Hopp til innhold

Åmunde Gyrdsson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Åmunde Gyrdsson, eller Amund Gyrdsson (død ca. 1150), var en norsk høvding og lendmann i borgerkrigstiden i Norge. Åmunde var fosterfar for kong Inge Haraldsson Krokrygg. Inge ble konge bare to år gammel, og mens han ennå var barn, var Åmunde hans formynder, samt en av lederne for barnekongens hird.

Leder for Inge Haraldssons hird

[rediger | rediger kilde]

Åmunde Gyrdsson var fra Ranrike (Båhuslen), og her hadde han til oppfostring Inge Haraldsson, en av sønnene til kong Harald Gille. Etter Haralds død i 1136 fikk Åmunde, sammen med Inges mor Ingerid Ragnvaldsdatter og lendmannen Tjostolv Ålesson, kåret den to år gamle Inge til konge på borgartinget. Inges to år eldre bror Sigurd ble på sin side kåret til konge over trønderne.[1] Åmunde og Tjostolv ble nå kong Inges fremste menn.

Da Inges kongedømme ble truet av hans fetter, den avsatte kongen Magnus Blinde, var Åmunde og Tjostolv parate til å forsvare det, blant annet i slaget ved Krokaskogen i 1137, da Magnus samarbeidet med den svenske jarlen Karl Sunesson. Åmunde og resten av Inges menn greide imidlertid å slå Karl og mennene hans.[2]

Da tronpretendenten Sigurd Slembe, i samarbeid med Magnus Blinde, angrep Inges og broren Sigurds menn i slaget ved Holmengrå, var Åmunde blant dem som fikk fanget Sigurd Slembe etter slaget. I dette slaget ble Magnus Blinde drept, og Sigurd Slembe ble henrettet etter at han ble fanget av Åmunde og resten av kongene Inges og Sigurds menn.[3]

Åmunde døde en gang i løpet av Inges barndom, og etter hans død, overtok Gregorius Dagsson og Erling Skakke som Inges fremste menn.[4] Åmunde hadde en sønn, Gyrd, som ble en del av Inges hær.[5] Gyrd ble gift med Gregorius Dagssons søster Gyrid, og ble senere drept av kong Håkon Herdebrei, Inges nevø og rival.[6]

Åmunde var trolig etterkommer av Lov-Besse, en vikværing som er kjent som mannen bak deler av Borgartingsloven. Lov-Besse skal ha vært far til Gyrd, Åmundes far.[7][8]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Helle (1974): 43-44
  2. ^ Haraldssønnenes saga, kap. 2
  3. ^ Haraldssønnenes saga, kap. 11
  4. ^ Haraldssønnenes saga, kap. 21
  5. ^ Håkon Herdebreis saga, kap. 2
  6. ^ Håkon Herdebreis saga, kap. 4
  7. ^ Snorre: Haraldssønnenes saga, kap. 1
  8. ^ Norseng (2005): 31-32

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Fagerskinna, oversatt av Edvard Eikill. Saga Bok, Stavanger 2007
  • Helle, Knut: Norge blir en stat. 1130-1319. Universitetsforlaget, Oslo 1974
  • Norseng, Per G. Østfolds historie. Bind 2. I Borgarsysle. Østfold Fylkeskommune, Sarpsborg 2005
  • Snorre: Haraldssønnenes saga, Håkon Herdebreis saga. I: Norges Kongesagaer, oversatt av Anne Holtsmark. Gyldendal, Oslo 1979
Autoritetsdata