Årsaker til nedetid i mobilnettet i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Årsaker til nedetid i mobilnettet i Norge kan være de samme som årsaker til nedetid i mobilnett andre steder i verden. Som årsak har det ikke kommet fram at at spesielle kulturtrekk kan ligge til grunn. Denne artikkelen fokuserer på enkeltepisoder i Norge ut fra en teknisk vinkling.

Jo høyere tjenestekvalitet på mobilnettet, desto kortere nedetid vil mobilnettet ha.

Historisk finnes det flere eksempler på at telefoni- og telekommunikasjonensnettverk kan falle ut. Forventningene til at slike nettverk ikke skal kunne falle ut kan likevel være urealistiske.[1]

Et eksempel fra USA i 1990, da AT&Ts fjerntelefoninettverk gikk ned på grunn av programvareoppdatering i telefonsentralene. Det oppsto en feil som førte til at programvaren ikke klarte å håndtere alle telefonsamtalene. Etter det tok sentralen i bruk et nødprogram: sentralen sendte «SOS»-meldinger til alle nabosentraler og ba om overtakelse av telefonforbindelser. Nabosentralene tok imot disse forbindelser, men klarte heller ikke å behandle disse. Som resultat kom det en voksende bølge av «SOS»-meldinger som oversvømte kjernenettet til AT&T og som ødela telefonitjenesten fullstendig. Dette pågikk i ukevis, helt til feilen i programvaren ble funnet og fjernet fra alle telefonsentralene. Det var altså bølger av interne servicemeldinger som slo ut AT&Ts nettverk.[1]

Man vil derfor oppleve at nettet går ned, for kortere eller lengre tid.[2]

Telenor, juni 2011[rediger | rediger kilde]

En aktuell hendelse er nedetid i Telenors nett i juni 2011.[2] Telenor ser ut til å ha uttalt seg i spredte intervjuer om hendelsen.

Telenor Norge-sjef Ragnar Kårhus opplyser at den såkalte signaleringstrafikken i nettet har vært høy. Signalering omfatter blant annet data som mobiltelefonen sender for å fortelle hvor den er, for å koble opp samtaler eller for å se etter nye SMS meldinger.[3]

Feilen i Telenors nett rammet taletrafikken. Siden SMS går i signaleringskanalen til talen, ble også den rammet. Men datatrafikken fungerte. Det gjorde at IP telefoni slik som Skype også fungerte.[4]

I en rapport skriver Post- og teletilsynet at i hele denne perioden fungerte Telenors 3G-nett. Dette reduserte brukernes opplevelse av problemene.[5]

Post- og teletilsynet skriver videre at Telenor på det nåværende tidspunkt ikke har identifisert de underliggende årsaker til feilene i signaleringsnettet som oppsto 10. juni og 17. juni 2011.[5]

I et møte med pressen hevder Telenor at veksten i bruk av smarttelefoner har medført mer signalering enn før. Applikasjoner i telefoner som kjører Android operativsystem kjører ofte i bakgrunn og «poller» (sender spørringer) mot nettverket, mens «app'er» i iPhone i større grad er underlagt iOS operativsystemets kontroll. Telenor hevder at Android-telefoner bruker tre ganger så mye signaleringskapasitet som iPhone.[6]

I en pressemelding i juli 2011 hevder Telenor at de har funnet rotårsaken til problemet. «Analyser vi har gjennomført sammen med vår underleverandør Ericsson, har identifisert en konkret feil i programvaren som er installert i sentralene for mobil tale. Denne feilen er nå i ferd med å rettes. I tillegg viser analysene at enkelte endringer i design og dimensjonering vil bidra både til å redusere signaleringstrafikken, samt forbedre nettets evne til å håndtere slike store topper i signaleringstrafikk som vi opplevde 10. juni, sier Kårhus.»[7]

Fra samme pressemelding: «Problemene i mobilnettet i juni ble utløst av to ulike hendelser som forårsaket en økning i signaleringstrafikken. Hendelsene var henholdsvis en omstart av en server for mobilt bredbånd etter en feilsituasjon den 10. juni og brudd i et samband i transportnettet den 17. juni.»[7]

Det opplyses ikke konkret om hvilken type programmeringsfeil som er funnet i sentralene.

Stormen «Dagmar», 25-26 desember 2011[rediger | rediger kilde]

Denne stormen ble av Meteorologisk institutt klassifisert som «ekstremvær».[8]

Post- og teletilsynet sier i en pressemelding at TeliaSonera Norge (NetCom) og Telenor hadde utfall av henholdsvis 346 og 382 basestasjoner. Videre opplyses at «Situasjonen er i dag fortsatt slik at utfallene av elektronisk kommunikasjon hovedsakelig er forårsaket av bortfall av kraft, og reservestrøm, på telefonsentraler og basestasjoner i aksessnettet. Det meldes om at situasjonen fortsatt er ustabil i den forstand at basestasjoner langs vestlandskysten funksjoner tidvis ettersom strømforsyningen er ustabil.» (Sic)[9]

Telenor opplyser at «basestasjoner er utstyrt med nødutstyr som batterier og aggregater som går på diesel. De store stasjonene har kapasitet til å gå «i et par dager» etter et strømbrudd, mens de små bare holder i noen timer».[10]

Sårbarhetsanalyse (januar 2012)[rediger | rediger kilde]

Post- og teletilsynet skriver i en rapport i januar 2012 («Sårbarhetsanalyse av mobilnettene i Norge»)[11] at følgende årsaker er mest kritiske:

  • Brudd i sentrale sambandsfremføringer
  • Begrenset robusthet i IP-baserte infrastrukturer
  • Utfall av sentrale kritiske nettelementer
  • Generelle svakheter/feil i nettene kombinert med høyt aktivitetsnivå i oppgradering og utvikling av tjenester
  • Uoversiktlige organisasjoner og mangelfulle arbeidsprosesser
  • Defekter og feil i maskinvare og programvare
  • Begrenset egenkompetanse og kapasitet hos tilbyderne og stor avhengighet av underleverandører Svakheter i regimene for fysisk og logisk tilgang til anlegg og systemer
  • Trusler fra eksterne grensesnitt og smarttelefoner

I forhold til at nettene «alltid» holdes oppe, hevdes det i sammendraget at «netteierne ikke i samme grad har hatt beredskap like høyt på agendaen. Både mangler i planverk og tilsynelatende for sterk avhengighet av underleverandører, gjør at vi nå pålegger selskapene å sikre nettene sine bedre».[12]

I samme notat nevnes at «for ekstra viktige basestasjoner, foreslår PT å pålegge operatørene å sikre at stasjonene kan være i drift i tre døgn uten ekstern strøm».[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Mobilnett-kollapsen: Vi må leve med risikoen», Lothar Fritsch, Anders Moen-Hagalisletto, forskere på Norsk Regnesentral. Tirsdag 21. juni 2011, se http://www.forskning.no/artikler/2011/juni/291877 Arkivert 7. august 2011 hos Wayback Machine.
  2. ^ a b Liste over nedetid i mobilnettet i Norge
  3. ^ «- Merkelig forklaring på Telenor-problemene», Dagens It / NTB, 18. juni 2011, se http://www.dagensit.no/article2164696.ece Arkivert 21. juni 2011 hos Wayback Machine.
  4. ^ «Hvordan kommunisere når talenettet går ned?», Teknisk Ukeblad 2211, side 19 (papir). Teleanalytiker Tore Aarønæs i intervju med Odd Richard Valmot
  5. ^ a b «Hendelsesrapport om utfall i Telenors mobilnett 17. juni 2011», Post- og teletilsynet (22. juni 2011), se http://www.npt.no/ikbViewer/Content/129602/PT-rapport%20Telenor%20utfall%20i%20mobilnettene%20%20%20.pdf[død lenke]
  6. ^ «- Svitsjen låste seg fullstendig», digi.no (Marius Jørgenrud) torsdag 23. juni, fra pressekonferanse med teknologidirektør Rolv-Erik Spilling og dekningsdirektør Bjørn Amundsen fra Telenor, se http://www.digi.no/872485/svitsjen-laaste-seg-fullstendig Arkivert 26. juni 2011 hos Wayback Machine.
  7. ^ a b «Feil i mobilnettet identifisert og retting iverksatt», fra Telenor til Telenors pressekontakter (19. juli 2011), og pressemøte hos Telenor Fornebu samme dag
  8. ^ Ekstremværet Dagmar - fase D, se http://met.no/Ekstremværet+Dagmar+-+fase+D.b7C_w7DYZu.ips[død lenke]
  9. ^ «STATUSRAPPORT TIL SAMFERDSELSDEPARTEMENTET», Post- og teletilsynet (27. des. 2011), se http://www.npt.no/ikbViewer/Content/134369/PTs%20rapport%20til%20SD%20om%20følgende%20av%20ekstremværet%20Dagmar%2027%20desember%202011.pdf[død lenke]
  10. ^ «Mobilnettet kan være nede i opptil en uke» (Pressetalsmann Atle Lessum i Telenor til Dagbladet 27. desember 2011 Geir Barstein), se «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. august 2016. Besøkt 27. desember 2011. 
  11. ^ «Sårbarhetsanalyse av mobilnettene i Norge», PT-rapport nr. 1 2012 http://www.npt.no/ikbViewer/Content/134779/Sårbarhetsanalyse%20av%20mobilnettene%20i%20Norge.pdf[død lenke]
  12. ^ a b «PT foreslår flere tiltak for å styrke mobilnettene», referet fra presentasjon av PT-direktør Torstein Olsen http://www.npt.no/portal/page/portal/PG_NPT_NO_NO/PAG_NPT_NO_HOME/PAG_UTSKRIFT?p_d_i=-121&p_d_c=&p_d_v=134793[død lenke]