’Allo ’allo!

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
'Allo 'allo
orig. Allo 'Allo!
Generell informasjon
SjangerKomedie
Prod.landBritisk
Sendeår1982
Sesonger9
Episoder85
Lengde25-45 (per episode)
SpråkEngelsk
Foran kamera
MedvirkendeGorden Kaye
Carmen Silvera
Rose Hill m.fl.
Bak kamera
Skaper(e)Jeremy Lloyd
RegiDavid Croft, Susan Belbin, Richard Boden, Mike Stephens
Sending
Periode30. des. 198214. des. 1992
TV-kanalBBC
Eksterne lenker
IMDb
Offisiell nettside

'Allo 'allo! er en britisk situasjonskomedie som gikk på BBC fra 1982 til 1992. Idéen bak serien var å parodiere andre TV-serier som omhandlet annen verdenskrig, spesielt den britiske Secret Army, om hjemmefrontsmenn på en kafé i Nouvion. En pilotepisode ble sendt allerede i 1982.

Den ble sendt på NRK fra januar 1989[1] og gikk flere ganger i reprise i 1990- og 2000-årene.

Serien ble på NRK tekstet til nynorsk av Anne Margrethe Standal. Hun mottok i 2006 Teksterprisen for blant annet dette kreative arbeidet.

Teater[rediger | rediger kilde]

I tillegg til TV-serie gjennom mange år ble 'Allo 'allo! også en massiv suksessfull rullende teaterforestilling med de fleste av den opprinnelige rollebesetningen fra TV-serien. Teaterutgaven turnerte i årene 1986 til 1992, inkludert tre oppsetninger i London forutenom internasjonale oppsetninger.

I januar 1990 ble hovedrolleinnehaver Gorden Kaye livstruende skadd av en stolpe i hodet ved en bilulykke. Oppsetningen i London Palladium ble da spilt av avløseren John Larson, og da forestillingen var i Australia med den australske komikeren Max Gillies.

Faste fraser[rediger | rediger kilde]

TV-serien er blitt beskrevet som enkel og en-dimensjonal, men det var også karakteristisk for humoren. De fleste av rollefigurene hadde faste fraser og vendinger som ble gjentagende holdepunkter i hver eneste episode. Disse var:

  • René: «You stupid woman!» («Din tåpelige kvinne»); hver eneste gang René ble knepet av sin kone Edith i armene på en annen kvinne unnslo han seg med overstående frase. Øyeblikkelig etter fulgte en særdeles lite troverdig forklaring på hvorfor han var i den kompromiterende posisjonen, hvorpå Edith beskjemmet ba om unnskyldning.
  • Edith: tonedøv synging i tide og utide, særlig det siste.
  • Maria: en markert tendens til å spytte med stor kraft når hun snakket.
  • Michelle: «Listen very carefully, I shall say this only once!» («Hør godt etter, jeg sier dette bare én gang») – hennes omstendelige instruksjon kom hver eneste gang hun skulle til å kunngjøre vital informasjon.
  • Leclerc: «It is I, Leclerc» («Det er meg, Leclerc»), etterfulgt av å løfte på brillene, øyensynlig for å avsløre sin identitet. Han hadde den vrangforestillingen at han var meget dyktig til å forkle seg, selv om han var gjenkjennelig uansett hvor fantastisk eller usannsynlig forkledning var.
  • Alphonse: eieren av en «dicky ticker»; en referanse til et svakt hjerte, gjerne utsatt for stor belastning ved tanken på Renés kone Edith.
  • Hubert Gruber: den lett homoseksuelle tyske løytnanten som hadde en ikke gjengjeldt forelskelse i René, kom stadig tilbake til sin «little tank», hans lille panserkjøretøy. Dette i tillegg til at Gruber hver gang han møtte René la om til en flørtende oppførsel.
  • Hans Geering: «’Tler!»; hans noe forkortete salutt til Der Führer. Geering var rett og slett for lat til å gi fullstendig hilsen.
  • Helga Geerhart: den tyske lotten hadde en tendens til å ta av seg klærne av ulike grunner og dermed avsløre erotisk, nazistisk undertøy, en kuriøs sammensetning som oftest oppfattes som motsetninger.
  • Herr Otto Flick: gjenkjennes med svært synlig haltende gange, ifølge ham selv også grunnen til at han fikk jobben i Gestapo.

Rolleliste[rediger | rediger kilde]

De fleste skuespillerne var gjengangere og ble bare eldre og eldre. Hvilket også hadde sine komiske trekk, som at den svært så middelaldrende Rene i det hele tatt kunne ha amorøse hensikter med sine kvinnelige ansatte, skjønt også de ble eldre etterhvert. Noen av de meste kjente rollefigurene er:

Rolle Skuespiller
René Francois Artois Gorden Kaye
Edith Melba Artois Carmen Silvera
Madame Fanny La Fan, Ediths mor Rose Hill
Yvette Carte-Blanche Vicki Michelle
Maria Recamier Francesca Gonshaw
Mimi Labonq Sue Hodge
Michelle «of the Resistance» Dubois Kirsten Cooke
Monsieur Roger Leclerc Jack Haig
Monsieur Ernest Leclerc Derek Royle
Monsieur Alphonse Kenneth Connor
Oberst Von Strohm Richard Marner
Løytnant Hubert Gruber Guy Siner
Kaptein Hans Geering Sam Kelly
Kaptein Alberto Bertorelli Gavin Richards
Menig Helga Geerhart Kim Hartman
Herr Otto Flick Richard Gibson

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ VG - TV-program fredag (06.01.1989)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]