Øya (Hønefoss)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Historisk byplan over Hønefoss fra 1888

Øya i Hønefossen er synonym med det området hvor Hønefoss Brug, tidligere Ringerike Stormarked og Hønefoss kraftstasjon I ligger i dag. Øya tilhørte opprinnelig Kvernbergsunds-Ødegaarden (gnr. 45) og eksisterte i tiden før Hønefossen ble temmet og Hønefoss ble by. Den gangen var fossen mye større, i det den hadde tre nedløp. I tillegg til Storfossen, som er synonym med dagens fossefall, fantes også den såkalte Sigtefossen eller Høgbro foss og Litlefossen. Litlefossen gikk langs det vi nå kaller Fossveien, mens Sigtefossen gikk mellom Litlefossen og Øya. Øya lå mellom Sigtefossen og Storfossen.

Øyabakken (bakken opp fra krysset mellom Hønefoss bru, Arnemannsveien og Kongens gate) er oppkalt etter Øya. Lokalhistorien er også full av historier om folket på Øya, der det skal ha vært lovløse tilstander både på 1600- og 1700-tallet.

Under folketellingen i 1865 bodde det 1026 personer i Hønefoss, og Øya var med sine 19 bolighus den fjerde største av byens fem bydeler.[1] De fire andre var Nordsiden (55 boliger), Sørsiden (35 boliger), Blyberghaugen (25 boliger) og Vesterntangen (7 boliger).[1]

Øyasamfunnet og oppgangssagene[rediger | rediger kilde]

Det var tømmerfløtingen på elva og oppgangssagene rundt fossen som la grunnlaget for både samfunnet på Øya og senere byen. Rett overfor fossen ligger stilla Molvald med Molvaldhengslet, der det ble samlet sammen enorme mengder tømmer som skulle skulle ned fossen og ut i Tyrifjorden. Noe av dette var også skurtømmer som skulle gjennom oppgangssagene i fossen. Man antar at de første sagene ble anlagt der omkring år 1620. Før dette var det møllebrukene som dominerte. I 1640 er det 6 sager i drift rundt fossen. Noen år senere var dem blitt 18, men på det meste var det minst 23 sager der, om man skal tro kildene.

«Oppgangssaga» er en større skulptur laget av Knut Steen. Den ble gitt i gave fra Hønefoss Sparebank til Ringerike kommune i forbindelse med bankens 100-årsjubileum i 1976. Skulpturen ble opprinnelig plassert i bybruas sørende, men fordi den har rennende vann skapte den problemer for trafikken. Mange mente dessuten at den heller skulle vært plassert ut i fossen, og dit ble den omsider flyttet i 1987.

Norges første dampskip[rediger | rediger kilde]

Norges første egenbygde dampskip ble sjøsatt i Hønefoss i 1837, nedenfor fossen som ga navn til byen. Dampbåten fikk navnet DS «Kong Ring» og ble bygget på Øya i Hønefossen, før fossen fikk endret sine nedløp. Båten skulle frakte tømmer og varer på elva og over Tyrifjorden til Svangstrand i Lier, men de viste seg snart å være for svak for oppgaven. En ny og kraftigere dampbåt, som fikk navnet «Halvdan Svarte», ble derfor bygget på Randsfjord i Jevnaker og fraktet over Eggemoen og sjøsatt på elva nedenfor Øya.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Jørn Jensen (2000) De eldste husene i Hønefoss. Heftet Ringerike, 2000 (72): 32–36. Besøkt 2022-08-14