Åpen post (debattprogram)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Åpen post (1966)»)
Åpen post
Generell informasjon
SjangerDebattprogram, direktesendt tv-program
Prod.landNorge
Sendeår1966–1971
Lengde70–180 (per episode)
SpråkNorsk
Foran kamera
ProgramlederKjell Arnljot Wig
Per Øyvind Heradstveit
Sending
TV-kanalNRK
Eksterne lenker
IMDb

Åpen post er et norsk debattprogram som gikk på NRK Fjernsynet fra 1966 til 1971. Programmet ble ledet av Kjell Arnljot Wig og Per Øyvind Heradstveit. Programmet ble tidvis kontroversielt de årene det gikk, mye på grunn av debattformen og valg av tema.

Wig introduserte det aller første programmet slik: «Jeg skal ikke komme med noen programerklæring for denne nye programposten, for her kan alt skje.»

Om programposten og temavalg[rediger | rediger kilde]

Åpen post skulle fra første stund av være et aktualitetsprogram som skulle ta for seg mer ømtålige emner enn det som tidligere hadde vært vanlig i norsk TV. Det skulle også skape en mer prinsipiell debatt omkring TV som diskusjonsforum samt skrelle vekk alt snikksnakk. Deltakerne besto foruten Wig selv, av et panel som representerte «folket og den sunne fornuft», en «anklager» som fikk muligheten til å komme med sin kritikk, og representanter for den institusjonen kritikken var rettet mot.

I løpet av høsten og våren 1966–1967 ble blant annet søkelyset rettet mot tema som fiskestoppen – i relasjon til hungersnøden i mange land, abortlovgivningen, kirkens forhold til samtiden, samespørsmålet, krigen i Midtøsten, spesialskolene og krigsinvalideproblemet. Programmet ble regnet som å ha samfunnsmessig verdi ved at en rekke følsomme temaer ble tatt opp. Særlig gjaldt dette debatten omkring krigsinvalideproblemet, som gikk over flere sendinger. Både dette og debattene om spesialskolene, abortlovgivningen og kirkens forhold til samtiden virket sterkt engasjerende på TV-seerne. Man regnet med at NRK i snitt fikk rundt 1 000 henvendelser per telefon eller brev i forbindelse med hver sending.

8. mai 1968 ble bispeflertallets «bannbulle» rettet mot de fraskilte tatt opp i programmet. Bakgrunnen var et brev fra landets biskoper til prestene, etter bispemøtet i 1967, der de fraråder at prestene vier fraskilte så lenge den tidligere ektefellen er i live. Universitetsstipendiat Inge Lønning kritiserte bispebrevet og pekte i debattprogrammet på den bestemmelse fra 1937 som ble tatt inn i ekteskapsloven, om at en prest av samvittighetsgrunner selv kunne velge i dette spørsmål, og ikke behøvde å la seg presse av et diktat fra biskopene. Biskop Alex Johnson sa imidlertid at det var bedre å nekte alle enn noen få. For teolog og professor Carl Fredrik Wisløff var Jesu ord, «Det Gud har innstiftet skal menneskene ikke skille ad», avgjørende for at fraskilte ikke kunne vies. Det rådet en viss enighet om en revisjon av kirkens vigselsrett som den nest beste løsningen. Spørsmålet ble senere tatt opp i Stortinget.

Registrering av kommunister eller kommunistsympatisører ble tatt opp som tema 13. november 1968, der blant andre justisminister Elisabeth Schweigaard Selmer deltok. En vesentlig del av programmet var viet den såkalte Austad-saken. Denne refererte seg til at Finn Austad ved en lekkasje i 1950-årene hadde fått kjennskap til at han var oppført i overvåkingspolitiets arkiv som "K-symp" – kommunistsympatisør. I programmet ble det også tatt opp generelle spørsmål om arkivene i overvåkingstjenesten.

Kritikk[rediger | rediger kilde]

En av de mest omfattende kritikkene mot programmet gikk på påstander om at Åpen post fungerte som en «Folkedomstol». Dette prinsippspørsmålet ble tatt opp i avisenes lederspalter og på annen måte.

Denne kritikken ble særlig hard da filmskaperen og forfatteren Arne Skouen, i et av programmene bidrog til en het debatt om Norges spesialskoler, hvor postulater og beskyldninger ble fremsatt – uten at de ble dokumentert og uten at de som ble angrepet hadde anledning til å ta til motmæle. Regjeringsadvokaten omtalte programmet som ensidig, ubalansert og direkte urettferdig overfor dem kritikken rammet. Kritikerne mente at programmet fikk en karakter av et slags offentlig forhør – med programlederne i rollen som vanligvis aktor har i det norske rettssystemet.

I debatten som fulgte ble det blant annet pekt på at man var inne på en farlig vei, hvis man skulle opphøye et TV-program til en slags «folkedomstol». Wig og Heradstveit ble nødt til å finne seg i at søkelyset ble rettet mot det ansvar som programledelse i et massemedium med fjernsynets slagkraft representerer. Til sitt forsvar opplyste NRK at Åpen post var et eksperiment og at de skulle ta med seg lærdommen fra kritikken i programmets videre ferd på TV-skjermen.

9. januar 1969 skapte programmet nok en omgang med kritikk etter en sending om uteliggernes problemer. Før debatten i studio fikk man se et intervju med to uteliggere «Jostein» og «Kalle» i Oslo. De fortalte at de frøs, og publikums reaksjon var spontan – folk strømmet til med kaffe og klær til de to stakkarne. Det falt derimot mange krasse ord da det noen dager etter kom frem forskjellige ting om de to uteliggerne. Den ene ble gjenkjent for politiet i forbindelse med en rekke «fylleran» og fikk flere ukers fengselsstraff, i tillegg til de 19 år han allerede hadde sittet inne. Den andre av uteliggerne «Jostein», viste seg å ikke være uteligger i det hele tatt. Han ble to måneder før innslaget flyttet inn på Oslo Indremisjons gamlehjem og var i de beste hender.

Kritikk av programlederne[rediger | rediger kilde]

Av programlederne var det særlig Kjell Arnljot Wig som ble kritisert, både av deler av pressen og i diverse leserinnlegg. På det verste var han Norges mest utskjelte programleder. «Wig er utvilsomt begavet, men så begavet er han ikke at han kan tillate seg hva som helst på et offentlig kommunikasjonsnett som TV-en er», skrev en leser til Dagbladet i 1967. Arbeiderbladet skrev i 1970 følgende: «Han kan åpenbart ikke dresseres til å vise vanlig høflighet – eller til å la saken spille hovedrollen. I flere år har han i virkeligheten bare laget ett eneste program i forskjellige varianter, og det er et program om Kjell Arnljot Wig». Dagblad-leser (rundt 1970): «På vegne av mange TV-seere henstiller jeg til programledelsen i NRK om å frata Kjell Arnljot Wig hans funksjoner i Åpen post inntil han har lært seg allmenn høflighet.» Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine..

Klimaks ble nådd i mai i 1971, da Wig kom tilbake med en ny runde Åpen post og lanserte den slik: «Jeg tror vi kommer til å reise en storm i kveld ...» og stilte følgende temaspørsmål i debatten: «Er Stortinget i ferd med å bli en parodi på seg selv?». Denne sendingen skulle bli slutten for Åpen post, og beslutningen ble stort oppslått i Dagbladet: «NRK-sjefen Hans Jacob Ustvedt har nedlagt veto mot at programmet skal fortsette under Kjell Arnljot Wigs ledelse. Beslutningen er tatt etter at han i går så skandaleprogrammet fra torsdag, som er blitt skarpt kritisert i en samlet Oslo-presse.» [1] Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine..

Forbudet gjaldt imidlertid ikke andre programmer, og Wig kom tilbake allerede i 1972, først med programposten «Kanal X» og i 1973 med «Ditt Vitne» hvorpå Dagbladet skrev «Kjell Arnljot Wig klarte det igjen: «Ditt vitne» – et litterært sirkus av laveste klasse.» [2] Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.

Kritikken mot Heradstveit gikk på hans meget direkte tale, og ikke alltid like objektive framstilling av sakene. Kringkastingssjefene Hans Jacob Ustvedt og Torolf Elster måtte stadig ut i avisene og redegjøre for NRKs redaksjonelle linje etter Heradstveits opptreden på skjermen. Heradstveits programlederstil ble besvart med hatbrev, avskyartikler i avisene og programboikott fra politikere. I 1968 sa han til sitt forsvar i Dagbladet at disse «reaksjonene forteller at store deler av det norske folk ikke er modne for denne form for journalistikk som skreller vekk alt snikksnakk». [3][død lenke].

Annet[rediger | rediger kilde]

Humorprogrammet med samme navn, Åpen post, som gikk på NRK1 fra 1998 til 2002, harselerte løst med konseptet til Åpen post.[1]

Som kuriositet kan en nevne at både programledere og inviterte debattanter ofte røykte åpenlyst under sending. Dette var mer vanlig på den tiden.[1]

Åpen post ble parodiert av Trond Kirkvaag med flere under tittelen Åpen ost.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b NRK. «NRK.no - Bård og Harald». www.nrk.no. Besøkt 18. juli 2016. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Hvem hva hvor 1968, 69 & 70

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]