Øyvind Norderval

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Øyvind Norderval
Født24. aug. 1953Rediger på Wikidata
Ålesund
Død13. apr. 2022[1]Rediger på Wikidata (68 år)
BeskjeftigelsePrest, professor Rediger på Wikidata
Akademisk gradCand.theol. (1978)
Utdannet vedDet teologiske fakultet
FarMonrad Norderval
NasjonalitetNorge
ArbeidsstedInstitutt for arkeologi, historie religionsvitenskap og teologi
FagfeltKirkehistorie

Øyvind Molland Norderval (født 24. august 1953 i Ålesund, død 13. april 2022 i Oslo) var en norsk teolog, prest og professor i kirkehistorie.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Øyvind var sønn av biskop Monrad Norderval og svigersønn av teologiprofessor Einar Molland.

Norderval var cand.theol. fra Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo 1978, avla praktisk teologisk eksamen samme sted 1979 og ble ordinert til prest i Oslo domkirke 16. desember 1979.

Han var vikarprest Oslo bispedømme 1980, forskningsstipendiat NAVF i kirkehistorie ved Det teologiske fakultet 1980-1983, universitetsstipendiat samme sted 1983-1987, Alexander von Humboldt-stipendiat i Kiel 1988-1989, amanuensisvikar i kirkehistorie ved Det teologiske fakultet 1989-1991, kapellan i Gamle Aker menighet, Oslo, 1991-1996, førsteamanuensis i kirkehistorie ved Religionsvitenskapelig institutt ved NTNU 1994-1995, førsteamanuensis ved Institutt for religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø 1996 med kristendom som særskilt ansvarsområde, professor samme sted 2001-2008, professor i oldkirkens kirke- og teologihistorie ved Det teologiske fakultet ved UiO 2008-2020.

Norderval var leder for oppbyggingen av det nye religionsfaget ved Universitetet i Tromsø (1996–2004), der fagtilbudet som det eneste i landet kombinerer en studieretning i allmenn religionsvitenskap og en i teologi.

Nordervals forskning hadde tyngdepunkt i oldkirkens kirke- og dogmehistorie og i nyere norsk kirkehistorie, men han har også publisert flere bidrag innenfor middelalderens kirkehistorie.

Forskningsopphold[rediger | rediger kilde]

  • École Pratique de hautes études, Ve section: Sciences religieuses, Université de la Sorbonne, Paris, 1982-1983;
  • Institut für Kirchengeschichte und altchristichen Archäologie, Die theologische Fakultät, Christian Albrechts Universität, Kiel, 1988-1989;
  • Institutum Augustinianum, Roma, 2001-2002.

Verv[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.vl.no[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]