12-punktsavtalen 2005

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

12-punktsavtalen 2005 blei inngått i Delhi, India mellom Sjupartialliansen for demokrati i Nepal og NKP (Maobadi), også kjent som maoistpartiet i Nepal.[1]

Avtalen tok sikte på å danne en felles front av partiene som var i opposisjon til diktaturet til kong Gyanendra.

Den la grunnlaget for et samarbeid som førte fram til demokratiopprøret Jana Andolan 2006, styrta kongens diktatur, og la grunnlaget for fredsslutning i borgerkrigen i Nepal i november 2006. Avtalen definerte Kongen som et hinder for fred, og påpekte behovet for en grunnlovgivende forsamling og bistand fra utenlandske parter (FN) i fredsforhandlingene.[1][2]

Teksten i 12-punktsavtalen[rediger | rediger kilde]

Avtalen fra 22. november 2005 mellom de sju parlamentariske partiene og MKP(M)

  • I dag ønsker alle nepalere fred, demokrati, velferd, sosial utvikling og et uavhengig og suverent Nepal. Vi er fullt ut enige om at den viktigste hindringen for å oppnå denne målsettingen er det autokratiske monarkiet. Vi er fullt ut enige om at uten å gjøre slutt på autokratiet og uten å etablere et absolutt demokrati er det helt umulig å få fred og framgang for landet. Derfor har alle anti-regressive krefter blitt enige om hver for seg å fokusere sine angrep mot det autokratiske monarkiet og gjøre slutt på det ved å styrke den pågående demokratiske bevegelsen over hele landet.
  • Sjupartialliansen er fullt overbevist om at folkets suverenitet og utøvelsesrett kan reetableres gjennom gjenopprettinga av parlamentet (på grunnlag av folkebevegelsen), dannelsen av en all-partiregjering som har hele den utøvende myndigheten, samtaler med maoistene og valg til en konstituerende forsamling. NKP(M), derimot, mener at folkets suverenitet kan etableres gjennom opprettelsen av en midlertidig regjering som blir danna etter en nasjonal konferanse av agiterende demokratiske krefter. Denne vil lede et valg til en konstituerende forsamling. (Dette er så å si det eneste punktet der synspunktene skilles mellom sjupartialliansen og rebellene). Begge parter er enige om å fortsette forhandlingene og dialogen for å komme fram til en felles avtale om disse prosedyrespørsmålene. Likevel er vi enige om at folkets bevegelse er den eneste veien fram for å oppnå de måla vi er enige om.
  • Nasjonen har krevd en konstruktiv slutt på den nåværende væpna konflikten og at det etableres en vedvarende fred. Vi er derfor fullt ut forpliktet til å gjøre slutt på det autokratiske monarkiet og å etablere en vedvarende fred gjennom et valg til en grunnlovgivende forsamling. I denne sammenhengen uttrykker CPN(m) at det er forpliktet til å gå over til en fredelig politisk linje. Når det er gjort slutt på det autokratiske monarkiet, er vi enige om at våpna til både den kongelige nepalske hæren og maoistene skal overvåkes av De forente nasjoner eller et pålitelig internasjonalt organ for å sikre et fritt og rettferdig valg til den grunnlovgivende forsamlingen. Begge parter er enige om å godta resultatet av valget. Vi forventer også at et pålitelig internasjonalt samfunn vil, gjennom dialog, delta i prosessen.
  • NKP(M) har uttrykt en sterk forpliktelse til å akseptere et konkurrerende flerpartisystem, folkets grunnleggende rettigheter, menneskerettigheter, et samfunn regulert av lover, demokratiske prinsipper og verdier og vil handle deretter.
  • NKP(M) har avtalt å skape en tilretteleggende atmosfære som tillater alle ledere og kadre som tilhører andre demokratiske krefter og vanlige folk som ble flyttet fra sine hjem under konflikten å vende tilbake til sine respektive steder med respekten i behold. Maoistene er også enige om å gi tilbake husene og de fysiske eiendommer, som ble urettmessig beslaglagt, til folk og partikadre. Folk vil ikke bli hindret fra å delta i politiske aktiviteter.
  • NKP(M) er enig i å ta sjølkritikk for tidligere mistak og har uttrykt vilje til å ikke gjenta dem i framtida.
  • Partiene vil tenke igjennom sine tidligere feil og har uttrykt vilje til ikke å gjenta slike feil i framtida.
  • Under fredsprosessen vil menneskerettighetsprinsipper og pressefrihet bli fullt ut respektert.
  • De lokale og parlamentariske valgene som ondskapsfullt har blitt kjørt fram med den onde hensikten å lure folket og det internasjonale samfunn og for å legitimere kongens autokratiske og ukonstitusjonelle herskerdømme vil bli boikottet og bli hindret fra å bli en suksess.
  • Folket, folkets representanter og politiske partier er nasjonalismens virkelige forsvarsverk. Vi er forpliktet til å forsvare vår uavhengighet, nasjonale enhet og suverenitet og sikre vår geografiske integritet. Det er vårt ansvar å opprettholde et vennlig forhold med alle nasjonene i verden – spesielt med våre naboer India og Kina. – basert på prinsippet om fredelig sameksistens. Vi appellerer til alle nepalere om å være på vakt mot Mandale-typen av nasjonalisme som monarken og hans medløpere prediker for å beskytte sitt herskerdømme og sine interesser. Vi appellerer også til det nepalske folket og til det internasjonale samfunn om å gi støtte til vår Loktantrik-bevegelse.
  • Vi appellerer også til alle mennesker, medlemmer av det sivile samfunn, profesjonssamfunn, ulike søsterorganisasjoner, journalister og intellektuelle til å delta aktivt i folkets fredelige bevegelse som igangsettes under fellesavtalen basert på demokrati, fred, framgang, sosial endring og nasjonens suverenitet.
  • Partiene og maoistene har også blitt enige om å undersøke tidligere hendelser og å ta tiltak mot de skyldige. Hvis noe problem skulle oppstå i framtida mellom de politiske partiene, skal de ansvarlige høynivålederne diskutere og løse sakene på vennskapelig vis gjennom dialog.

(Oversatt fra en uoffisiell engelsk oversettelse av J. P. Andresen)

Referanser[rediger | rediger kilde]