Þorsteins þáttr bæjarmagns

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Þorsteins þáttr bæjarmagns (norsk: Torstein Bæjarmagns tått) er en islandsk fornaldersaga eller tått om hirdmannen Torstein som var i tjeneste hos kong Olav Tryggvason. Navnet «bæjarmagn» betyr «gårdsmakt» og henspiller på Torsteins størrelse. Han beskrives som så stor og høy at det knapt finnes den dør i landet som han kan gå ubesværet rett gjennom. Sagaens hovedtema er kristendommens fremmarsj i Norge, her representert ved den kristne Torstein som i den kristne kong Olavs tjeneste overvinner mørkets makter.

Historien forteller først om Torsteins reise til det underjordiske, dernest kommer tåttens hovedbudskap om hans reise sammen med kong Godmund (Gudmund) på Glæsivollene til hedendommen, representert ved kong Geirrød. Godmunds krigere måler styrke mot krigerne til Agdi jarl, og med den kristne Torsteins hjelp vinner «de gode».

Joseph Harris[1] karakteriserer historien som en «tått», en kort saga, og plasserer den i en liten gruppe av tåtter som omhandler reiser til det hinsidige. Sammen med tåtten Helga þáttr Þórissonar blir denne historien sammenlignet med europeiske middelalderromanser og spesielt de såkalte Breton lays.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Joseph Harris «Þættir». I: Dictionary of the Middle Ages. (Joseph R. Strayer, ed.). Bind 12; s. 1-6. Scribner, 1989. ISBN 0-684-18278-5

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]