Émile Mâle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Émile Mâle
Født2. juni 1862[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Commentry
Død6. okt. 1954[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (92 år)
Fontaine-Chaalis
BeskjeftigelseKunsthistoriker, skribent, universitetslærer, historiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Vice Chair of the French Academy (1927–1954) Rediger på Wikidata
Utdannet vedÉcole normale supérieure (18831886) (akademisk grad: agrégation de lettres)
Lycée Louis-le-Grand
BarnPierre Mâle
Gilberte Émile-Mâle
NasjonalitetFrankrike[5]
GravlagtCommentry
Medlem av
10 oppføringer
Académie française (19271954) (erstatter: Jean Richepin, erstattet av: François Albert-Buisson)[6]
Académie des inscriptions et belles-lettres (19181954) (membre ordinaire)[7][8]
Académie royale des sciences, des lettres et des beaux-arts de Belgique
British Academy
Accademia Nazionale dei Lincei
Pontifical Academy of Archaeology
Polska Akademia Umiejętności[9]
Det ungarske vitenskapsakademiet
Secció Històrico-Arqueològica de l’Institut d’Estudis Catalans (1928–) (corresponding member of IEC)[10]
Medieval Academy of America (1927–) (Corresponding Fellow of the Medieval Academy of America)[11]
UtmerkelserStoroffiser av Æreslegionen (1937)
Kommandør av Leopoldsordenen
Broquette-Gonin-prisen i filosofi (1918)
Prix Gobert (1910)
Corresponding Fellow of the Medieval Academy of America (1927)[11]

Émile Mâle (født 2. juni 1862 i Commenty i Auvergne i Frankrike, død 6. oktober 1954 i klosteret Chaalis i Fontaine-Chaalis i Oise) var en fransk kunsthistoriker, en av de første til å studere fransk middelalderkunst av sakral art og hvordan den var influert av østeuropeisk ikonografi. Han var medlem av Académie française, og leder for Académie de France à Rome.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Mâle gikk på skole i École normale supérieure og fikk sin eksamen derfra i 1886. Han underviste retorikk i Saint-Étienne og deretter ved Universitetet i Toulouse. Han fikk sin doktorgrad i 1899. Etter å ha undervist et kurs om kristen kunsthistorie ved Sorbonne siden 1906, fikk han lærestolen i kunsthistorie der i 1912. Han etterfulgte Louis Duchesne som leder av Det franske institutt i Roma, 1923-1937. Blant Mâles mange bidrag til forståelsen av eldre kunst kan nevnes han utredninger om ikonografi og bruk av allegori i religiøs kunst.[12]

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Quomodo Sybillas recentiores artifices representaverint (1899)
  • L'Art religieux du XIIIe siècle en France (1899) - doctoral thesis. Translated into English as The Gothic Image: Religious Art in France of the Thirteenth Century from 3rd edition of 1910, 1913, Dent & Co., London, Dover Books US (omitting "The Gothic Image" from title, still in print), and other editions.
  • L'Art religieux de la fin du Moyen Âge en France (1908) also in English, Princeton 1986, Religious Art in France: The Late Middle Ages: A Study of Medieval Iconography and Its Sources (ISBN 0-691-09914-6)
  • L'Art allemand et l'art français du Moyen Âge (1917)
  • L'Art religieux au XIIe siècle en France (1922) also in English, Princeton 1978
  • Art et artistes du Moyen Âge (1927), also in English, Black Swan Books, 1986 Art and Artists of the Middle Ages (ISBN 0-933806-06-X)
  • L'Art religieux après le Concile de Trente, étude sur l'iconographie de la fin du XVIe, du XVIIe et du XVIIIe siècles en Italie, en France, en Espagne et en Flandre (1932)
  • Rome et ses vieilles églises (1942) trans. The Early Churches of Rome, Ernest Benn Ltd., London 1960.
  • Les Mosaïques chrétiennes primitives du IVe au VIIe siècle (1943)
  • L'Art religieux du XIIe au XVIIIe siècle (1945) and English translation: Religious Art from the Twelfth to the Eighteenth Century (ISBN 0-691-00347-5)
  • Jean Bourdichon: les Heures d'Anne de Bretagne à la Bibliothèque nationale (1946)
  • Les Grandes Heures de Rohan (1947)
  • Notre-Dame de Chartres (1948) also in English, Chartres, Harper & Row, 1983
  • La Fin du paganisme en Gaule et les plus anciennes basiliques chrétiennes (1950)
  • La Cathédrale d'Albi (1950)
  • Histoire de l'art (2 volumes, 1950, editor)
  • Les Saints Compagnons du Christ (1958, posthum publikasjon)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Émile MÂle, CTHS person-ID 111422, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 3400, besøkt 5. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 38380[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 444915, rkd.nl, besøkt 19. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ academie-francaise.fr, www.academie-francaise.fr, Académie française member ID emile-male, besøkt 8. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.aibl.fr[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ rcin.org.pl[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ apmembres2.iec.cat[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b www.medievalacademy.org, besøkt 28. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Mâle, Émile, Religious Art from the Twelfth to the Eighteenth Century, edited with new material by Mâle, The Noonday Press, New York, 1959

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gilberte Émile-Mâle, Émile Mâle. Souvenirs et correspondence de jeunesse, Nonette : Éditions CRÉER, 2002

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]