École Polytechnique Fédérale de Lausanne
| École polytechnique fédérale de Lausanne | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| |||
| Grunnlagt | 1969[1] | ||
| Type | Offentlig | ||
| Beliggenhet | Lausanne | ||
| Studenter | 12 576 (2022)[2] | ||
| Medlemskap | |||
| Nettsted | https://www.epfl.ch/ (fransk, engelsk) | ||
 1 = EPFL library École polytechnique fédérale de Lausanne 46°31′13″N 6°33′56″Ø | |||
École polytechnique fédérale de Lausanne (EPFL) er et universitet og forskningsinstitutt i Lausanne, Sveits[11], grunnlagt i 1969.[1] Det regnes som et av verdens ledende universiteter innen grunnleggende vitenskaper, ingeniørfag, informatikk og arkitektur.
Historie
[rediger | rediger kilde]Skolen ble grunnlagt i 1853 som en privat skole av Lois Rivier, utdannet ved École Centrale Paris, og John Gay, den gang professor og rektor ved Académie de Lausanne. I 1869 ble École spéciale de Lausanne det tekniske fakultetet ved Académie de Lausanne. Da sistnevnte ble reorganisert og fikk universitetsstatus i 1890, endret det tekniske fakultetet navn til École d'ingénieurs de l'Université de Lausanne. I 1946 ble det igjen omdøpt til École polytechnique de l'Université de Lausanne (EPUL).
I 1969 ble EPUL skilt ut fra resten av Universitetet i Lausanne og etablert som en føderal institusjon med sitt nåværende navn. EPFL, sammen med ETH Zürich og fire andre forskningsinstitutter, administreres av ETH Domain, underlagt det sveitsiske føderale departementet for økonomiske saker, utdanning og forskning, i motsetning til de fleste andre universiteter i landet, som styres av kantonene.
Etter at Patrick Aebischer ble utnevnt til president i 2000, begynte EPFL å utvikle seg innen livsvitenskap. I 2008 ble det sveitsiske instituttet for eksperimentell kreftforskning (ISREC) integrert i EPFL.[12]
Universitetets befolkning vokste fra 360 studenter i 1946 til 1 400 studenter og 55 professorer i 1969. I de to påfølgende tiårene økte dette tallet jevnt, og i 2012 hadde EPFL omtrent 14 000 personer på campus, hvorav cirka 9 300 var bachelor-, master- eller doktorgradsstudenter. De resterende 4 700 inkluderte administrativt personale, forskere, teknisk personale, professorer og entreprenører i Science Park. Mer enn 125 nasjoner er representert på campus, med en andel på 48 % utenlandske studenter.[13] Universitetets offisielle språk er fransk og engelsk.
Opptak og undervisning
[rediger | rediger kilde]
Som alle offentlige universiteter i Sveits, er EPFL forpliktet til å ta opp alle sveitsiske statsborgere med vitnemål fra sveitsiske videregående skoler. Utenlandske studenter må ha en sluttkarakter på minst 80 % av maksimal poengsum i det sveitsiske skolesystemet.
Den reelle seleksjonen skjer i løpet av det første studieåret, kalt propedeutisk syklus, som avsluttes med en obligatorisk blokkeksamen som dekker alle kursene fra det første året. Hvis den vektede gjennomsnittskarakteren ikke er tilstrekkelig, må studenten gjenta hele det første studieåret for å kunne fortsette til det andre året. I 2013 var andelen som ikke bestod det første året nær 50 %, og mange av disse valgte å avbryte studiene.[14] Feilraten i den propedeutiske syklusen er høyest i fakultetene for matematikk, fysikk og elektroteknikk, hvor bare 30–40 % av studentene består testen.
Siden de fleste kursene undervises på fransk, må utenlandske studenter fremlegge et CEFR-sertifikat på minst nivå B2, selv om nivå C1 anbefales.
Som ved alle sveitsiske universiteter er studieåret delt inn i to semestre. I 2013 fullførte bare 58 % bachelor- og masterstudiene innen normert tid.[14] I det tredje studieåret tilbyr EPFL muligheten for utvekslingsprogrammer med utenlandske universiteter, spesielt ett år ved Carnegie Mellon University innen naturvitenskap og ingeniørfag, eller deltakelse i et program innen luftfarts- og romfartsteknikk ved det franske Institut Supérieur de l'Aéronautique et de l'Espace. Det siste semesteret er viet til utarbeidelsen av en avhandling.
Kjente personer
[rediger | rediger kilde]- Georges de Mestral (1907–1990), oppfinner av borrelåsen
- Julius Natterer (1938-2021), Professor og ingeniør i trekonstruksjon
- Claude Nicollier (* 1944), astronaut og professor
- Michael Grätzel (* 1944), professor, oppfinner av Grätzel-cellen, en referanse innen solenergi
- Daniel Borel (* 1950), industrigründer, grunnlegger av Logitech
- Martin Vetterli (* 1957), elektroingeniør, professor og president
- Jean-Luc Sandoz (*1960), Professor og ingeniør i trekonstruksjon
- Joël Mesot (* 1964), fysiker, professor og president ved Eidgenössische Technische Hochschule Zürich
- Raphael Zuber (* 1973), arkitekt og gjesteprofessor i arkitektur
- Anna Kiesenhofer (* 1991), matematiker og syklist
Campus
[rediger | rediger kilde]
École d'ingénieurs de l'Université de Lausanne, som EPFL stammer fra, lå tidligere i sentrum av Lausanne. I 1974, fem år etter at EPFL ble skilt ut fra universitetet for å bli en føderal institusjon, startet byggingen av en ny campus i Dorigny ved Écublens, en forstad sørvest for Lausanne ved bredden av Genfersjøen. De første bygningene ble innviet i 1978.
Siden den gang har EPFL-campus vært gjenstand for eiendomsinvesteringer på totalt 462 millioner sveitsiske franc, hvorav en første fase ble fullført i 1984 og en andre fase seks år senere. I 1991 ble EPFL Innovation Park grunnlagt, opprinnelig kalt Science Park og Innovation Square.[15] Nord for campus ble bygget for mikroteknologi integrert mellom 1995 I 1998 ble bygningen reist, og den sto ferdig i 2000. I 2002 flyttet også arkitekturavdelingen til campusen i Écublens, slik at alle EPFLs avdelinger ble samlet på ett sted. Til slutt, i februar 2010, sto Rolex Learning Center ferdig – et bygg med arbeidsarealer, fritidssoner og tjenester – plassert i sentrum av campusen. I mars 2014 ble konferansesenteret SwissTech Convention Center åpnet for publikum.
- EPFL Innovation Park
EPFL Innovation Park
EPFL Innovation Park er EPFLs bedriftsinkubator, rettet mot oppstartsselskaper grunnlagt av studenter. Siden 1997 har det i gjennomsnitt blitt opprettet tolv oppstartsselskaper hvert år, startet av EPFL-studenter og -forskere. I 2013 mottok disse selskapene totalt 105 millioner sveitsiske franc i støtte.[16]
- SwissTech Convention Center
Swiss convention
Bygningen ble tegnet av arkitektkontoret Richter Dahl Rocha & Associés fra Lausanne og finansiert av to eiendomsfond under Credit Suisse med et budsjett på 120 millioner sveitsiske franc. Credit Suisse eier bygningen og mottar en årlig leiebetaling på seks millioner franc fra EPFL.[17] Dette offentlig-private partnerskapet ble kritisert av det føderale revisjonskontoret, som mente at «vilkårene er ugunstige for EPFL og gunstige for investoren».[18]
Romande Énergie bygget vestfasaden på bygget med fargefølsomme solceller – såkalte «Grätzelceller» – oppkalt etter Michael Grätzel, professor i fysisk kjemi ved EPFL og oppfinneren av teknologien.[19]
- Området Écublens
Sammen med Universitetet i Lausanne, som også ligger i Écublens, utgjør EPFL en stor campus med omtrent 20 000 studenter ved bredden av Genfersjøen. Campusen betjenes av metrolinje 1 og har et sykkeldelingssystem.[20] Siden 2012 har hele EPFL blitt drevet av vannkraft, og den var den første campusen som mottok International Sustainable Campus Excellence Award fra International Sustainable Campus Network.[21]
Nesten alle EPFLs bygninger ligger på hovedcampusen, men det finnes også flere satellitter: Microcity i Neuchâtel, EPFL Valais i Sion, Campus Biotech i Genève (som inkluderer Wyss-senteret for bio- og nevroingeniørkunst), og Smart Living Lab i Fribourg.
I løpet av det første tiåret av det 21. århundre åpnet EPFL sitt første utenlandskontor: EPFL Middle East, et forskningssenter i Emiratet Ras al-Khaimah i De forente arabiske emirater.[22]
Skolen
[rediger | rediger kilde]EPFL har over 13 000 mennesker på campusen, inkludert omtrent 9000 studenter, 280 professorer, 1300 assistenter og forskere samt gründere i skolens vitenskapspark. [1] Det er representert 107 nasjonaliteter, og over 50 % av lærerstaben er internasjonal.
Følgende seks fakulteter utgjør skolen:
Enac: Environnement naturel, architectural et construit (arkitektur, byggteknikk og miljøvitenskap og -teknikk)
I&C: Informatique et communications (informatikk og kommunikasjonssystemer)
SB: Sciences de base (fysikk, kjemi og matematikk)
SV: Sciences de la vie (livsvitenskap)
STI: Sciences et techniques de l'ingénieur (mekanikk, elektroteknikk, materialteknologi og mikroteknikk)
CdH: Collège des humanités
CdM: Collège du management
Forskning
[rediger | rediger kilde]EPFL fungerer som vitenskapelig rådgiver for Alinghi, båten som vant America's Cup i 2003 i New Zealand og i 2007 i Valencia.
Solar Impulse
[rediger | rediger kilde]EPFL har også utviklet Solar Impulse, et fly som drives utelukkende av solenergi. Prosjektet gjorde det mulig for Bertrand Piccard å fly jorden rundt uten mellomlanding. Reisen ble avsluttet i Abu Dhabi i De forente arabiske emirater den 26. juli 2016.[23]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Facts & figures». Arkivert fra originalen 6. mai 2015. Besøkt 10. mai 2025.
- ^ https://www.epfl.ch/about/facts/fr/statistiques-institutionnelles/statistiques-education/.
- ^ www.swissuniversities.ch, besøkt 21. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ web.archive.org, besøkt 23. november 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ iiif.io[Hentet fra Wikidata]
- ^ eua.eu, besøkt 16. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ web.archive.org, besøkt 31. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Our Members / Tier 1», besøkt november 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ web.archive.org, besøkt 20. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ ORCID, ORCID members/001G000001UvrlHIAR-ecole-polytechnique-federale-de-lausanne-epfl[Hentet fra Wikidata]
- ^ École polytechnique fédérale de Lausanne orientamento.ch
- ^ «Arkivert kopi». http://www.flammaedu.com. Arkivert fra originalen 11. mars 2016. Besøkt 10. mai 2025. Ekstern lenke i
|publikasjon=(hjelp) - ^ «Présentation EPFL».
- ^ a b «Failure statistics - SAE».
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. juni 2021. Besøkt 10. mai 2025.
- ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 28. mai 2016. Besøkt 10. mai 2025.
- ^ «L’EPFL recadrée par le Contrôle fédéral des finances».
- ^ «Le Contrôle fédéral des finances accable l’EPFL pour ses bâtiments spectaculaires». Arkivert fra originalen 30. august 2016. Besøkt 10. mai 2025.
- ^ «The SwissTech Convention Center, a lab for conferences of the future».
- ^ «Campus roule».
- ^ «Quarante ans de campus durable».
- ^ «About EPFL Middle East».
- ^ «Solar Impulse 2 ha ultimato il giro del mondo».
Se også
[rediger | rediger kilde]Annalisa Buffa, professor i numerisk modellering og simulering
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]panorama 360° Arkivert 26. mai 2005 hos Wayback Machine. Arkivert 2005-05-26 hos Wayback Machine (360°-visning fra taket på I&C-bygningen)
Balélec (det største endagsfestivalen i Sveits, som finner sted på EPFLs campus)