Østre Toten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Østre Toten

Våpen

LandNorges flagg Norge
FylkeInnlandet
Statuskommune
Innbyggernavnøstretotning
Grunnlagt1838
HovedstadLena
Adm. senterLena
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

562,57 km²[3]
485,48 km²[2]
77,09 km²[2]
Befolkning14 896[4] (2023)
Bef.tetthet30,68 innb./km²
Antall husholdninger6 826
Kommunenr.3442
Høyeste toppTorsæterkampen (840,8 moh.)[1]
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerBror Helgestad (Sp) (2019, 2023)
Kart
Østre Toten
60°36′48″N 10°54′58″Ø

Totenbygdene sett fra Kraby opp mot Totenåsen.
Utsyn mot Lensbygda.
Fra Totenvika mot Balke.
Slagsvold, en av storgardene sentralt i bygda.
Storgard på Toten.
Utsyn østover fra Torsæterkampen, Totens høyeste punkt.

Østre Toten er en kommuneToten i Innlandet fylke. Kommunen grenser i vest til Vestre Toten, i nord til Gjøvik, i nordøst til Ringsaker, i øst til Stange, i sørøst til Eidsvoll og i sør til Hurdal.

Natur[rediger | rediger kilde]

Kommunen strekker seg langs vestsida av Mjøsa. Den høyereliggende delen i sør er preget av skog og annen utmark. Området hever seg fra Mjøsa på ca. 120 meter over havet, til det høyeste punktet Torsæterkampen på 841 meter over havet. Lenaelva er brukt som fiskeelv.

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Kommunen hadde i 2021 i alt 14 827 innbyggere.[5] Bosetningen er overveiende spredd, men rundt 40% av befolkningen bor i tettstedene Kapp, Kolbu, Lena (kommunesenter), Lensbygda, Nordlia, Skreia og Sletta.[6]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Østre Toten.

Kommunestyrevalget 2023[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 34,5 −5,0 2 318 −371 11 3
Senterpartiet 20,7 +13,8 1 390 −775 6 −3 2
Høyre 12,9 −5,4 869 +185 4 +1 1
Fremskrittspartiet 12,6 +0,5 846 +362 4 +2 1
Pensjonistpartiet 4,4 +1,2 299 +129 1 +1
Venstre 3,9 −0,4 263 +64 1
Sosialistisk Venstreparti 3,6 +1,3 240 +27 1
Rødt 3,0 −2,6 202 −28 1
Kristelig Folkeparti 2,3 −1,2 154 −21
Miljøpartiet De Grønne 2,2 −2,0 145 −84 −1
Valgdeltakelse/Total 57,0 % 6 846 29 7
Ordfører: Bror Helgestad (Sp) Varaordfører: Lars Braastad (H)
Merknader: Kilde: [7] og [8]

Utdanning[rediger | rediger kilde]

  • Åtte barneskoler: Nordli, Kapp, Hoffsvangen, Vilberg, Stange, Totenvika, Kolbu og Montesorri.
  • To ungdomsskoler
  • En videregående skole
  • En folkehøyskole

Militæranlegg[rediger | rediger kilde]

Tidligere lå et av Hærens kløvkompanier, i tillegg til hærens veterinærtjeneste på Starum leir. Dette anlegget er overtatt av Stiftelsen Norsk Hestesenter. Denne ble nedlagt på starten av 1980-tallet. FLO-Sanitet (Sanitetsmagasin Sør-Norge) lå på Starum, men er nå nedlagt. Hele bygningsmassen er dessuten solgt slik at det nå ikke er igjen noe av FLO-Sanitet på Starum. Dessuten ligger deler av Steinsjøen skytefelt i Østre Toten kommune.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Østre Toten er Vestopplands største jordbrukskommune etter jordbruksareal, og den nest største i Innlandet fylke etter Ringsaker kommune på Hedmarken.[9] Dette gjenspeiler seg i kommunevåpenet som er en potetplante. Østre Toten er en stor produsent av potet og løk. Kims fabrikker ligger på Skreia.

På Kapp lå en av tidligere Oppland fylkes større bedrifter: Kapp Melkefabrikk, som ble bygd på slutten av 1800-tallet for produksjon av Dr. Sopps (1860–1931) .

Kultur[rediger | rediger kilde]

Museer og kulturvern[rediger | rediger kilde]

Etter at Anders Bugge, som representant for Riksantikvaren, besøkte storgardsmiljøet i bygda i 1921, ble følgende hus vedtatt fredet i 1923:

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er Hoffsvangen som ligger ved Hoff kirke, et par km øst for Lena.

Skulpturer/kunstverk[rediger | rediger kilde]

  • Allium[10] av Sverre Wyller står ved Billerud. Skulpturen er inspirert av jordbruket i Østre Toten. Skulpturen er en del av prosjektet Skulpturstopp.

Kjente østretotninger[rediger | rediger kilde]

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bugge, Anders: «Byggeskikk og arkitektur på Toten», i årboka Totn 1981, s. 14-28.
  • Gjestrum, John Aage: «Kulturlandskap, museum og bygningsvern», i årboka Totn 1981, s. 6-13.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]