Østers (gruppe)
| Østers | |||
|---|---|---|---|
.jpg)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Pteriomorphia | |||
| Klassifikasjon |
Østers er en samlebetegnelse på flere forskjellige grupper av muslinger som vokser hovedsakelig i brakk- og saltvann. Skallet, som oftest med høyt kalkinnhold, omgir en bløt kropp. Gjeller filtrerer plankton fra vannet, og en kraftig muskel holder skallet lukket. Noen grupper er verdsatt som mat, både i rå og varmebehandlet form.
Typer
[rediger | rediger kilde]Ekte østers
[rediger | rediger kilde]
Ekte østers tilhører familien Ostreidae. Denne familien inkluderer spiselige østers som hovedsakelig tilhører slektene Ostrea, Crassostrea, Magallana, og Saccostrea. Disse inkluderer europeisk flatøsters, øst-østers, olympisk østers, stillehavsøsters og Sydney-østers. Ostreidae dukket opp i den tidlige triasperioden: slekten Liostrea vokste på skallene til levende ammonitter.
Perleøsters
[rediger | rediger kilde]Nesten alle bløtdyr som lever i skall kan produsere perler, men de fleste av dem er ikke særlig verdifulle. Perler kan dannes både i saltvann og i ferskvann.
Perleøsters er ikke nært beslektet med ekte østers, da de tilhører en egen familie av fjærøsters (Pteriidae). Både kunstige og naturlige perler kan fås fra perleøsters, selv om andre bløtdyr, som ferskvannsmuslinger, også produserer perler av kommersiell verdi.
Den største perleøstersen er havets Pinctada maxima, som omtrent er på størrelse med en middagstallerken. Ikke alle østers produserer perler.
Som mat
[rediger | rediger kilde]Konsumet av østers som mat går tilbake til forhistorisk tid, noe som påvises av østershauger funnet rundt om i verden.[1][2] Østers har vært en viktig matkilde i kystområder hvor de kunne bli funnet, og østersfiske har vært en viktig næring der de var rikelig.
Østers er en kilde til sink, jern, kalsium og selen, samt vitamin A og vitamin B12.[3][4][5] Østers har lavt kaloriinnhold; et dusin rå østers inneholder 460 kilojoule (110 kilokalorier). De har høyt proteininnhold (omtrent 9 g i 100 g stillehavsøsters).[6] To østers (28 gram) gir den anbefalte daglige mengden sink og vitamin B12.
Tradisjonelt blir østers betraktet som et afrodisiakum.[7] En gruppe av amerikanske og italienske forskere analyserte toskallede bløtdyr og oppdaget at de er rike på aminosyrer som øker nivået av kjønnshormoner.[8]
Se også
[rediger | rediger kilde]- Ekte østers (Ostreidae)
- Østers (Ostrea edulis)
- Stillehavsøsters (Crassostrea gigas)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Popularity of Oysters Dates Back Before Even The Romans and Greeks». www.gulfshoresnews.com. Besøkt 10. mars 2025.
- ^ «Who was the first person to eat an oyster?». www.coalitionbrewing.com. Besøkt 10. mars 2025.
- ^ «Food Fact: Oysters». www.iryschem.com. Besøkt 10. mars 2025.
- ^ «Unlocking Oyster Extract Benefits». nutriest.eu. Besøkt 10. mars 2025.
- ^ «Are Oysters Good for You? The Comprehensive Guide». tlmorrisseafood.net. Besøkt 10. mars 2025.
- ^ «Usda Oyster, pacific». recipeofhealth.com. Besøkt 10. mars 2025.
- ^ «Are oysters an aphrodisiac?». seafoodsociety.hk. Besøkt 10. mars 2025.
- ^ «Oysters as Aphrodisiac: The Science Behind the Lore». www.doctorkiltz.com. Besøkt 10. mars 2025.