110-sentral

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «110 Hordaland»)
Ved brann og ulykke ring 110
Informasjonsmerke for 110-sentralene

110-sentralen er brannvesenets nødsentral. 110-sentralen har som formål å drifte nødnummeret 110 og ta i mot nødanrop for publikum. Operatørene på disse sentralene må ha full oversikt over hvordan de lokale brannvesenene i regionen har organisert sin beredskap, hvilken ressurstilgang det enkelte brannvesen har og hvordan det teknisk er lagt til rette for mottak av alarmer. Dette gjør det mulig for operatørene å kalle ut rett innsatsstyrke tilpasset den aktuelle hendelsen.[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Kommunene er lovpålagt å være tilsluttet en felles regional nødalarmeringssentral for mottak av meldinger om branner og andre ulykker.[2]

Operatørene på nødalarmeringssentralen skal også veilede innringer om hvordan vedkommende skal forholde seg inntil hjelpen kommer frem, samt orientere om når innsatsstyrken kan forventes å være fremme på skadestedet. Nødvendig informasjon fra den nødstilte skal innhentes raskt og korrekt. Rutiner og tekniske hjelpemidler, bl.a. kontrollspørsmål til innringer, opprinnelsesmarkering og kartverk, er verktøy som operatørene må være fortrolig med. Ved ulykker med farlig gods og farlige stoffer har operatørene en viktig oppgave med å bistå innsatsstyrken gjennom rådgivning gitt ut fra spesialisert oppslagsverk. Dette medfører at operatører på nødalarmeringssentraler må kunne kommunisere effektivt via samband med innsatsstyrker for å sikre en hurtig og forsvarlig håndtering av hendelsene.

Ved behov skal operatørene kontakte og videreformidle informasjon til politi og helsepersonell gjennom trippelvarsling. Dette gjør at både politi og helsevesen får mulighet til å koordinere innsats og rykke ut til et skadested på et tidligst mulig tidspunkt. For eksempel ved trafikkulykker er det viktig at alle tre nødetatene (brannvesen, ambulanse og politi) kommer raskt til ulykkesstedet.

Automatiske brannalarmanlegg kan være koblet direkte opp mot nødalarmeringssentraler. Operatører må derfor også ha tilstrekkelig kjennskap til denne delen av alarmsentralens oppgaveportefølje.

Systemer[rediger | rediger kilde]

110-sentralen i Bergen avbildet kort tid etter åpning av ny sentral i 2007

Samtlige 110-sentraler i Norge ble utrustet[når?] med en del like systemer gjennom leveransen fra nødnettprosjektet. Dette gjorde at man gikk fra at alle hadde hver sine løsninger, til at man fikk et felles nasjonalt system.[trenger referanse] For å håndtere telefoni og samband benyttes ICCS fra Frequentis. Ved hjelp av NRDB og AML kan operatør på en enkel måte finne ut hvor innringer befinner seg, slik at de raskere kan sende hjelp til riktig posisjon.[trenger referanse] Vision brukes til flåtestyring, loggføring og oppdragshåndtering for øvrig.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ beredskapsdepartementet, Justis-og (28. februar 2012). «NOU 2012: 8». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 29. august 2019. 
  2. ^ «Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 29. august 2019.