Öngüter
Öngütene, eller Öngüdene, var en tyrkisk[1] stamme kjent fra Mongolia omkring Djenghis Khans (1162–1227) tid.[2] Mange av dem var assyriske kristne.[3] De holdt til i et område nord for og langsetter Den kinesiske mur, i den nordlige del av Ordos og områder nordøstenfor. De var et bufferfolk for Jin-dynastiet nord for provinsen Shanxi.[4]
Öngüthøvdingen Alakush tegin avslørte naimanenes planer om et angrep på Djenghis Khan i 1205, og gikk i allianse med mongolene. Da Djenghis Khan invaderte Jin-dynastiet i 1211, hadde han Alakush' støtte. Djenghis Khan gav så sin datter Alaqai beki til Alakushs sønn.
Alakush ble imidlertid drept av motstandere blant sine egne. Djenghis slo ned opprøret, og tok familien under sitt vern. Djenghis Khans datter Alaqai regjerte så over öngütene for flere mindreårige prinser, inntil regjeringstiden til Guyuk Khan (1246–48).
Mange fremtredende mongoler etter Djenghis Khans levetid var av öngütisk avstamning. Blant dem var den reisende munk og diplomat Rabban Sauma (1220–1294).
Öngütene var gode støttespillere for Kublai khan. Öngütherskeren Korgiz (Georg) giftet seg med Kublais to barnebarn, og kjempet mot Kaidu, hvis protesjé Duwa tok ham til fange og drepte ham senere, i 1298.
En god del öngüter skal ha konvertert til katolisismen under innflytelse av den italienske misjonæren/erkebiskopen Johannes av Montecorvino (1246–1328).
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Tjalling H. F. Halbertsma: Early Christian Remains of Inner Mongolia, Leiden: Brill, 2008
- Phillips, J. R. S. (1998). The Medieval Expansion of Europe (second edition utg.). Oxford University Press. ISBN 0198207409.
- Jean-Paul Roux: Histoire de l'Empire Mongol, Fayard, ISBN 2213031649