Øvregaten (Bergen)

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 Øvregaten
Øvregaten med trikkespor forbi Christi Krybbe skole, ukjent år
Foto: Riksantikvaren
Basisdata
Navn Øvregaten
Land Norge
Bydel Bergenhus
Kommune Bergen
Tilstøtende Nikolaikirkeallmenningen, Vetrlidsallmenningen, Lille Øvregate
Kart
Øvregaten
60°23′51″N 5°19′33″Ø
Øvregaten på Commons
Utsnitt av kart fra 1864 viser Øvregatens løp mellom Mariakirken (øvre venstre hjørne) og Vetrlidsallmenningen (nedre høyre hjørne).
Foto: Kartverket

Øvregaten ligger i Bergens historiske kjerne, løper parallelt med Vågen og danner Bryggens øver grense. Den er kjent fra tidlig 1100-tallet og er Bergens og kanskje Norges eldste gateløp.[1][2] Navnet har vært i bruk siden rundt 1500.

Gaten går mellom Mariakirken og Vetrlidsallmenningen der gateløpet fortsetter sørover som Lille Øvregaten (stadfestet som eget navn i 1857[1]). Den går parallelt med Bryggens fremside og krysses av Nikolaikirkeallmenningen midt på Bryggen, og danner øvre grense for Bryggens område.[3] Ved Mariakirken krysser Øvregaten Dreggsallmenningen og Nye Sandviksvei. I en periode gikk det trikk langs gaten.

Øvregaten sett nordover, Christi Krybbe skole til høyre der Martinskirken sto til 1702 (kirkegården til 1872).

Vekterordningen fra 1200-tallet beskriver gaten fra Sandbru (ved Holmen litt nord for Mariakirken) til St. Olavs kirke (den nåværende domkirken).[2] Ved Bergen domkirke møtte Øvregaten «sjøstretet» som gikk langs bryggene og videre omtrent langs det som nå er Kong Oscarsgate. I middelalderen gikk Vågen forbi Korskirken og nesten til domkirken.[4] Strekningen fra Vetrlidsallmenningen til domkirken heter nå Lille Øvregaten. I 1625 oppgis det at gatens nordlige ende gikk helt til Bontelabo (mellom Skoltegrunnskaien og Skuteviken) gjennom det som nå er Koengen (bak Bergenhus festning) og gatestubben Kroken.[1]

Øvregaten var en av de fire fjerdingene byen var delt i etter byloven av 1276, i senmiddelalder og på 1500-tallet. Lensregnskapene fra 1520-årene nevner fjerdingene ved navn: Bryggen, Øvregaten, Vågsbunnen (Korskirkens kvarter) og Stranden.[5]

Øvregatens nordlige ende ved Mariakirken den gang det kjørte trikk i gaten.

Bebyggelse[rediger | rediger kilde]

«Utsikt fra Rosenkrantztårnet mot Dreggen og Mariakirken, før 1870» med fasaderekken på øvre side av Øvregaten (Mariakirken med ett tårn)
Foto: Marcus Selmer - Spesialsamlingene til Universitetsbiblioteket i Bergen

I middelalderen var det i tillegg til Mariakirken og Bergen domkirke flere andre kirker langs gaten: Peterskirken (rester nær Schøtstuene er avdekket, deler av tomten ligger under dagens gate), Nikolaikirken, en forsvunnet kirke (Columbakirken, også kjent som Steinkirken nedenfor Nikolaikirken) og Martinskirken der Christi Krybbe skole ligger.[2] Mariakirken raget i middelalderen trolig høyt over den lave trehusbebyggelsen og handelsbodene langs Øvregaten.[6] Hallvardskirken lå ved Korskirkeallmenningen nedenfor Lille Øvregate. På 1500-tallet var det omkring 25 hus langs gatens øvre side.[4]

Robert Kloster antar at gaten er eldre enn Martinskirken, men yngre enn Mariakirken og Steinkirken.[2] Christian Koren Wiberg antok at Peterskirken var eldre enn Øvregaten, mens ifølge Lorentzen behøver det ikke være tilfelle.[4]

Schøtstuene på Bryggen ligger i Øvregaten 50.[1] Frantz Rosenberg opprettet i 1860 på egen hånd et sinnssykeasyl i Øvregaten 29, det ble nedlagt i 1906.[7] I nr. 29 var det handelsskole på 1900-tallet, senere Kyrre skole. Bergens læregutthjem holdt til i nr. 47, men bygget ble ødelagt av eksplosjonen på Vågen i 1944. I nr. 17 er det rester av det som trolig er en bakerovn fra middelalderen. I 1441 søkte bakeren om tillatelse til å sette opp bakerovn, og det ble drevet bakeri med korte avbrudd til 1953.[1]

I Lille Øvregate 38 lå byens latinskole, senere Bergen Skolemuseum.

Navn[rediger | rediger kilde]

Det eldste navnet er Strete kjent fra 1100-tallet, så trolig var det byens eneste gate. Dagens navn er kjent fra 1527, da skrevet som Øffregathenn, mens gaten i middelalderen var kjent som Langstrete hit æfra (eller som hit æfra stræti[1]) som viser at det var en lang gate og byens øvre trafikkåre, og at det var anlagt en trafikkåre nedenfor.[2] Gaten har også (blant annet i kilder fra 1413) blitt kalt Garpestrete,[1] der tilnavnet «garp» skrev seg fra hanseatene i byen.[8]

Historie[rediger | rediger kilde]

Opphav og middelalder[rediger | rediger kilde]

Hovedtrekkene i byplan og gateløp i området er nesten det samme som på 1100-tallet,[3] og Asbjørn Herteig mener derfor at Bryggen vokste frem 200 år før hanseatene tok kontrollen på 1300-tallet. Øvregaten med Lille Øvregaten var del av eller begynte som ridevei eller bygdevei mellom Holmen og kongsgården Alrekstad ved Store Lungegårdsvann.[9]

Gården «Bjørgvin» kan ha ligget der Øvregaten går,[10] ifølge Byleksikonet er dette uklart og navnet kan skrive seg fra en gård i Sandviken eller på Årstad.[1] Sagaen forteller at Sigurd Munn ble drept mens han drakk i Sigurd Sætas gård ovenfor Øvregaten.[11] I Magnus Blindes saga fortelles det at kong Magnus gikk gjennom «stretet» (Øvregaten).[12]

Christian Koren Wiberg så for seg at gården Bjørgvins enkeltbruk lå på rekke like ovenfor Øvregaten med stier ned til Vågen der det var båtstøer og naust. Ifølge Koren Wiberg ble disse stiene krysset av veien mellom kongsgården Alrekstad og kongsgårdens naust på Holmen. Dette nettet av stier og veier dannet ifølge Koren Wiberg gatenettet for byens fremvekst, et gatenett som har bestått. Andre hypoteser har plassert gården Bjørgvin på Ladegården eller øverst på Vetrlidsallmenningen.[13]

Øvregatens trase kan ha endret seg noe med tiden. Geir Atle Ersland tror at gaten i middelalderen gikk høyere opp i nordlige del slik at den gikk klar av Peterskirken samtidig som gaten svingte ned på nedsiden av Mariakirken. Mens den nærmere Vetrlidsallmenning ifølge Ersland kan ha gått litt nærmere sjøen slik at murrestene som er påvist et par meter under gatelegemet kan være restene av Steinkirken (Columbakirken) som ikke er påvist arkeologisk, men som ifølge byloven av 1276 skulle ligge ovenfor gaten.[3] Ersland begrunner sin skisse av Bryggens og Øvregatens eldste situasjonsplan blant annet med en sammenligning med Sigtunas grunnleggingsfase. Vikingbyene York, Dublin og Lincoln hadde trolig en inndeling av grunnstykkene langs sjøkanten som lignet på Sigtuna og Bergen.[14] Lorentzen mener også at gaten i middelalderen gikk litt lavere og mer mot vest enn dagens trase forbi Christi Krybbe skole.[4]

De tyske kjøpmennene begynte som leietakere i gårdene på Bryggen omkring 1300 før det hanseatiske kontor var opprettet. Etter hvert overtok tyskerne selve bygningene, og på slutten av 1400-tallet var kjøpmannsgårdene stort sett på tyske hender, mens jordeiendommene (tomtene) fortsatt tilhørte kirken eller jordeiere utenfor byen. Tomteinndelingen forble den samme ifølge Ersland.[14]

Byplanen med smale sjøboder eller gårder som strakk seg opp fra sjøen til en gate i bakkant fantes også i Trondheim, Tønsberg og Kirkwall (Orknøyene). I middelalderens Oslo var plasseringen av bebyggelsen friere. Byloven fra 1276 foreskrev at bygningene på Bryggen skulle være jevnhøye og dersom de seg ned var eieren forpliktet til å bygge på slik at de ble jevnhøye. Også husene ovenfor Øvregaten skulle være jevnhøye.[15]

Øvregatens sørlige ende var tidligere ved domkirken, nå er dette Lille Øvregaten.

I senmiddelalderen og Hansatiden var det byens hovedgate og gikk mellom gårdene på Bryggen og bebyggelsen i bakkene ovenfor. Den ble regulert av Magnus Lagabøter etter bybrannen i 1248. Magnus Lagabøtes bylov krevde at gaten skulle være tolv alen bred (6,64 m[1]), mens allmenningene som gikk vinkelrett på gaten skulle være åtte alen brede. Mellom kjøpsmanngårdene på Bryggen gikk de smale veitene. Øvregaten gjør en liten sving rundt Mariakirkens kor som ble utvidet etter brannen i 1248. Kloster antar at middelalderens gate var smalere enn i dag, omtrent som dagens Lille Øvregaten. Bryggekanten har med tiden blitt flyttet stadig lenger ut i Vågen slik at området mellom gaten og sjøen var smalere i middelalderen enn i dag. Håndverkere og småhandlere var tildelt hvert sitt område langs gaten: Foran det som nå er Christi Krybbe skole var for eksempel gullsmedene (omtalt som Gullsmedstretet av Absalon Pedersøn Beyer), kammakerne var tvers over gaten, lenger nord mot Nikolaikirkeallmenningen var mathandlerne og ved Mariakirken var brynjemakere og sverdslipere.[2] Salmakerne holdt til på gatens nedside. Ved Øvregaten fantes i middelalderen også skjoldmakere. Bøkkerne holdt til i det som nå er Lille Øvregates nordlige ende.[16]

Magnus Lagabøters bylov av 1276 delte byen administrativt i fjerdinger, i 1520 nevnes disse som Stranden, Vågsbunnen (rundt Korskirken), Øvregaten og Bryggen.[1] Tidlig i middelalderen (slutten av vikingetiden) gikk Vågens strandlinje minst 100 lenger inn, noen steder nesten til Øvregaten. Kjøpmannsgårdene på Bryggen ble stadig bygget lenger ut i Vågen slik at bryggekanten ble stadig lenger unna Øvregaten.[9]

I løpet av Hansatiden brukte de tyske kjøpmennene og håndverkerne stadig større del av gaten. Av byens 7.000 innbyggere på 1400-tallet var omkring tusen tyske.[1] Sverre Steen anslår at byen før 1350 hadde omkring 10.000 innbyggere, av disse var kanskje tusen tyske.[17] Tre av kirkene ved gaten ble tyske. Hanseatenes samfunn på Bryggen besto i utgangspunktet bare av menn som var utsendt fra hjemlandet og levde isolert uten familie, dette førte særlig på 1400-tallet til oppblomstring av vertshus og prostitusjon langs gaten utenfor den egentlige Bryggen, særlig i området kalt Kopr (under Sverresborg) og langs Øvregaten. Skattemanntallet fra 1521 navngir 151 «fattige kvinner» i 29 eiendommer langs gaten, de fleste var trolig prostituerte. Mange eiendommer langs Øvregaten fungerte trolig som bordeller. Tyskerne på Bryggen var trolig de viktigste kundene.[18]

Lille Øvregate inngår i et sammenhengende gateløp mellom Mariakirken og Domkirken. Den ble ikke omregulert etter brannen i 1702 og har beholdt middelalderpreget. Her sett mot Øvregaten.

Etter reformasjonen[rediger | rediger kilde]

På slutten av 1500-tallet ble hanseatenes stilling svekket, blant annet i Christoffer Valkendorfs tid. Valkendorf sørget for å brolegge en tverrforbindelse mellom Strandsiden og Bryggesiden slik at Strandgaten og Øvregaten ble forbundet. Erik Rosenkrantz foreslo i 1562 å anlegge brede allmenninger vinkelrett på Vågen og gaten for å hindre branner å spre seg. I 1580-årene ble det også pekt på behovet for å isolere «Byen» fra Bryggen med brede allmenninger i hver ende.[2] Valckendorf fordrev i 1556 de prostituerte fra Øvregatens sentral område til Bontelabo ved sjøen nord for Bergenhus festning mellom Skutviken og nåværende Skoltegrunnskaien. Valckendorf ga de prostituerte et område på Sverresborg der de kunne bygge, bo og drive sin virksomhet videre. Virksomheten forsvant ikke fra Øvregaten før sent på 1600-tallet da Nøstet i byens utkant overtok.[18]

Mange norske slo seg ned på den andre siden av vågen, Strandsiden, og utviklet der en ny bydel med Strandgaten som trafikkåre.[2] På 1600-tallet ble Strandsiden et viktig handelstrøk og torget ble flyttet fra Nikolaikirkeallmenningen til Vågsbunnen (der det fortsatt ligger).[19] På slutten av 1600-tallet hadde Bergen anslagsvis 16.000 innbyggere og var den klart største byen i Norge og en av de største i Skandinavia.[14]

I 1625 oppgis det at Øvregaten gikk til Bontelabo over våtmark som senere på 1600-tallet ble drenert og fylt opp, slik at Øvregatens nordligste ende sannet Koengen. Gatebebyggelsen ved Bontelabo ble rundt 1650 revet av militære grunner. I 1570 ble Øvregaten mellom Mariakirken og Vetrlidsallmenningen brolagt av tyskerne.[1]

Etter bybrannen i 1702 ble ønsket om branngater fullført ved anlegg av den 100 alen brede Vetrlidsallmenningen sør for Bryggen og den nesten like brede Dreggsallmenningen i nord ved Mariakirken. Martinskirken ble så ødelagt i 1702 at den ble revet, og mursteinen brukt til andre bygg, og Christi Krybbe skoler oppført på tomten. Reguleringen etter 1702-brannen gjorde Øvregaten om til en åpen terrassegate, med kjøpmennenes bolighus langs gatens øvre side og Bryggens hager på nedre side. Etter dette ble gaten regnet som byens fineste boligstrøk.[1]

Det åpne feltet mellom kjøpmannsgårdene på Bryggen og Øvregaten skulle hindre brannspredning. Dette området var kålhager for kjøpmennene på Bryggen allerede i middelalderen. Lille Øvregaten ble ikke omregulert etter brannen i 1702 og har derfor beholdt middelalderpreget. Frem til 1870 endte Øvregaten blindt ved gatestubben Kroken rett nord for Mariakirken.[2]

Omkring 1870 ble Øvregaten forbundet med det nye gateløpet Nye Sandviksvei på øvre side av Sverresborg forbi Rothaugen mot Sandviken, og gjennomgangstrafikken gikk etter dette gjennom nordlige enden av Øvregaten i stedet for den gamle ruten opp Nikolaikirkeallmenningen og gjennom Steinkjelleren og Stølen mot Ladegården.[2] Ruten fra Øvregaten gjennom Steinkjellergaten og over Stølen var tidligere hovedforbindelsen for trafikk over land mellom byen, Sandviken og landdistriktene lenger nord.[1] I 1870-1872 ble Øvregaten utvidet mot vest (mot Vågen) slik at den ble 20 alen, muren mot vest fikk samtidig jerngitter. Omkring 1900 ble trehusene på gatens nedside mellom Nikolaikirkeallmenningen og Vetrlidsallmenningen erstattet med murbygg.[20]

Øvregatens sørlige ende er nå ved Fløibanens stasjon der gateløpet fortsetter som Lille Øvregaten sør for Vetrlidsallmenningen.

Kirkene[rediger | rediger kilde]

I alt ble 18 steinkirker reist ved eller nær Øvregaten i middelalderen og bare 3 av disse eksisterer (Mariakirken, Korskirken og Domkirken).[21]

I bybrannen i 1702 brant Martinskirken og ble stående som ruin. I 1738 ble fundamentet/tomten brukt til å bygge Christi Krybbe skoler reist på tomten. Kirkegården ble i 1735 overdratt til Korskirken og i 1750 utvidet mot sør. I 1839 ble den nedlagt, og ryddet i 1872. I 1873 ble en ny skolebygning oppført mot nord og den gamle ombygget, i forbindelse med dette arbeidet ble kirkens grunnmurer (40-45 alen lange) avdekket.[22][23]

Etter bybrannen i 1702 ble Dreggs- og Vetrlidsallmenningen anlagt for å hindre brannspredning. Mellom Vetrlidsallmenning og Mariakirken ble det plantet lindetrær, og småhusbebyggelsen på Øvregatens vestside ble revet. På østsiden ble det reist romslige boliger for Bryggens kjøpmenn med gårdsplass på baksiden og plass til tjenerfløy, terrassehager og bryggerhus. Bak der igjen, høyere oppe, lå det Claus Fasting kalte et strøk for «gemene folk, som dragere, flytmænd og andre arbeidsfolk.» Planen om å ombygge gatestrekningen bort mot Bergen domkirke ble frafalt, og Lille Øvregaten har fått beholde sitt middelalderpreg med småhus og smalt gateløp.[24]

Moderne tid[rediger | rediger kilde]

I 1897 ble trikkelinjen til Sandviken (linje 1) lagt opp Vetrlidsallmenningen, langs Øvregaten og Nye Sandviksvei nesten til Sandvikskirken. Linjen var opprinnelig enkeltsporet og hadde vikespor (krysning) blant annet i Øvregaten.[25] Sandvikslinjen ble nedlagt i 1961.[1]

Etter 1900 ble trebryggene langs Bryggen erstattet av kaier av stein. Samtidig ble noen av de gamle kjøpmannsgårdene av treverk erstattet av høye murhus med spissgavler, bare Finnegården ble stående.[26]

Eksplosjonen på Vågen i 1944 medførte betydelige skader på bebyggelsen langs Øvregaten.[27]

Øvregaten er oppbygget på fundament av ca ti cm sand, andre lag bestående av leire og silt, samt morenemasser. Vibrasjoner fra tungtrafikk omdanner disse lagene til en tykk grøt som, avhengig av vanninnholdet, trykker mot husmurene, der spesielt kjellermurer kan gi etter. Busstraséen måtte derfor omlegges til Bryggen i løpet av 1990-tallet.[28]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i j k l m n o Hartvedt, Gunnar Hagen (1918-2002) (1999). Bergen byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 8257310360. 
  2. ^ a b c d e f g h i j Kloster, Robert (1957). Øvregatens krønike. Bergen. 
  3. ^ a b c Ersland, Geir Atle (1994). Kven eigde byen? Ei gransking av opphavet og utviklinga av grunnleige i Bergen og eit utval nordeuropeiske byar. Bergen: Historisk institutt, Universitetet i Bergen. 
  4. ^ a b c d Lorentzen, Bernt (1952). Gård og grunn i Bergen i middelalderen. Bergen: John Griegs boktrykkeri. 
  5. ^ Hartvedt, Gunnar Hagen (1994). Bergen byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 8257304859. 
  6. ^ Trebbi, Marco (1941-) (1997). Bryggen i Bergen. Oslo: ARFO. ISBN 8291399042. 
  7. ^ Tschudi-Madsen, St. (1888-1957) (1931). Medisinsk Liv i Bergen: Festskrift i anledning av 100 års jubileet for Det Medicinske Selskap i Bergen. Bergen: Selskabet. 
  8. ^ «garp – Store norske leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 22. januar 2017. 
  9. ^ a b Herteig, Asbjørn E. (1961). Bryggen i Bergen. [Bergen]: [s.n.] 
  10. ^ Sverdrup, Georg (1927). Bergen fra sagatid til våre dager: en populær fremstilling. Bergen: Nygaard. 
  11. ^ Helle, Knut (13. februar 2009). «Sigurd 2 Haraldsson Munn – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 22. januar 2017. 
  12. ^ Snorri Sturluson (ca. 1178-1241) (1943). Snorres kongesagaer. Oslo: Gyldendal. s. 553. 
  13. ^ Lorentzen, Bernt (1952). Gård og grunn i Bergen i middelalderen. Bergen: John Griegs boktrykkeri. 
  14. ^ a b c By og land i middelalderen. Bergen: Bryggens museum. 1994. 
  15. ^ Grieg, Sigurd (1933). Middelalderske byfund fra Bergen og Oslo. Oslo: Akademiet. 
  16. ^ Grieg, Sigurd (1936). Middelalderen. Oslo: Norges håndverkerforbund. 
  17. ^ Steen, Sverre (1969). Bergen: byen mellom fjellene : et historisk utsyn. Bergen: I kommisjon hos Eide. 
  18. ^ a b Tatt og forlatt: lettferdige kvinner i Bergen. Bergen: Det hanseatiske museum og Schøtstuene. 2000. ISBN 8292241000. 
  19. ^ Nielsen, Mona (1995). Bergens ansikt - fra år 1000 til år 2000: Bryggens museum 24. mai-24. september 1995. Bergen: Bryggens museum. ISBN 8290289618. 
  20. ^ Bergen 1814-1914. Bergen: I kommission hos John Grieg. 1914. 
  21. ^ Heldal, Tom (2000). Steinbyen Bergen: fortellingen om brostein, bygg og brudd. Bergen: Nord 4. ISBN 8273260593. 
  22. ^ Lidén, Hans-Emil (1980). Norges kirker. Oslo: Land og kirke. ISBN 8205123683. 
  23. ^ Christi krybbe skoler gjennom 225 år. [Skolen]. 1965. 
  24. ^ Bjørn Arvid Bagge: «Fra Langstretet til Øvregaten», Bergens Tidende 30. juli 2022
  25. ^ Aspenberg, Nils Carl (1958-) (1996). Fra Minde til Sandviken: historien om trikkene i Bergen. Oslo: Baneforl. ISBN 8291448140. 
  26. ^ Kloster, Robert (1952). Borg og by: på oppdagerferd i det historiske Bergen. Bergen: (F. Beyer bok- og papirhandel). 
  27. ^ Strand, Odd (1970). 20. april: en dag i 1944 : eksplosjonsulykken i Bergen. Bergen: Nordanger. 
  28. ^ Arvid Fjæren: «Å kjøre trafikken over Øvregaten er galskap», Bergensavisen 14. februar 2023

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Øvregaten_(Bergen)&oldid=24366854»