Økonomisk makt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Økonomisk makt oppstår gjennom ulike bytteforhold, der noen besitter etterspurte goder og der kjøpekraft akkumuleres gjennom fordelaktig markedsbytte. Produsenter kan øke sin markedsmakt ved konsentrasjon og prissamarbeid og forbrukerne har ulik påvirkning gjennom varierende kjøpekraft og konsumentorganisering.

Den økonomiske makten er knyttet til rikdom og fordeling av knappe goder; den økonomiske organiseringen omfatter kretsløp omkring produksjon, bytte, fordeling og forbruk. Historisk oppsto det institusjonelle skiller mellom politisk og økonomisk makt med liberalistiske forestillinger om et selvregulerende næringsliv.

Økonomisk makt kan utøves gjennom boikott av et lands varer, eller gjennom en handelsblokade. Et rikt og mektig land kan bruke sin makt over et mindre ressurssterkt land og på denne måten få landet til å inngå visse handelsbetingelser, for eksempel ved å nekte det mindre landet utviklingshjelp.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Østerud, Øyvind (2003) «Makten og demokratiet», Gyldendal.