Øvre Holmegate

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Øvre Holmegate
Øvre Holmegate en vintersdag.
Foto: Arne Kvitrud, 2009
Basisdata
LandNorge
KommuneStavanger

Kart
Øvre Holmegate
58°58′22″N 5°43′59″Ø

Øvre Holmegate eller Fargegata er en gate i Stavanger sentrum. Trehusene her er fargelagt i turkis, rosa og ymse varianter av grønt. Bygningene i Øvre Holmegate i Stavanger sentrum som ligger mellom Kirkegata og Østervåg, inngår i prosjektet Kul kultur.

Historie[rediger | rediger kilde]

Gata kan ha oppstått så langt tilbake som i middelalderen, og er tegnet inn på Ulrik Fredrik Aagaards kart fra 1727.

Øvre Holmegate 21 i juleinnpakning.
Foto: Arne Kvitrud, 2009.

13. mars 1860 var det storbrann («Holmenbrannen»). Det brant opp 210 bygninger nord for en linje trukket fra Sjøen i Østervåg, like sør for Salvagergata, over til Steinkargata, opp til Kirkegata over Valberget til Skagen. 2000 mennesker ble husløse, men det gikk ingen menneskeliv tapt. Brannen oppstod i Østervåg og bredte seg nord- og vestover til Valberget og Holmen. Etter brannen ble gateløpene endret i området. Veiene ble laget bredere for å motvirke at branner skulle bre seg så lett, og blant annet Nedre Holmegate og Breigata ble anlagt. Alle husene i Øvre Holmegate brant ned. De fleste av husene i gata er bygd i løpet av 1860-årene.

Sentralt i gata var i mange år Timianstorget i krysset med Kirkegata. Torget ble nedlagt etter Holmenbrannen. Her var den eneste brønnen i området og her var det torghandel. Øvre Holmegata fungerte da som ferdselvei til Timiantorget og som hovedferselsvei mellom Kuholmen med Skansen og over til Østervåg. Nedre Holmegate ble ikke anlagt før etter brannen.

Fram til 1860 gikk gata på skrått ned like etter krysset med Kirkegata og ned til det som nå er Nedre Holmegate, – til krysset mellom Nedre Holmegate og Valberggata. Gateløpet for Øvre Holmegate ble rettet ut i forbindelse med at Nedre Holmegate ble anlagt.

Forvandlingen og bruk av farger[rediger | rediger kilde]

I mange år var Holmen en slags byutviklingens akilleshæl. Området nord for Breigata var dødt og grått; stort sett forbeholdt kneiper og butikker som ikke hadde råd til husleien andre steder i sentrum. Nå er Holmen vitalt og levende, samtidig som det fremdeles er plass til de små butikkene som ikke kan punge ut sekssifret månedsleie[1]. Farge-ideen ble et prosjekt innen Samarbeid for sentrum i Stavanger. Og det var den fargeglade innflytteren Tom Kjørsvik som kom med ideen.

Hus i krysset Østervåg og Øvre Holmegate. Husene i Øvre Holmegate er spesielt fargerike. Foto: Arne Kvitrud, 2010

I fire og et halvt år jobbet han for å fargelegge Øvre Holmegate, slik ingen gate er malt her i landet[2]. Når Kjørsvik tok kontakt med billedkunstneren Craig Flannagan i 2005 for å lage en konkret plan ble en vellykket fargesetting godkjent av Stavanger kommune og de respektive eierne.

Områdets renessanse begynte høsten samme året da Kjørsvik ønsket å gjøre noe unikt med Øvre Holmegate. Gaten er badet i liv, og blir trukket fram av Ingrid Hart, som en av hovedgrunnene til Stavanger sentrums økende omsetning[3]. Fra og med 22. september 2005 ble gaten offisielt stengt for biltrafikk[4].

Fra Østervåg til Kirkegata[rediger | rediger kilde]

Symaskinforretning har det vært i uminnelige tidere, først Simonsen og så Salomonsen.

Tvers over gata holdt brennevinshandler Asche til. Senere overtok Brennevinssamlaget. Senere ble det lokaler for kunstsnekker Chr. von Krogh, og så pelshandler Fritz Jensen.

Fra Kirkegata til Valberggata[rediger | rediger kilde]

Det gamle huset til Stavanger Kredittbank og Bondeungdomslaget i krysset Kirkegata og Øvre Holmegate.
Foto: Arne Kvitrud, 2010.

På hjørnet mellom Kirkegata og Øvre Holmegate lå lokalene til Bondeungdomslaget fra 1911 til 1996. I første etasje var Matstova, i andre storesalen, og i tredje litlesalen og kontoret. Det var et samlingssted for ungdom som kom til byen spesielt fra Ryfylke. Søndag kveld var det åpen dans, og mange fant seg livspartnere her. Stavanger Kredittbank startet her i 1865, men gikk konkurs i 1889. Lokalene ble overtatt av Poststyret i 1891 som holdt til der til 1911, med telegrafkontoret i andre etasje. Siden mai 2000 har huset vært drevet av «Gaffel & Karaffel».

De neste husene brant på slutten av 1970-tallet, og sto som en gapende branntomt fram til 2008. En har idag en blandinger av boliger og butikker i disse husene. I det første huset hadde Christian Bjelland sine kontorer i flere år, etter at de flyttet fra Bernerbygget på Skagen.

I hjørnehuset mot Valberggata var det hotell i mange år, og før det var det et fotoattelier for Hanchen Jacobsen.

I det motsatte kvartalet holdt Stavanger litografiske anstalt til.

Fra Valberggata til Skagenkaien[rediger | rediger kilde]

Det gamle huset til Stavanger privatbank og Hetlandsbanken i krysset Valberggata med Øvre Holmegate.
Foto: Arne Kvitrud, 2010.

Ved å krysse Valberggata beveger vi oss over på den gamle Kuholmen. Denne delen var av gata var sjø fra til 1700-tallet. En bygde først en bro over til øya, trolig ved å fylle igjen sundet. Senere forsvant mer og mer av sjøen. Den nederste delen av Øvre Holmegate het da det var sjø – «Søylen».

Det første huset på andre siden av gata var Stavanger privatbank i mange år, og så Hetland sparebank fra 1920-tallet.

Victoria hotell som ble ferdig i år 1900, er fortsatt et av byens flotteste hoteller. Tre hus ble revet for gi plass til hotellet. I et av husene hadde Samlaget sitt utsalg fram til 1897, med sjenking av øl, vin og brennevin. På hjørnet mot Skagenkaien var det tidligere i hotellet en hattebutikk og en cigarbutikk, og senere dampskipsekspedisjon.

Før Havneringen var det en stor kai utenfor – kalt Storekaien. På grunn av vanndybden kunne ikke større skip gå helt inn i Vågen, så her var der dampskipene la til. Kaibyggingen inn mot Torget ble ikke påbegynt før omkring år 1900. Tollboden ble bygget i 1906, på en fylling ut i sjøen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Victoria hotell i krysset mellom Havneringen og Øvre Holmegate.
Foto: Arne Kvitrud, 2010.
  • Arne Kvitrud: Huseiere i Stavanger, http://www.kvitrud.no/Huseiere.htm.
  • Stavanger Aftenblad: Fra Storekaien for 50 år siden, 20. april 1948.
  • Stavanger Aftenblad: Nedre og Øvre Holmegate som kom etter storbrannen i 1860, 1966.
  • Stavangeren: Nå blir det fint på Timians Torjå. Huseierne bygger asfaltfortau i Øvre Holmegate. Og det vekker gamle minner, 7. oktober 1934.
  • Tønnes Stavnem: Optegnelser vedkommende Stavanger fortid, Stavanger, 1906, side 10.
  • Sverre Heskestad: Kirkegaten, Stavanger Aftenblad, 27. november 1963.