Ørnes Idrettslag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ørnes IL
Ørnes Idrettslag
Stiftet11. januar 1948
HjemmebaneMosvolldalen idrettspark
LigaKun aldersbestemte klasser
LandNorge
Kit left arm white stripes.png Kit body whitestripes.png Kit right arm white stripes.png
Kit shorts.svg
Kit socks.svg
Hjemmedrakt
Kit left arm.png Kit body unknown.png Kit right arm.png
Kit shorts.svg
Kit socks.svg
Bortedrakt

Ørnes Idrettslag fra Ørnes i Meløy kommune i Nordland ble stiftet 11. januar 1948. Klubben har aktivitet innen bueskyting, fotball, håndball, klatring, ski, turn og volleyball, og driver også idrettsskole (barneidrett). Idrettslaget arrangerer dessuten Ørnesrevyen og er deleier av Nord-Norsk Revyfestival og selskapet Ørnes Lyd og Lys. Tidligere har også basketball og rytmisk sportsgymnastikk vært blant idrettslagets aktiviteter.

Historie[rediger | rediger kilde]

Fra Meløy ble egen kommune i 1887 og fram til 2. verdenskrig hadde kommuneadministrasjonen ligget på Meløya, men etter krigen var administrasjonen spredt på flere steder i kommunen. Gradvis overtok Ørnes som administrativt sentrum, samtidig som stedet vokste fra å være ei lita bygd til et tettsted.

I bygda Spildra like sør for Ørnes ble Freidig/Spildra Arbeideridrettsforening stiftet i 1932. Dette idrettslaget var tilsluttet Arbeidernes Idrettsforbund og var aktivt fram til våren 1940. Som ellers i Idretts-Norge lå aktiviteten nede under 2. verdenskrig. I stedet for å vekke til live idrettslaget i Spildra, valgte man etter krigen å stifte et nytt idrettslag på Ørnes, Ørnes IL. Hovedaktivitetene fra starten av var friidrett, håndball og ski. Fotballgruppa startet i 1949, året etter at idrettslaget var stiftet. Utøvere i klubben drev også med skøyter og svømming.

I 1966 startet idrettslaget opp Ørnesrevyen, som ble en av hovedaktivitetene sammen med fotball og ski, mens friidrett ble mindre viktig. Det meste av inntektene fikk idrettslaget ved å arrangere fester i Folkets Hus i Spildra, samt bingo fra 1970. Ørnes IL ønsket å kjøpe huset, som var eid av Arbeiderpartiet og som også Freidig/Spildra AIL hadde brukt, men Arbeiderpartiet ville ikke selge det til idrettslaget som ikke hadde noen tilknytning til arbeiderbevegelsen.

Friidrettsgruppa, som hadde eksistert siden idrettslaget ble stiftet, var aktiv til 1983. Den mest kjente av utøverne i Ørnes IL er kanskje Liv Rundberg, som tok NM-bronse på 400 meter i 1970 og var på landslaget i friidrett på begynnelsen av 1970-tallet. Kombinertløperen Sverre Stenersen bodde på Ørnes og var ungdoms- og idrettsleder i Meløy kommune i et par år etter at han la opp som aktiv utøver i 1966. I 1973 startet idrettslagets volleyballgruppe opp. Ørnes IL hadde seniorlag for menn til 1989 og for kvinner til 1992. Ei gruppe for rytmisk sportsgymnastikk var virksom fra 1980 til 1987.

Fotballgruppa, som startet opp i 1949, hadde i mange år begrenset aktivitet, delvis på grunn av at idrettslaget ikke hadde egen bane. Fra 1963 tok aktiviteten seg opp, og Ørnes IL kunne stille seniorlag igjen fra 1966. I et par år på slutten av 1970-tallet hadde klubben også seniorlag for kvinner. Etter at klubbene i Meløy på begynnelsen av 1990-tallet fikk problemer med å stille lag på grunn av spillermangel, gikk Ørnes IL og Reipå IL i 1994 sammen om å danne Nordre Meløy Fotballklubb, som overtok senior- og juniorspillerne fra de to klubbene. I 2005 skiftet samarbeidsklubben navn til Meløy Fotballklubb. Ørnes IL hadde likevel seniorlag for menn i årene 2009-12.

Bueskyttergruppa startet opp høsten 2011 og ble offisielt etablert året etter.

På 1990-tallet etablerte idrettslaget selskapet Ørnes Lyd og Lys AS, som tok seg av den tekniske avviklingen av revyforestillingene på stedet. Selskapet innstilte driften i 2013, da flere sentrale personer i selskapet trakk seg ut.

Idrettsanlegget i Mosvolldalen[rediger | rediger kilde]

Fra starten av brukte Ørnes IL dårlige baner blant annet i Spildra. På 1950-tallet fikk idrettslaget kjøpe et område i Mosvolldalen, like nord for Ørnes, der de bygget fotballbane og friidrettsanlegg. Det første friidrettsstevnet ble holdt der i 1957, mens banen ennå var bare halvferdig. Grusbanen for fotball kunne tas i bruk i 1961. Idrettslagets klubbhus ble tatt i bruk vinteren 1964-65, men byggeaktiviteten på klubbhuset fortsatte i mange år til.

Ei 2,5 km lang lysløype i Mosvolldalen sto ferdig i 1967. Grusbanen ble omgjort til gressbane, som første gang ble brukt under siste seriekamp for seniorlaget høsten 1979 og offisielt åpnet året etter. Gressdekket ble etter hvert i dårlig forfatning, så i 1991 ble en ny grusbane åpnet ved siden av, og gressbanen ble drenert og sådd på nytt i 1998. I 2011 ble det lagt kunstgressdekke på gressbanen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Andre kilder[rediger | rediger kilde]