, på oppdrag fra Gustav III.
Arbeidere tvinger bønder å levere fra seg mat i Ådalen.
Passtvang gjeninnføres i Sverige.^[14]
Sverige innfører visumplikt for alle utlendinger.
1 200 grankongler selges for 90 øre hektoliter i Sverige^[5].
De tre hovedmennene attentat mot fartøyet Amalthea i 1908 får amnesti.
Hakon Swensson i Västerås grunnlegger AB Hakon Swensson (Hakonbolaget), som en begynnelse for ICA.
Den kooperative jordbruksbevegelsen samles i Sveriges allmänna lantbrukssällskap.
Knut och Alice Wallenbergs stiftelse grunnlegges ved en donasjon på 20 millioner av Knut Wallenberg.
Barnamordsplakatet (innført i 1778) oppheves som svensk lov.
Katrineholm og Sollefteå får byprivilegium.
I Sverige innføres Stockholms tjänarinneförening begrepet "hushjelp" (hembiträde) som skall erstatter eldre begrep som "tjenstejente", "tjenerinne" og "jomfru".^[15]
En internasjonal sosialistisk fredskonferanse avholdes i Stockholm.
Kronprinsessen av Sverige starter innsamling av lys til trengende^[5].
Apparatet Pianophon gjør alle pianoene på kinoer i Sverige selvspillende^[5].
Førerkort innføres i Sverige.^[16]

Fødsler[rediger | rediger kilde]

2. februar – Eric Holmqvist, politiker (s), statsråd 1961–1976 (død 2009)
3. februar – Arne Sucksdorff, regissør, manusforfatter, fotograf og dokumentarfilmmakere (død 2001)
15. februar – Egil Holmsen, regissør, manusforfatter, journalist, forfatter og skuespiller (død 1990)
20. februar – Gustaf von Platen, journalist og forfatter (død 2003)
21. februar – Sven-Otto Österdahl, byrådirektør og politiker (fp) (død 1985)
27. februar – Börge Krüger, svenskdansk danser og skuespiller (død 1985)
11. mars – Nils Hörjel, embetsmann, landshövding i Malmöhus län 1973–1984 (død 2006)
12. mars – Fritjof Hellberg, skuespiller (død 1995)
21. mars – Arne Isacsson, akvarellmaler og kunstpedagog (død 2010)
12. april – Paul Kedelv, glasformgiver (død 1990)
30. april – Palle Pernevi, billedkunstner og skulptør (død 1997)
3. mai
- Gun Robertson, skuespiller (død 2008)
- Chris Wahlström, skuespiller (død 1977)
22. mai – Gunnar Wallmark, intendant og høyrepolitiker (død 1998)
28. mai
- Sture Henriksson, fagforeningsmann og politiker, kommunikasjonsminister 1957 (død 1957)
- Rune Stylander, skuespiller og regiassistent (død 1973)
31. mai
- Ortrud Mann, dirigent og kantor (død 2006)
- Eric Sundquist, skuespiller (død 1985)
9. juni – Ullastina Rettig, skuespiller
25. juni – Nils Karlsson, Mora-Nisse, skiløper^[5].
2. juli – Stuart Görling, komponist og arrangør av filmmusikk (død 2002)
26. juli – Bertil Nordahl, fotballspiller og -trener (død 1998)
3. august – Anna-Greta Krigström, skuespiller (død 1961)
15. august – Martin Ljung, komiker og skuespiller^[5] (død 2010)
17. august – John Zacharias, skuespiller, regissør og teatersjef (død 1998)
22. august – Per Anders Fogelström, forfatter^[5] (død 1998)
9. september – Maj Sønstevold, svensknorsk komponist (død 1996)
20. september – Göran Gentele, regissør, operasjef i Stockholm og New York^[5] (død 1972)
30. september – Ebbe Hagard, prest, forfatter og leder for Göteborgs kommunefullmektige (død 2008)
17. oktober – Hans Strååt, skuespiller (død 1991)
18. oktober – Kjell Stensson, radioprofil (død 1990)
21. oktober – Thorbjörn Widell, skuespiller (død 1973)
27. oktober – Arne Andersson, idrettsmann (løper) og førskolelærer (død 2009)
29. oktober – Henry Carlsson, fotballspiller og -trener (død 1999)
2. november – Inge Ivarson, manusforfatter og filmprodusent
30. november – Marianne Nielsen, skuespiller (død 2004)
6. desember – Olof Sundby, erkebiskop 1972–1983 (død 1996)
13. desember – Curt Edgard, skuespiller (død 1983)
14. desember – C.-H. Hermansson, politiker, VPK-leder 1964–1975 og forfatter^[5].
23. desember – Sven Aage Andersen, norsksvensk skuespiller, sanger, danser, koreograf, komponist og sangtekstforfatter (død 1997)
25. desember – Toivo Pawlo, skuespiller (død 1979)
27. desember – Barbro Kollberg, skuespillerinne
Astrid Kristensson, jurist og politiker (M), landshövding i Kronobergs län (død 2000)

Dødsfall[rediger | rediger kilde]

29. mai – Karl Yngve Sahlin, universitetsunderviser og filosof (død 1824)
6. juli – Rudolf Arborelius, arkitekt (død 1861)
14. juli – Paul Peter Waldenström, prest, framstående innen Svenska Missionsförbundet (død 1838)
3. september
- Albin Lavén, skuespiller (død 1861)
- Henrik Menander, sangdikter (død 1853)
13. september- Erik Norman, landbruker og politiker (liberal) (død 1842)
1. oktober – Ivan Aguéli, kunstner^[5] (død 1869)
23. desember – Gundelach Bruzelius, jurist og politiker (død 1842)

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ 20:e århundrades När Var Hur – 1917, Bernt Himmelstedt, Forum, 1999
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ ^j ^k ^l ^m Sverige 1900-talet – 1917, NE, Bra Böcker, 2000
^ Sverige 1900-talet – Med svenskheten i högsätet, NE, Bra Böcker, 2000
^ Faktakalendern 1996, Semic, 1995
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ ^j ^k ^l ^m ⁿ ^o ^p ^q ^r ^s Hundra år i Sverige – 1917, Hans Dahlberg, Albert Bonniers, 1999
^ ^a ^b ^c 75 år Sverige, Carl-Adam Nycop, Bokförlaget Bra böcker, 1976, side 52 – Hungerkravaller i Sverige
^ Hundra år i Sverige – De hungriga åren: Plundringar och jobberi, Hans Dahlberg, Albert Bonniers, 1999
^ Hundra år i Sverige – De hungriga åren – Finland fritt – och Åland?, Hans Dahlberg, Albert Bonniers, 1999
^ 75 år Sverige, Carl-Adam Nycop, Bokförlaget Bra böcker, 1976, sidan 52 – En flygande svensk torped
^ ^a ^b ^c 100 år med Aftonbladet – 1911, 1999
^ Seton-Watson, Christopher. 1967. Italy from Liberalism to Fascism: 1870 to 1925. London: Methuen & Co. Ltd. Pp. 468–9
^ Faktakalendern 2000 – 1917 (Sverige), 1999
^ Sverige 1900-talet – Fädernas kyrka – kärast bland samfund?, NE, Bra Böcker, 2000
^ Sverige 1900-talet – De nya svenskarna: Mellan assimilation och mångfald, NE, Bra Böcker, 2000
^ «IFAU 2006 – Regleringen av arbetsmarknad» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 11. januar 2012.
^ «100 år med Aftonbladet». – Sverige rullar in i 1900-talet, 1999

Se også[rediger | rediger kilde]

[ReferenceA-1] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ 20:e århundrades När Var Hur – 1917, Bernt Himmelstedt, Forum, 1999

[ReferenceC-2] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ ^j ^k ^l ^m Sverige 1900-talet – 1917, NE, Bra Böcker, 2000

[3] Sverige 1900-talet – Med svenskheten i högsätet, NE, Bra Böcker, 2000

[4] Faktakalendern 1996, Semic, 1995

[ReferenceB-5] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ ^j ^k ^l ^m ⁿ ^o ^p ^q ^r ^s Hundra år i Sverige – 1917, Hans Dahlberg, Albert Bonniers, 1999

[Nycop-6] 75 år Sverige, Carl-Adam Nycop, Bokförlaget Bra böcker, 1976, side 52 – Hungerkravaller i Sverige

[7] Hundra år i Sverige – De hungriga åren: Plundringar och jobberi, Hans Dahlberg, Albert Bonniers, 1999

[8] Hundra år i Sverige – De hungriga åren – Finland fritt – och Åland?, Hans Dahlberg, Albert Bonniers, 1999

[9] 75 år Sverige, Carl-Adam Nycop, Bokförlaget Bra böcker, 1976, sidan 52 – En flygande svensk torped

[ReferenceD-10] 100 år med Aftonbladet – 1911, 1999

[11] Seton-Watson, Christopher. 1967. Italy from Liberalism to Fascism: 1870 to 1925. London: Methuen & Co. Ltd. Pp. 468–9

[12] Faktakalendern 2000 – 1917 (Sverige), 1999

[13] Sverige 1900-talet – Fädernas kyrka – kärast bland samfund?, NE, Bra Böcker, 2000

[14] Sverige 1900-talet – De nya svenskarna: Mellan assimilation och mångfald, NE, Bra Böcker, 2000

[15] «IFAU 2006 – Regleringen av arbetsmarknad» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 11. januar 2012.

[16] «100 år med Aftonbladet». – Sverige rullar in i 1900-talet, 1999

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]