Åros (Asker)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Åros (Buskerud)»)
Åros
Vervenstranda (Årosstranda)
LandNorges flagg Norge
FylkeAkershus
KommuneAsker
Postnummer3474 Åros
Areal1,79 km²
Befolkning2 086[1] (2019)
Bef.tetthet1 165,36 innb./km²
Kart
Åros
59°42′19″N 10°30′25″Ø

Åros er en bygd og et delområdeHurumlandet, i Asker kommune i Akershus fylke. Fram til 2020 tilhørte området tidligere Røyken kommune i Buskerud fylke. Åros ligger ved Åroselvas utløp i Indre Oslofjord, sør for grenda Båtstø og nord for tettstedet Sætre. I kjøreavstand ligger Åros 19 km sør for Asker sentrum, 23 km sørøst for Drammen sentrum og 40 km sør for Oslo sentrum. Fra og med 2021 regner Statistisk sentralbyrå Åros som del av tettstedet Sætre.[2]

Åros sentrum[rediger | rediger kilde]

Sentrum av Åros ligger på vestsiden av elva, om lag 400 meter opp fra utløpet. Her ligger Åros kirke fra 1903, og «Sentrumsgården» med dagligvare, kafe, lege, fysioterapeut, tannlege, frisør og noe kontorer. På østsiden 700 meter videre opp langs elva ligger den gamle fabrikkbygningen til den nedlagte ullvarefabrikken fra 1898, Åros samfunnshus og pinsemenigheten Salem Åros. I 2004 sto nye Frydenlund skole ferdig oppe ved Årosfjellet nord for sentrum, som erstattet den gamle barneskolen fra 1863.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Barneskolen i Åros, Frydenlund barneskole, ligger på toppen av Åros. Her ligger også Frydenlund barnehage. Spiren Barnehage ligger også i Åros, og drives av Salem Åros. Skolen er bygget i 2004, og tok over for gamle Frydenlund skole som ligger omtrent 1 km unna, etter å ha fungert som skole i Åros siden 1863. Elever som skal ta videre utdanning, ungdomsskole og videregående, må reise til Røyken (Midtbygda), Slemmestad eller Sætre. Man må dra til Drammen og Lier for spesielle studielinjer.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Fylkesvei 11 går gjennom Åros fra Krokodden til Åsveien bru i Sætre. Den var opprinnelig en del av riksvei 165 før Riksvei 23 ble tatt i bruk i 2001. Nærmeste jernbanestasjon ligger i Røyken sentrum, omtrent en mil unna, men det er bussforbindelser til Drammen, Oslo og Asker.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

  • Follestad industriområde/Røyken næringspark.
  • Bryggerhuset på Frøtvedt. Gårdsbutikk.
  • Industribygget ved Åroselva / Samfunnshuset huser mange bedrifter. Åros Billakkering, Mekonomen og Global Biloppretting holder til.
  • Åros Samfunnshus hvor det jevnlig er bingo. Huset er åpent for leie.
  • Søppelfyllingen F.F.F. Hage og Miljø og Franzefoss pukkverk ligger i industriområdet Follestad, ved europavei 134.

Steder i Åros[rediger | rediger kilde]

  • Dampen (Østre Åros brygge, tidligere båtforbindelse til Oslo) – brygga i Åros
  • Tivoliåsen (avledet fra Tiurliåsen eller "Tidligvåråsen")
  • Ørretfiske (NÅIFs fotballbane)
  • Sundby
  • Kjøiaveien
  • Ivers Vei
  • Åroskastet / Kaståsen
  • Årosmarka. Tidligere lysløype. Skånevann og Smemyrhytta. Ved enden av Smemyrveien ligger Bjørvann som ligger i både Røyken og Hurum. Sørenden av Bjørvann, der det finnes en demning, er lettest å nå fra Hurumsiden, med skogsbilvei fra Mørkvann. Smedmyrhytta ligger mellom Bjørvann og Skånevann. Nord i Årosmarka ligger Svartvann og Sætervannet, som fungerer som vannreservoar for området. Marka har i de siste årene blitt lettere tilgjengelig og kraftig utbygd av industriområdet på Follestad. Mellom Smedmyrhytta og Skånevann finnes det gamle bunkere som hjemmefronten brukte under krigen
  • Småstikkdalen (Norde Åros vei, opp ved renseanlegget)
  • Vervenstranda, også kalt Årosstranda
  • Beston og Skogsborg
  • Follestadkroken
  • Dalebråten bru langs Fylkesvei 11 Åroselva rett før Hotvedt meieri
  • Frydenlund. På toppen ved Kjøiaveien
  • Småbåthavnen Lagahølet ved Skogsborg
  • Speiderhytta Smedmyrhytta i Årosmarka, som også er åpen for allmenn bruk.
  • Badestrendene Vervenstranda, Skogsborg og Høvikvollen i Båtstø.

I fjorden utenfor Åros ligger øyene Hjelp, Gråøya, Killingholmen, Torvøya, Rauholmane og Lykken.

Lag og foreninger[rediger | rediger kilde]

  • Choriaaros
  • Frydenlund Skolekorps
  • Frydenlund Seniorkorps
  • Lille Åros Borettslag
  • Nærsnes og Åros Fiskeforening
  • Nærsnes og Åros Idrettsforening
  • Slemmestad og Omegn Turnforening
  • Åros Samfunnshuslag
  • Åros Samfunnshus Støtteforening
  • Årringen Amatørteater

Åros historie[rediger | rediger kilde]

Det som i dag er tettstedet Åros var opprinnelig ei grend ved Åroselva i det sørøstre hjørnet av Røyken. Ved utløpet av elva ligger Åros store på nordsida og Åros lille på sørsida av elveosen. Lenger oppe ligger gårdene Frøtvet og Follestad (og den nå forsvunne gården Skofterud) på sørsida av Åroselva, på hver sin side av bekken som renner inn i elva fra Sætervannet, Skånevannet og Svartvannet. På nordsida av elva ligger gårdene Sundby, Hov og Lingsom, og de nå forsvunne gårdene Ammerud og Reksom. Til Åros regnes også gården Beston, som ligger sør for Åroskastet, ved grensa mot Hurum.

Navnet Åros[rediger | rediger kilde]

Navnet Åros kommer av det norrøne navnet Áróss, som betyr «elveutløp».[3] Navnet har dermed samme opprinnelse som Aarhus.

Forhistorisk tid[rediger | rediger kilde]

Området rundt utløpet av Åroselva var bosatt allerede i eldre steinalder. Steinalderlokaliteter fra denne perioden er bla. registrert på Sundbyåsen, ved Margrethes ås på Frøtvet, og i området rundt Bestondammen. Lokalitetenes høyde over havet tyder på at de fleste stammer fra den såkalte Nøstvetkulturen (ca. 6300-4600 f.Kr.).

Det er også gjort en del funn av lokaliteter og gjenstander fra yngre steinalder i området. På Åros store og Sundby er det funnet to spissnakka rettegga steinøkser fra den eldste delen av perioden, tidligneolitikum (ca. 3900-3300 f.Kr.).[4] Fra den midtre delen av perioden, mellomneolitikum (ca. 3300-2350 f.Kr.) er det funnet ei jysk stridsøks av stein på Åros lille.[5] Enkle skafthulløkser av stein fra seinneolitikum (ca. 2350-1800 f.Kr.) er funnet på Åros store, Sundby og Lingsom.

Fra bronsealderen (ca. 1800-500 f.Kr.) er det kjent et funn fra Beston. Ved bortgraving av ei fylling ca. 200m vest for husene på Skogsborg ble det i 1929 funnet ei nakkebøyd steinøks fra denne tida og ei enkel skafthulløks av en forseggjort type like ved hverandre.[6] Disse øksene kan stamme fra et ødelagt gravfunn eller offerfunn. Det er også mulig at ei gravrøys på Gråøya kan stamme fra bronsealderen.

Det skal tidligere ha vært flere gravhauger fra jernalderen i Åros. Alle disse er i dag forsvunnet. På Åros lille ble det i 1917 funnet ei jernøks fra vikingtida.[7] Det finnes fortsatt ei jordblanda gravrøys på Sundby, på toppen av Frydenlundbakken, og to jordblanda gravrøyser på Hov. I nærheten av disse er det funnet spydspiss av jern fra den yngre delen av vikingtida (900-tallet eller 1000-tallet).[8]

Middelalderen[rediger | rediger kilde]

I middelalderen har Åros vært en av Røykens større gårder. Den var delt i to, i en østre og en vestre gård. Gården er første gang kjent nevnt i et brev datert 27. januar 1335 i Oslo, da Aslak Amundsson solgte Simon Nikulasson to øresbol jord i Sætre i Hurum, og stilte en tilsvarende part i gården Åros som sikkerhet for kjøpet.[9]

Laksefisket i Åroselva har vært av stor verdi for gården, og i Hovedøya klosters brevsamling fantes det flere brev datert 1375/1376 hvor det ble oppgitt at klosteret eide rettigheter til laksefisket her.[10] Det fantes også et annet, udatert brev om laksefisket i elva.[11] Samme sted fantes et brev datert 1432, som opplyste at klosteret hadde solgt en del av fiskerettighetene sine til Olavsklosteret i Tønsberg for 14 mark penger.[12] Biskop Eysteins jordebok fra 1396 opplyser at også Nonneseter kloster i Oslo eide 2 markebol og 1 øresbol jord i Åros.[13] I klosterets brevsamling fantes et brev datert 1439 som var et kravbrev på Åros vestre, sannsynligvis for å sikre seg fortsatte laksefiskerettigheter da gården skifta eier dette året.[14] Av et par andre brev framgår det at det hadde vært en rettstvist om laksefisket, der biskopen i Oslo dømte i Nonneseter klosters favør.[15]

Av et brev datert 18. desember 1435 framgår det at en mann ved navn Klaus Bunte da solgte en part på et halvt markebol jord i Åros til Harald Gardsson.[16] Haralds slekt ble siden sittende som storbønder på Åros i flere hundre år. Harald Gardsson må ha vært en vel ansett mann, og han ble valgt som utsending fra Røyken for å delta i kongevalget i Lödöse i 1442, der Kristoffer av Bayern ble valgt til norsk konge.[17]

Åros vestre var i 1439 eid av stormannen Torgils på Lahell i Lier. Etter å ha deltatt i Hallvard Gråtopps bondeopprør ble han idømt ei svær bot, og av to brev datert henholdsvis 17. april 1439 i Oslo og 30. april 1439 på Myre i Røyken framgår det at han da ble tvunget til å selge 1 markbol jord i gården til Herlaug Mattisson for å betale bota.[18]

Fra middelalderen til 1800-tallet[rediger | rediger kilde]

Eiere og brukere av Åros store:

  • Harald Gardsson. Gift med Marette Tordsdatter. Nevnt i dokumenter fra 1435 til 1442.
  • Torkel Haraldsson
  • Sigurd Torkelsson. Gift med Anne Andersdatter.
  • Knut Sigurdsson og Botilde Sigurdsdotter
  • Peder Knutsson (Ca. 1525-1613). Peder nevnes i dokumenter fra 1555 til 1613. Han lå i en langvarig rettstvist med adelsmannen Anders Huitfeldt om eiendomsretten til skogen i Sætremarken i Hurum.
  • Hans Pedersen (d. ca. 1658). Gift med Marte Bjørulsdatter Oppegård. Hans nevnes i dokumenter fra 1603 til 1658.
  • Asle Hansen (d. ca. 1660). Gift med Gunhild Clemetsdatter.
  • Gunhild Clemetsdatter (død etter 1693).
  • Erland Mogensen (Ca. 1644-1693). Erland var lensmann i Røyken fra 1676 til 1693. Nevnt på Åros fra 1669. Gift med Gunhild Clemetsdatter.
  • Frantz Jørgensen Fritz (f. 1653, d. 1704), gift 1678 med Regina Sebilla Olsdatter, gift ca. 1688 med Sidsel Aslesdatter (f. ca. 1660, d. 1705). Frantz var lensmann i Røyken fra 1693 til 1704.
  • Hans Frandsen Fritz (f. 1688, d. 1727), gift i 1706 med Eli Madsdatter Jaren (f. ca. 1690. d. 1747).
  • Hans Olsen Klemmetsrud (f. ca. 1700, d. 1749). Gift i 1728 med Eli Madsdatter.
  • Frantz Hansen Fritz (f. 1707, d. 1775). Gift i 1730 med Kirstine Heinsdatter Slottet.
  • Kirstine Heinsdatter
  • Nicolai Frantzen (f. 1746, d. 1805).
  • Frantz Christiansen (f. 1783, nevø av Nicolai Frantzen), Ellen Jørgine Frantzdatter (datter av Frantz Hansen) og Peder Hansen.
  • Mads Hansen og Christen Cristophersen (brukere i 1836).
  • Kristian Frantzen (bruker i 1865).
  • Jens Christiansen Verpen (bruker i 1886).

Av matrikkelutkastet fra 1723 framgår det at brukeren Hans Frandsen Fritz kunne høste 10 tønner havre, avle 30 lass høy, og fødde 2-3 hester, 10 kyr, 6 sauer og 6 geiter. Gården hadde én husmannsplass.

Steinhuset på Store Åros[rediger | rediger kilde]

På Åros store står det en gammel steinbygning, som man tidligere mente kunne være en kirkeruin eller en steinbygning fra middelalderen. Huset er imidlertid sannsynligvis oppført i 1696, ettersom ei steinhelle som tidligere har stått i murveggen har følgende innskrift: "Frygte Gud og ere Kongen - Frands Jørgensen Frits - Sidsel Aslesd Aaræs - Anno 1696". Husets opprinnelige funksjon er ukjent, men det har siden blitt brukt som bryggerhus.[19]

Perlefisket i Åroselva[rediger | rediger kilde]

I Åroselva fantes tidligere såkalte elveperlemuslinger (margaritafera margaritifera), som kan produsere vakre og verdifulle naturperler. Det foregikk sporadisk fiske etter slike perlemuslinger i elva allerede fra 1600-tallet av. I 1696 skal Thomas Adamsen Åsgård ha funnet 70 blanke og 100 mørke perler her, som ble beslaglagt av myndighetene fordi han ikke hadde tillatelse til å gå på perlefiske uten kongelig bevilgning.[20]

Sagbruk og kvernbruk[rediger | rediger kilde]

Åroselva har bestandig vært en pålitelig kraftkilde til sagbruk og kvernbruk. I 1614 var det sager både på Åros og Follestad, i 1624 også på Sundby. Staten strammet etterhvert inn på bøndenes sagbruksdrift, men Sundby og Åros fikk i henholdsvis 1664 og 1688 fortsatt kongelig bevilgning til å skjære 1400 bord hver årlig.[21] Matrikkelen fra 1723 opplyser også at begge disse gårdene hadde bekkekverner i Åroselva.[22]

At trelasteksporten fra Åros er av gammel dato vitner stedsnavnet Åroskastet om. Dette er navnet på det stupbratte fjellpartiet ved fjorden mellom Åros og Beston. Slike steder som har navn som er sammensatt med ordet «kast» har ofte vært steder hvor tømmer har blitt kasta ned på sjøen, for videre transport sjøveien.[23]

Skipsbyggeri[rediger | rediger kilde]

Fra rundt 1850-1880 ble det bygd flere skip på verft ved Vervenstranda/Årosstranda. Dette er navnet Verven et minne om.

Her er en oversikt over noen av de større skipene som ble bygget her:[24]

  • 1854: «Thor Hovland» (brigg på 214 tonn). Bygd av: Brødrene Johan, Hans og Christian Lingsom.
  • 1862: «Anna Kolbjørnsen» (brigg på 375 tonn). Bygd av: Brødrene Johan, Hans og Christian Lingsom og Gabriel Flater.
  • 1870: «Anskar» (skonnert på ca. 250 tonn). Bygd av: Gabriel Flater.
  • 1871: «Oskarsborg» (skonnert på ca. 250 tonn). Bygd av: Gabriel Flater.
  • 1873: «Vega» (bark på ca. 600 tonn). Bygd av: Gabriel Flater.
  • 1874: «Rector Steen» (bark på ca. 330 tonn). Bygd av: Gabriel Flater.
  • 1874: «Gabriel Flater», seinere omdøpt til «Modum» (bark på ca. 300 tonn). Bygd av: Gabriel Flater.
  • 1875: «Serrato» (bark på ca. 720 tonn). Bygd av: Gabriel Flater.
  • 1876: «Presis» (bark på ca. 330 tonn). Bygd av: Gabriel Flater.
  • 1878: «Sigdal» (bark på ca. 300 tonn). Bygd av: Gabriel Flater.

Røken Klædesfabrik[rediger | rediger kilde]

Røken Klædesfabrikk var en ullvarefabrikk som ble bygd ved en foss i Åroselva i 1898. Fabrikken ble kalt «Filletulten» på folkemunne, og sysselsatte rundt 50 personer. Åros Keramikk drev i de samme lokalene fra 1936 til 1950.

Kjente personer fra Åros[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 
  2. ^ «Tettsteders befolkning og areal, nye og utgåtte tettsteder». Statistisk sentralbyrå. Besøkt 29. oktober 2021. 
  3. ^ Rygh, Oluf (1909). Norske Gaardnavne, bd. V - Buskeruds Amt. Kristiania: Fabritius. s. 345. 
  4. ^ Kulturhistorisk museum: C.22666 Arkivert 29. oktober 2014 hos Wayback Machine. og C.10879 Arkivert 29. oktober 2014 hos Wayback Machine..
  5. ^ «Kulturhistorisk museum: C.10889.». Arkivert fra originalen 29. oktober 2014. Besøkt 29. oktober 2014. 
  6. ^ Kulturhistorisk museum: C.25370 Arkivert 28. oktober 2014 hos Wayback Machine..
  7. ^ Kulturhistorisk museum: C.20688.
  8. ^ Kulturhistorisk museum: C.24219.
  9. ^ Diplomatarium Norvegicum bd. III, nr. 180.
  10. ^ Regesta Norvegica bd. VII, nr. 594.
  11. ^ Akershusregisteret av 1622, nr. 1601 (Tank 1916:105).
  12. ^ Akershusregisteret av 1622, nr. 1616 (Tank 1916:106).
  13. ^ Biskop Eysteins jordebok (Huitfeldt 1880:299, 302).
  14. ^ Akershusregisteret av 1622, nr. 2274 (Tank 1916:142).
  15. ^ Akershusregisteret av 1622, nr. 1731-1733 (Tank 1916:113).
  16. ^ Diplomatarium Norvegicum bd. V, nr. 654.
  17. ^ Diplomatarium Norvegicum bd. III, nr. 771.
  18. ^ Diplomatarium Norvegicum bd. II, nr. 737 og bd. V, nr. 677.
  19. ^ kulturminnesok.no[død lenke]
  20. ^ Killingstad 1928:126.
  21. ^ Killingstad 1928:202-203.
  22. ^ Killingstad 1928:205.
  23. ^ Indrebø, Gustav (1929). Stadnamn fraa Oslofjorden. Oslo: I kommisjon hos Dybwad. s. 91, 222. ISBN 8299152208. 
  24. ^ Killingstad 1928:149.

Kilder[rediger | rediger kilde]