14. armé i Sovjetunionen
14. armé var en feltarmé i Sovjethæren, oppsatt to ganger.
Arméen ble først satt opp i løpet av Vinterkrigen, der to av dens divisjoner kjempet i Slaget om Petsamo. Etter Den tyske invasjonen av Sovjetunionen, kjempet arméen mot tyske og finske angrep i Operasjon Sølvrev. I midten av juli 1941 var arméen i stand til å stanse fiendens fremmarsj og å holde sine posisjoner. I oktober 1944 kjempet den i Petsamo–Kirkenes offensiven og tok Petsjenga. Arméen forsvarte og beskyttet det nylig erobrede territorium til slutten av krigen. Hovedkvarter ble forlagt til Kvitsjøen militærdistrikt i slutten av juli 1945. Arméen ble reorganisert i juni 1948 fra med basis i 126. lette berginfanterikorps som 14. angrepsarmé. Den ble forlagt til Tsjuktsjerhalvøya, og oppgaven var å invadere Alaska i tilfelle av en krig. Det ble oppløst i mai 1953 etter Stalins død.
Historie[rediger | rediger kilde]
Den første 14. armé ble satt opp i oktober 1939 i Leningrad Militæristrikt. Arméen deltok i Vinterkrigen, der arméens 52. og 104. infanteridivisjoner deltok i Slaget om Petsamo.
Fra 24. juni 1941 var følgende enheter inkludert i 14. armé.[1]
- 42. infanterikorps (første oppsetting 22. juni 1941 og oppløst 14. oktober 1941), - ble brukt til å forsterke operasjonell gruppe Kandalksha [2]
- 293. sambandsbataljon
- 279. mineryddebataljon
- 104. infanteridivisjon
- 122. infanteridivisjon
- 14. infanteridivisjon
- 52. infanteridivisjon
- 1. stridsvogndivisjon
- 23. Murmansk festningsdivisjon
- 1. luftforsvarsdivisjon (HK Murmansk, Oberst M. M. Golovnya, oppløst februar 1942)[3]
- 137. jagerflyregiment (Afrikanda) (SB)
- 145. jagerflyregiment (Shangui) (38 jeg-153)
- 147. jagerflyregiment (Murmashi) (36 jeg-153) Leonid Ivanov vant Helt av Sovjetunionen posthumt mens han fløy med dette regimentet opp til hans død 27. juni 1941.
- 258. jagerflyregiment ble satt opp fra luftforsvaret i 14. armé i 1942
- - en rekke artillerenheter og andre enheter
Arméen var i utgangspunktet ansvarlig for Nordfronten og gjennomførte defensive operasjoner på avsnittene Murmansk, Kandalaksja og Ukhtinsk mot den tysk-finske Operasjon Sølvrev (29. juni 1941 – 19. september 1941) og i samarbeid med 7. armé i Sovjetunionen, defensive operasjoner på avsnittene Petrozavodsk, Ukhtinsk, Rugozersk, og Olonetsk (1. juli 1941 – 10. oktober 1941). I november 1941 ble det satt opp tre transportenheter med reinsdyr i 14. armé, hver av dem med 1000 reinsdyr og 140-150 reingjetere pluss noen soldater.[4] Fra midten av juli var 14. armé i stand til å stoppe de fiendtlige styrkers fremmarsj, og senere - i oktober 1944 (fra 23. august 1941 - som en del av Den Karelske Front) kunne arméen beholde sine sektorer, og gjennomførte senere aktiv offensiv kamp for å forbedre sine stillinger.
Den 18. oktober 1944, var 14. armé etter omorganisering involvert i den andre fasen av Murmanskfronten. Fra syd til nord forfulgte følgende enheter den fiendtlige tilbaketrekkingen: 31. infanterikorps, 99. infanterikorps, 126. lette infanterikorps, og 131. infanterikorps. Fra den tiden, ble det hovedsakelig kamper i jakten på fiendens tilbaketrekning. 127. lette infanterikorps og 31. infanterikorps avanserte til Nikel, 9. infanterikorps og 126. lette infanterikorps avanserte til Ahmalahti og 131. infanterikorps til Tårnet.
Den 20. oktober 1944 nådde 127. lette infanterikorps og 31. infanterikorps Nikel og dekket området med en halvsirkel fra nord, sør og sørvest. Den 21. oktober 1944 nådde 126. infanterikorpss innsjøen Klistervati, og 99. infanterikorps ryddet 22. oktober 1944 veiaksen Ahmalahti – Kirkenes. 131. infanterikorps hadde 17. oktober ryddet veien til statsgrensen og var 18. oktober 1944 på norsk jord. Nikkel ble tatt 22. oktober 1944.
Forsering av Jarfjorden skjedde 24-25. oktober 1944, og arméens soldater spredte seg ut i Norge. 31. infanterikorps, nådde Nautsi 27. oktober 1944 ved den norsk-finske grensen. 127. lette infanterikorps gjennomførte et angrep i samme retning, men på den vestlige bredden av fjorden. 126. infanterikorps foretok dype innhugg i vest og nådde Neiden 27. oktober 1944. 99. infanterikorpss og 131. infanterikorps rykket frem til Kirkenes, som ble ryddet 25. oktober 1944, og da ble også 99. infanterikorps sendt til Neiden.
Den 29. oktober 1944, var Petsamo-Kirkenes operasjonen over, og med den 14. armés egen rolle i kampen. Mens den tyske styrker evakuerte og brente Finnmark med brent jords taktikk, stoppet den sovjetiske innmarsjen opp før Tanaelva. Norske styrker holdt området mellom sovjetiske og tyske styrker og støttet de sivile som hadde nektet å evakuere. Den 31. juli 1945 ble 14. armé oppløst og personellet ble brukt til å bemanne hovedkvarteret til Belomorsk militærdistrikt.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ p.138, Lenskii
- ^ p.23, Perechen No.4 Headquarters of Corps, Soviet General Staff, Moscow, 1956
- ^ Niehorster, http://niehorster.org/012_ussr/41_oob/leningrad/air.html, disbandment date from Russian Wikipedia article. Title of divisional also translates as 'Composite'.
- ^ «Arkivert kopi». Книга Памяти Республики Коми. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 6. august 2014.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Feskov, V.I.; Golikov, V.I.; Kalashnikov, K.A.; Slugin, S.A. Вооруженные силы СССР после Второй Мировой войны: от Красной Армии к Советской (russisk). 1 Land Forces. Tomsk: Tomsk University Press. ISBN 9785895035306.
- Lenskii, bakkestyrker av RKKA i pre-krigen: en referanse (Сухопутные силы РККА в предвоенные годы. Справочник.) — St. Petersburg, B & K, 2000